Nasjonal og internasjonal skogpolitikk på SKOGFORUM på Honne
4. november 2021
Fremtidens skogsbilveier på SKOGFORUM på Honne
7. november 2021

Klima og karbonbinding – hvordan ligger vi an?

Hva er klimaeffekten av et aktivt skogbruk?

Professor Erik Trømborg var ikke i tvil om at skogbruk reduserer utslippene fra fossilt karbon, men var usikker på hvor stor substitusjonseffekten er, og mener den vil endre seg over tid.

– Effekten av bioenergi vil reduseres i takt med at bruken av fossil energi avtar, sier Trømborg.

 

Skogbruk gir lavere utslipp på lang sikt, men kan gi økte utslipp på kort sikt. Det er derfor viktig å finne et balansepunkt mellom bruken av bioenergi og fossil energi, forteller Trømborg. I dag finnes det to oppfatninger i hvordan vi best kan bruke skogen i klimakampen: som et substitutt for fossile ressurser, eller som et karbonlager. Trømborg konkluderer med at ingen av oppfatningene er korrekte, og at vi verken kan verne eller hogge oss ut av klimakrisen. Det viktigste klimatiltaket vi kan gjennomføre er å redusere bruken av fossile ressurser. Skognæringen må satse på et effektivt og miljøvennlig skogbruk, med god utnyttelse av råstoffet.

 

Er lukket hogst framtida?

Aksel Granhus, forskningssjef ved NIBIO, holdt foredraget «Er lukket hogst framtida?» Han ga salen en oppsummering av mulige sluttavvirkningsalternativer, og forskningen på området. De fleste undersøkelsene viser at lukket hogst kan gi noe redusert, men tilnærmet lik produksjon. Dog er det bare hentet resultater fra vellykkede bestand, og variasjonen var stor.

 

Konklusjonen var i det store og hele at det finnes både muligheter og utfordringer knyttet til lukkede hogstformer. Lukkede hogster vil være positivt for miljøhensyn, men kan være i konflikt med andre hensyn som klimatilpasning. Lukkede hogstformer gir et annerledes økonomisk bilde, men kan være konkurransedyktig gitt at det er utført riktig på de riktige arealene.

 

Miljøsidens visjon

Christian Steel, generalsekretær hos Sabima, skulle egentlig presentere sin visjon for fremtidens skogbruk, men ble dessverre hindret av sykdom. Truls Gulowsen, leder av Naturvernforbundet, kunne heldigvis tiltre som vikar på kort varsel. Gulowsen anerkjente at treprodukter er et viktig substitutt for fossile produkter, men argumentere for mer vern, og mer lukket hogst. Oslo kommuneskoger, med sine alternative hogstformer ble tatt opp som et eksempel.

 

Mysteriet jordkarbon

Professor Line Nybakken tok for seg mysteriet jordkarbon. Mellom 50 – 80 % av karbonet skogen binder er lagret under bakken – hvor mye bestemmes av karbonbalansen, dvs. hvor mye forråtnelse som til enhver tid finner sted.

 

Å trekke noen konklusjon om hvordan skogtiltak påvirker jordkarbonlageret, og i hvilken grad er i dag ikke mulig. Hogst og markberedning vil redusere karbonlageret, men omfanget er uvisst. Særlig for markberedning er det mye usikkerhet. Tidligere studier har ikke undersøkt dypere jordsmonn, og det er stor sannsynlighet for at tapet er overestimert. Gjødsling vil på den andre siden øke karbonbindingen i bakken, da mer strø blir tilført, og nedbrytning går saktere.

 

Per i dag får mysteriet jordkarbon forbli et mysterium. – Vi trenger flere gode, omfattende feltstudier! er den klare beskjeden fra Nybakken.

 

Presentasjoner