Statsbudsjettet 2022: En oppsummering
12. oktober 2021
Hurdalplattformen – Sterk tro på skogbruket
14. oktober 2021

Kort om Hurdalplattformen

 

Sterk tro på skogbruket

I motsetning til statsbudsjettet til avtroppende regjering så signaliserer Hurdalsplattformen sterk tro på skogbrukets viktige rolle i klima-, nærings- og distriktspolitikken. Dette underbygges av tiltak rettet mot hele verdikjeden skog, slik at det utgjør en helhet fra skogplanting til virkemidler for å øke investering i norsk skogindustri og tiltak for å øke etterspørselen. Den nye regjeringen vil ha «økt drift av den produktive skogen».

 

Vern av privateid skog skal være frivillig og det frivillige skogvernet skal styrkes gjennom en mer treffsikker ordning. NORSKOG oppfatter denne delen av Hurdalsplattformen som en god basis for skogbruket som næring og skaper av verdier for samfunn og eiere. Skogressursen er en av få fornybare ressurser som forekommer i stort omfang i distriktene, som forvaltes bærekraftig og som dermed kan gi et betydelig bidrag til det grønne skiftet.

 

Eiendomspolitikk

Når det kommer til eiendomspolitikken, er imidlertid plattformen en skuffelse. De to regjeringspartiene vil stoppe utsalget av Statskogs eiendommer. Da Statskog fikk klarsignal til å kjøpe Borregaard Skoger på nær 1 million dekar i 2010, var begrunnelsen at med kjøpet av denne eiendommen kunne Statskog selge ut mindre arealer rundt omkring i landet som ville gi norske bønder og skogeiere mulighet til å styrke sitt ressursgrunnlag.

 

Det er i hovedsak lokale skogeiere som har kjøpt de arealene Statskog har solgt ut. Fremdeles har Statskog et større areal enn før kjøpet av Borregaard Skoger. Men nå vil altså Ap og Sp stanse dette nedsalget og forhindre denne muligheten for lokale skogeiere til å satse på skogbruk som næring.

 

NORSKOG synes det er underlig at ikke Sp har større tro på den private skogeieren som verdiskaper og arealforvalter når de i samme plattform bejubler de mange små og store brukene med privat eierskap som bidrar til livskraftige lokalsamfunn.

 

Plattformen inneholder en rekke signaler innen eiendomspolitikken som vil bidra til å konservere dagens eiendomsstruktur og redusere verdiene på skog. Ikke uventet vil de opprettholde odelsloven, jordloven og konsesjonsloven som rammeverk for eiendomspolitikken i landbruket. De vil også gjeninnføre priskontroll på skog og nekte aksjeselskap konsesjon på eiendommer som er underlagt boplikt. Et samlet skogbruk ba om en fjerning av den priskontrollen man nå vil gjeninnføre.

 

Opphøret av priskontroll skapte trygghet for at selger ville få betalt det eiendommen var verdt og salg av skog økte, noe som har gitt andre muligheten til å satse på skog som næring. Hvis priskontrollen nå gjeninnføres vil det gi et klart inntrykk av at selger må subsidiere kjøper og vi forventer at salg opphører i påvente av ny regjering med en mer liberal politikk. Skogbruket i Norge består i det vesentlige av mange småeiendommer hvorav en svært liten del gir grunnlag for en full årsinntekt. Det er mange flere kjøpere enn selgere. Det å redusere viljen til salg innebærer at eiendomsstrukturen konserves på et nivå som den teknologiske utviklingen løp fra på 1950-tallet.

 

Det er foreløpig noe uklart hva de mener om aksjeselskaper, men inntrykket er at det vil bli vanskelig å etablere aksjeselskap som eier skog og jord. Det betyr at landbruket tvinges inn i den eierformen som er minst gunstig skattemessig. I motsetning til AS må enkeltpersonsforetak beskatte all inntekt løpende, før man foretar investeringer. Hvis regjeringen velger å stå på dette punktet så håper NORSKOG de vil se på skattemessige tiltak for å styrke investeringsevnen i norsk landbruk.

 

Les NORSKOGs fullstendige innspill til Hurdalsplattformen her.

 

This site is registered on wpml.org as a development site.