Kort om Hurdalplattformen
13. oktober 2021
Norske Skog låner 265 millioner euro til emballasjeprosjekter
14. oktober 2021

Hurdalplattformen – Sterk tro på skogbruket

Hurdalplattformen gir tydelige signaler om satsing på verdiskaping, høy distriktsprofil, men også bevissthet på klima og miljø. For skogbruket som er en utpreget distriktsnæring med tilstedeværelse i de fleste av landets kommuner og ofte i ellers næringssvake områder er dette god musikk.

 

Mange av de foreslåtte tiltakene er rettet mot hele verdikjeden skog; fra planting til forbruk av ferdige produkter. Virkemidlene utgjør en balansert helhet langs hele verdikjeden. Men vi vet at statsbudsjettene i kjølvannet av koronapandemien må strammes inn, så det gjenstår å se om Regjeringen Støre evner å sette handling bak de fine ordene.

 

På en del områder bærer politikken preg av at vi skal gå «baklengs inn i fuglekassa» og det er utallige forslag som har som mål å reversere forrige regjerings reformer og moderniseringer. Oppløsning av vedtatte fylkessammenslåinger er et tydelig eksempel, og det er også eiendomspolitikken for landbruket med sitt forslag om gjeninnføring av priskontroll ved salg av skog; mer eller mindre forbud mot AS og stans av salg av Statskogs eiendommer. Vi skal ikke trille terning på budsjettet, men mye av innholdet er helt i NORSKOGs ånd, samtidig som andre deler er et stort tilbakeskritt.

 

NORSKOG ønsker aktiv forvaltning og bruk av skogens ressurser innenfor en bærekraftig ramme. Vi mener at de fleste miljøhensyn må tas innen ordinær drift av arealene og ikke gjennom vern. Noe må likevel vernes, men da må arealene velges slik at de i minst mulig grad rammer skogbrukets virkesproduksjon. Vi har også argumentert for at ulvebestanden må forvaltes i tråd med Stortingets vedtak, og når bestanden når målet så skal overskytende tas ut. Alt dette og mer til finner vi gjenspeilet i plattformen.

 

I teksten under har vi kommentert de delene av regjeringsplattformen som er mest relevante for skogbruket.

 

Skogproduksjon

 

Regjeringen vil:

  • Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2- opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.
  • Etablere eit program for godt klimaskogbruk i samarbeid mellom staten, skognæringa og andre berørte næringar.

 

NORSKOG mener:

Tilveksten i norske skoger er nå for nedadgående. Over lang tid har ungskogpleien ligget lavere enn behovet slik at det er akkumulert et behov for et krafttak. NORSKOG mener derfor det er et godt signal at regjeringen vil prioritere skogkultur for å sikre den langsiktige karbonbindingen i skog. Det er også et godt tegn at regjeringen poengterer at et program for klimaskogbruk skal inkludere skognæringen og andre berørte næringer. Dette sikrer et program som med god faglig forankring, og med bred aksept.

 

Uten at vi her skal gå inn i debatten om eiendomsstruktur, vil vi påpeke at det er dokumentert en sammenheng mellom eiendomsstørrelse og investeringer. Store eiendommer drives gjennomgående mer aktivt med høyere investeringer per dekar enn mindre eiendommer. Det betyr ikke at det ikke er mange mindre eiendommer som drives eksemplarisk. Se for øvrig kommentarer til eiendomspolitikken senere i teksten.

 

Vern

 

Regjeringen vil:

  • Sørge for at skog som vernes på privateid grunn, skal være frivillig vern.
  • Gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og skognæringa sine moglegheiter til å bidra i det grøne skiftet.
  • Styrke det frivillige skogvernet, gjennom en mer treffsikker ordning for frivillig vern og økt drift av den produktive skogen.
  • Styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, blant annet gjennom krav til minstevannføring og sørge for at restaurering av natur og artsmangfold langs vassdrag sikres.
  • Øke fokuset i arealplanleggingen på naturområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

 

NORSKOG mener:

NORSKOG er godt fornøyd med at prinsippet om at vernet skal gi minst mulig konsekvens for avvirkningen videreføres på linje med prinsippet KrF fikk nedfelt i Regjeringen Solbergs plattform. Hurdalplattformen går lengre og sier tydelig at i områder hvor vern er aktuelt, verneprosessene foregå slik at lokaldemokratiet og grunneierne får økt innflytelse. Skog som vernes på privateid grunn skal være frivillig vern. Vi liker denne presiseringen hvor regjeringen avskjærer muligheten for tvangsvern av skog på privat grunn. Kjenner vi miljøbyråkratiet rett må vi nok passe på at skogarealer ikke «tilfeldigvis» omfattes av andre verneformer enn barskogvern slik som f.eks. vern av myr.

 

Regjeringen Støre sier også at de vil styrke det frivillige skogvernet gjennom «en mer treffsikker ordning for frivillig vern og økt drift av den produktive skogen.» Det er litt uklart hva de her mener med «styrke,» men vi håper, og vil argumentere for, at det betyr mer ressurser til å gjennomføre vernet raskere. I dag er det en kø av verneområder hvor skogeier må vente alt for lenge på oppgjør for et verneareal man er enige om. Køen skyldes dels manglende personellressurser på statens side og manglende ressurser for å gjøre opp med grunneier.

 

Plattformen sier også at tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres. Dette skal skje etter naturvitenskapelige kriterier. Vern skal konsekvensutredes før vedtak om vern, og forskrifter skal fastsettes samtidig eller umiddelbart etter vernevedtaket.

 

For NORSKOG blir det viktig å følge opp at konsekvensutredninger også skal omfatte konsekvenser for skogproduksjon, tilgang til råvarer for lokal industri og konsekvens for lokalsamfunn på lik linje med konsekvens for miljøverdier. 

 

Klima

 

Regjeringen vil:

  • Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
  • Bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
  • Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet øke karbonlagringen i for eksempel matjord, tareskog og skog.
  • Invitere partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Etablere eit program for godt klimaskogbruk i samarbeid mellom staten, skognæringa og andre berørte næringar.
  • Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.
  • Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.

 

NORSKOG mener:

Hurdalsplattformen er tydelig på at klimakampen er viktig og ønsker å ta aktiv styring i klima-arbeidet gjennom internasjonalt samarbeid og naturbaserte løsninger. Norsk skog tar opp rundt halvparten av Norges karbonutslipp, og dette har Regjeringen Støre forstått. Det virker som om de vil bruke skogen som en sentral del av Norges klimapolitikk. For å få til dette er det viktig at skogbruket blir prioritert også i deres statsbudsjett for 2022, slik at skogbruket har mulighet til å gjøre nødvendige skogkulturtiltak for å sikre god og langsiktig karbonbinding.

 

Den nye regjeringen ønsker å fortsette klimasamarbeidet med EU. EU har den siste tiden gitt tydelige signaler om at de ikke lengre ønsker at skogforvaltning skal styres nasjonalt. Det er derfor meget viktig at regjeringen ikke gir slipp på den nasjonale råderetten over egne naturresurser ved fremtidig samarbeid. Mer om dette senere.

 

Rovdyr

 

Regjeringen vil: 

  • Sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.
  • Innrette praktiseringen av rovviltforliket slik at kvoter på lisensfelling tas ut i samsvar med vedtak, og at beiteprioriterte områder blir respektert ved at skadegjørere blir felt uten ugrunnet opphold. Det skal ikke etableres forvaltningsmessige ordninger som ikke har hjemmel i lov eller politiske vedtak.
  • Utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn.
  • Fjerne intervallmål. Bestandsmål skal defineres som både minimums- og maksimumsmål. Ved skade skal det gis raske og effektive fellingstillatelser med lengre varighet utenfor rovdyrsoner.
  • Gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.

Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene, den todelte målsettingen og Bernkonvensjonen. Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser.

 

NORSKOG mener:

Her ser vi et klart oppgjør med den situasjonen vi har hatt i lang tid hvor KLD gang på gang har overkjørt de lokale rovviltnemdene og systematisk redusert de fellingskvotene nemdene har vedtatt.

 

NORSKOG er godt fornøyd med den tydelige beskjeden om en mer restriktiv rovdyrforvaltning hvor bestandsmålet skal oppfattes som en øvre og nedre grense og hvor overskytende dyr skal tas ut raskt og effektivt. Vi er litt usikre på om det er klokt å forsøke å redusere bestandsmålene da det antakelig ikke er et flertall på Stortinget for dette og hvis man åpner for en slik debatt kan resultatet bli det motsatte. 

 

NORSKOG har gjentatte ganger påvist at bestandsestimatene for ulv er for upresise og at de systematisk undervurderer bestanden. Dette er uttrykkelig bevist når en ser på forskjellen mellom hvor mange dyr bestandsmålingen viser at det er i et revir og hvor mange som faktisk blir skutt når reviret skal tas ut. Forskjellen har ofte vært 30% flere felte ulv enn bestandsestimatet viser at det er i flokken.

 

Vi savner et klart og tydelig signal om at de som lider økonomiske tap i jaktbasert utmarksnæring som følge av storsamfunnets ønske om mer ulv skal få sine tap erstattet. Videre hadde vi ønsket oss en tydelighet på at rovdyrbelastningen skal fordeles over tid og at tap i jaktbasert næring skal vektlegges ved uttak av flokker. Vi frykter at det kan bli et ensidig fokus på tap i beitenæring.

 

Verdikjeden

 

Regjeringen vil:

  • Sikre gode ordningar for industrielle lån, tilskot og risikoavlasting innanfor bioøkonomi.
  • Auke den industrielle vidareforedlinga av skog i Noreg, blant anna ved å sikre meir kapital tilvidare utvikling av skogindustrien.
  • Bidra til industriell satsing basert på utnyttelse og foredling av grønne, norske råvarer og fornybart karbon, for eksempel gjennom et grønt statlig investeringsselskap
  • Gjøre nødvendige grep slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering
  • Etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg

 

NORSKOG mener:

Regjeringen Støre ønsker å tilrettelegge for videreutvikling innenfor bioøkonomi, samt å øke den industrielle videreforedlingen i Norge. Dette viser at den nye regjeringen forstår betydningen av et skifte fra fossile ressurser til grønne fornybare ressurser, og at bruk av trevirke har en klar substitusjonseffekt både som byggemateriale og drivstoff. I Norges klimasatsing bør vi prioritere de fornybare ressursene vi har tilgang til i dag og videreutvikle den industrien som allerede er til stede.

 

Regjeringen ønsker å satse på økt bruk av klimavennlig norsk tre, og vil etablere et utviklingsprogram for trebygg. NORSKOG forventer at regjeringen har en forståelse av at økt bruk av trevirke ikke kan kombineres med et redusert uttak av skog, og at det derfor viktig at båndleggingen av norske skoger ikke er til hinder for å oppnå dette målet. Flere steder i plattformen nevnes det at regjeringen vil øke karbonlagringen i skog. NORSKOG er bekymret for denne terminologien da den sikreste kortsiktige løsningen for økt lagring av karbon i skog er å redusere avvirkningen. Vi får imidlertid et klart inntrykk av at det man ønsker er å øke skogproduksjonen, avvirkningen, planting og innsatsen innen skogkultur for å øke trevirkets mulighet til å erstatte fossile materialer og byggematerialer med store utslipp av klimagasser i produksjonsprosessen. Da må man tenke langsiktig og trekke inn substitusjonseffekten  regnestykkene for skog.

 

Transport

 

Regjeringen vil:

  • Auke satsinga på skogsbilvegnettet for å tilpasse det til endra klimatilhøve og moderne tømmertransport.
  • Lage ein eigen transportstrategi som bidreg til meir industriell vidareforedling av skog i Noreg og reduserte klimagassutslepp.
  • Utarbeide tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane.
  • Utarbeide en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen og ferdigstille allerede vedtatte jernbaneutbygginger.
  • Bygge flere krysningsspor og dobbelsporparseller og utbedre flaskehalser for å få bedre hyppighet og regularitet på togtilbudet mellom landsdelene.
  • Legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi, for å redusere utslipp fra gjenværende dieselstrekninger på jernbanen
  • Stimulere til økt bruk av biodrivstoff og skjerpe kravene til innblanding av andregenerasjons biodrivstoff for alle relevante transportformer, blant annet gjennom lavere avgifter
  • Etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser. Planen skal vise hvor mye som kan høstes på bærekraftig vis, uten at det svekker naturens opptak og lagring av CO2, samt hvor bruken av knappe bioressurser skal prioriteres for å sikre effektive utslippskutt. Økt bruk av biodrivstoff skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.

 

NORSKOG mener:

Regjeringen Støre lover å satse på skogsbilsveinettet, og NORSKOG forventer at de tar dette løftet på alvor. Vi håper blant annet på at de vil arbeide for at modulvogntog skal kunne brukes på en større andel av vegnettet. Dette vil styrke norsk konkurransekraft, og gi en klimagevinst i form av at færre turer vil bli nødvendig.

 

Regjeringen ønsker også å utbedre flaskehalser i jernbanenettverket, og arbeide for at en større andel av godsvolumet på jernbane. NORSKOG forventer derfor at tømmerterminalene blir prioritert fremover. Tømmerterminaler er per i dag en stor flaskehals, som er viktige for å raskt flytte gods over fra bil til bane. Planen bør derfor innebære en relokalisering av Kongsvinger-terminalen, en styrking av Sørlie-terminalen og opprettelse av en tømmerterminal på Hauerseter.

 

Regjeringen ønsker også en storstilt satsing på norsk bioenergi, og avansert biodrivstoff i transportsektoren. Dette anser NORSKOG som et godt og realistisk eksempel på hvordan trebaserte produkter kan benyttes til å fase ut fossile produkter i det grønne skiftet.

 

Eiendomsrett

 

Regjeringen vil:

  • Oppretthalde odelslova, jordlova og konsesjonslova som rammeverk for eigedomspolitikken i landbruket, men gjennomgå eigedomslovgivinga for å sikre eit levande landbruk i heile landet.
  • Handheve priskontroll, personleg buplikt og driveplikt.
  • Innføre priskontroll på skogeigedomar.
  • Nekte aksjeselskap konsesjon på eigedomar som er underlagde buplikt, og vurdere om Statsforvaltaren skal ha kompetanse til å gi konsesjon i desse sakene.
  • Sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes.

 

NORSKOG mener:

For NORSKOG fremstår eiendomspolitikken i plattformen som ren Senterpartipolitikk, og mange steg tilbake i tid. Hovedutfordringen for skogbruket på eiendomsområdet er at vi har en eiendomsstruktur med mange små eiendommer, hvor flertallet av eiendommene ikke er avgjørende for eierens økonomi. Den teknologiske utviklingen har i lang tid gått i retning av at lønnsomheten øker med økende eiendomsstørrelse.

 

Det viktigste er kanskje ikke at eiendommene skal bli større, men at de som vil satse på skog som næring skal få muligheten til å styrke sitt ressursgrunnlag, enten dette drives som skogbruk alene eller sammen med annen landbruksvirksomhet. Skal noen kunne kjøpe mer skog må andre være villige til å selge. Vi har i dag flere kjøpere enn selgere så det er viljen til salg som må stimuleres.

 

Både NORSKOG og Skogeierforbundet ba i sin tid om at priskontrollen skulle fjernes. Når Regjeringen nå vil gjeninnføre den, går de imot skogbrukets ønske og stenger markedet for salg av eiendom ut av familien. Priskontrollen skal sikre at salgsverdien er lavere enn markedsverdien. Realiteten er at selger må subsidiere kjøper. Det kan være greit innen familien, men ikke ut av familien. Etter at vi i en periode har opplevd et friere marked for skogeiendommer vil en priskontroll føre til at salg legges på is i påvente av en ny Regjering og et mer liberalt rammeverk for eiendomssalg. Dermed konserveres eiendomsstrukturen.

 

Statskog

 

Regjeringen vil:

  • Bruke Statskog som eit verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eigedomar.
  • Stoppe utsalet av Statskog sine eigedomar.

 

NORSKOG mener:

NORSKOG har tidligere kommentert Arbeiderpartiets forslag (v/ Sandtrøen) om at Statskog skulle gjøres til et lokomotiv for skogbruket, slik Equinor er det for oljesektoren. Sammenlikningen fremsto som meningsløs når Equinor kontrollerer 70 % av oljeressursene, mens Statskog står for omtrent 4 % av norsk avvirkning. I Hurdalsplattformen er ambisjonen justert i forhold til virkeligheten og det fokuseres på lokalmiljøet der Statskog har eiendommer.

 

Forslaget til stans i nedsalget av Statskogs eiendommer er NORSKOG sterkt imot. Det kan ikke være en statlig oppgave å drive skogbruk som næring når private skogeiere har vist at de kan håndtere dette minst like bra. Dette forslaget fremstår også som et paradoks når vi vet at Statskog setter ut all skogsdrift på anbud til private aktører. Kompetansen på drift av skogen bygges altså ikke i Statskog, men hos de private underleverandørene.

 

Da Statskog fikk klarsignal til å kjøpe Borregaard Skoger på nær 1 million dekar i 2010, var begrunnelsen at Statskog kunne selge ut mindre arealer som ville gi norske bønder og skogeiere mulighet til å styrke sitt ressursgrunnlag. Det er da i hovedsak lokale skogeiere som har kjøpt de arealene Statskog har solgt ut. Fremdeles har Statskog et større areal enn før kjøpet av Borregaard Skoger, men nå vil altså regjeringen stanse nedsalget og frata lokale skogeiere muligheten til å satse på skogbruk som næring.

 

NORSKOG synes det er underlig at ikke Senterpartiet har større tro på og respekt for private skogeiere som verdiskapere og arealforvaltere, når de i samme plattform bejubler de mange små og store brukene med privat eierskap som bidrar til livskraftige lokalsamfunn. Arbeiderpartiet har argumentert for økning av Statskogs areal med varierte og tvilsomme fakta. Det er vanskelig å forstå dette annerledes at Senterpartiet har gitt Arbeiderpartiet denne seieren.

 

NORSKOG skulle ønske at dette forslaget hadde vært byttet ut med et mål om å revidere Statskogs samfunnsoppdrag. Regjeringen burde heller vurdert om Statskogs arealer av produktiv skog skal reduseres, mens de mindre produktive arealer med høy opplevelsesverdi økes. Man burde også vurdert å overføre ansvaret for alle verneområder i kyst, skog og fjell til Statskog. Statskog kunne så utviklet seg til et fyrtårn innen forvaltning av biologisk viktige områder, og blitt et nasjonalt ressurssenter med en kompetanse som kunne komme private grunneiere til gode.

 

Internasjonalt samarbeid

 

Regjeringen vil:

  • Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
  • Ta aktivt del i og påvirke Europas klimaarbeid og bidra til at norsk næringsliv kan posisjonere seg best mulig for å utnytte mulighetene det gir.
  • Ta initiativ til et internasjonalt klimasamarbeid mellom landene som har boreal barskog.

 

NORSKOG mener:

NORSKOG mener det er viktig at regjeringen ønsker å ta aktivt del i EUs klimaarbeid, men samtidig må handlingsrommet utfordres. Vi kan ikke akseptere retningslinjer for skog som er utformet for helt andre skogforhold og befolkningstettheter enn våre.  NORSKOG tror et samarbeid med andre land med boreal skog er helt nødvendig om samarbeidet med EU skal være vellykket. EU forsøker å innføre en felles skogforvaltning for Europa hvor skogproduksjon og økonomi vektes lavt. Denne sentraleuropeiske forvaltningen er dårlig tilpasset våre klimatiske forutsetninger, og innebærer mange unødvendige begrensninger.

 

Klimaendringene forholder seg ikke til landegrenser og internasjonale avtaler er derfor en klok beslutning, men vi må sørge for at vi ikke blir overkjørt. En felles tilnærming til skogbrukets rolle i klimakampen ovenfor EU er fornuftig, og skoggiganter som Sverige og Finland samt de tre baltiske landene vil ha sammenfallende interesser med Norge.

 

Skatt og avgift

  • Gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes. Aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent i tråd med skatteforliket i 2016.
  • Avgiftsnivået på biodrivstoff skal reduseres.
  • Gjennomgå mandatet og sammensetningen til utvalget for klimavennlige investeringer, med mål om å stimulere grønne investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, vannkraft og grønn skipsfart. På bakgrunn av dette skal det gjennomføres en grønn skattereform for næringslivet. Utvalget skal også se på hvordan man kan sikre at fellesskapet får sin del av den fremtidige gevinsten ved investeringer som er muliggjort av statens bidrag til grønn omstilling.
  • Sørge for at avgiftssystemet bidrar til en klimaomstilling som er effektiv, og både sosialt og geografisk rettferdig. CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kroner frem mot 2030. Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.

 

NORSKOG mener:

Den nye regjeringserklæringen har forstått at skogen er viktig som næring og i klimakampen. Samarbeidet mellom Ap og Sp fører til stort fokus på næring i distriktene og verdiskaping basert på de grønne ressursene i Norge. Økt innsats for å bygge mer skogressurs i kombinasjon med et tydelig ønske om å bruke Statens rolle som stor konsument og industriherre borger for en optimistisk framtid for skogbruket. Sammen med endringer i skattesystemet som gavner grønne produkter i bygg og drivstoff og klimavennlige investeringer generelt, kan dette gi langsiktige positive effekter for skogbruket.

 

Økt formuesbeskatning er ikke i tråd med NORSKOGs prinsipielle standpunkt mot skatt på arbeidende kapital. For skogeiere med stor eiendom vil endringer i skattegrunnlag eller beregningsmodell som skal gi økt formue og dermed økt skatt være svært ødeleggende for investeringene i eiendommen og skogen. Her bør regjeringen Støre se på hva den forrige regjeringen har jobbet med for å gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og produksjon.

 

Økt formuesbeskatning er ikke i tråd med NORSKOGs prinsipielle standpunkt mot skatt på arbeidende kapital. For skogeiere med stor eiendom vil endringer i skattegrunnlag eller beregningsmodell som skal gi økt formue og dermed økt skatt være svært ødeleggende for investeringene i eiendommen og skogen. Her bør regjeringen Støre se på hva den forrige regjeringen har jobbet med for å gjøre det mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser og produksjon.