Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet foreslår retningslinjer for avveining mellom skognæringens bidrag til det grønne skiftet og skogvern.
15. april 2021
Alliansen for norsk privat eierskap ber regjeringen la norskeide bedrifter beholde egenkapital
15. april 2021

Hvor skal trærne stå?

Foto: Kjersti Holt Hansen.

Når vi planter, gjør ungskogpleie eller driver med tynning er vi opptatt av hvor trærne står. I planting er det veldig viktig å finne riktige planteplasser slik at trærne klarer seg best mulig. Samtidig ønsker vi at trærne skal ha en rimelig jevn fordeling på arealet slik at de ikke konkurrerer med hverandre. Det har vi med oss i både ungskogpleie og tynning, og forsøker å fordele framtidstrærne jevnt utover.

 

Ny forskning fra SLU

En ny forskningsartikkel skrevet av Mostarin Ara med flere på SLU beskriver et forsøk der de har undersøkt hvordan forskjellige planteforband påvirker produksjon og kvalitet på trærne. Arbeidet er omtalt her og forskningsartikkelen ligger her.

 

I forsøket er det samme treantall pr dekar i alle forsøksrutene, men hvordan plantene er fordelt innad i rutene varierer sterkt fra helt regulært (2×2 m) til ekstrem klumping (0.8×5 m). Figuren under viser designet. Forsøket er gjennomført med både gran, furu og kontortafuru.

 

Figur hentet fra SLU.

Liten variasjon i volumproduksjon

I dag er overhøyde omkring 10 m og det er gjort en tynning. På alle trærne har forskerne målt diameter, høyde, kronehøyde og kvistdiameter, samt beregnet volum og målt stammens form. Resultatene er tydelig. Ifølge Ara er det «knappt någon skillnad mellan de olika ytorna» hverken for volumproduksjon eller kvalitet. Forklaringen ligger trolig under bakken: Røttene brer seg utover langt mer enn det trærnes kroner gjør og da får de tak i tilstrekkelig vann og næringsstoffer selv om de står ujevnt fordelt og tett inntil naboen. En svale gjør som kjent ingen vår, men resultatene stemmer bra med tidligere funn fra både Finland og Nord-Amerika.

 

Viktige implikasjoner for skogbehandling

Disse resultatene har noen interessante implikasjoner for skogbehandlingen. For det første blir det veldig tydelig at planteplassen er langt viktigere enn forbandet og plantenes romlige fordeling. Den som planter må tenke på det når plantejobben gjøres. Det betyr også at omfanget av markberedning kan reduseres og være noe mer skånsomt. Ved avstandsregulering gjelder det samme. Det er viktigere med riktig treantall enn at trærne er jevnt fordelt. Dette gir også rom for å tenke litt annerledes rundt treslagsblanding og lauvinnblanding i barbestand. De løvtrærne man ønsker å ha i bestandet kan få litt bedre plass uten at det trenger å gå utover treantall for hovedtreslaget og dermed produksjonen. Når man kommer til en eventuell tynning, kan man allerede fra plantetidspunktet ha planlagt hvor stikkveiene skal gå og gjøre det enklere å komme til med maskiner og på den måten redusere faren for kjøreskader.

Figur hentet fra SLU.