Klimakur 2030: Et aktivt skogbruk binder mer karbon

 

 

Tekst: Erling Bergsaker, skogsjef i NORSKOG

 

Rapporten Klimakur 2030 ble lagt fram sist fredag. Rapporten har utredet hvilke tiltak som må til for at Norge skal kunne redusere utslippene av klimagasser med 50 % innen 2030, sammenliknet med 2005.  Målene gjelder for såkalt kvotepliktig sektor, som transport, jordbruk, oppvarming, avfall industri og petroleumsvirksomhet. Skogbruk inngår ikke i kvotepliktig sektor men er likevel sentralt med tanke på klima, og er viet stor oppmerksomhet i den delen av rapporten som omtaler arealbrukskategoriene. Her pekes det på at det er nødvendig med et aktivt skogbruk med et potensial for å avvirke opp mot 15,7 millioner m3, og dessuten mer skogkulturtiltak.

 

Biodrivstoff fra norske skoger?

Interessant for oss i skognæringen er blant annet at Klimakur foreslår en kraftig økning i bruk av avansert bio-drivstoff både for veitransport, sjøfart og anleggsmaskiner. Dette vil kunne skape markedsgrunnlag for å etablere slik produksjon også i Norge, noe som kan føre til økt etterspørsel av egnet råstoff som GROT og lavkvalitets virke. Dessuten forslås det å bruke mer trekull i silisiumindustrien. For å produsere dette trekullet vil det trenges ytterligere mengder med lavkvalitets trevirke som råstoff.

 

Økt produksjon gir økt karbonbinding

Under omtalen av «skogbruk som arealbrukskategori», pekes det på det faktum at karbonbindingen i de norske skogene har sunket noe de siste årene fordi tilveksten har flatet ut og til en viss grad sunket. Klimakur drøfter i denne sammenheng hva som kan gjøres for å øke tilveksten og dermed karbonbindingen i skogen igjen. Rapporten peker i denne sammenheng på at et aktivt skogbruk må være løsningen, og foreslår å at foryngelse etter hogst må skje med treslag og treantall som gir den beste produksjonen. Den omtaler også ungskogpleie som et godt tiltak for økt produksjon som dermed karbonbinding. 

 

Rapporten fokuserer spesielt på tiltak som kan realiseres raskt. Det står blant annet: «Eksempler på slike tiltak er skogplanteforedling, foryngelse med riktige treslag som tar hensyn til både naturmangfold og ønske om økt karbonopptak, høy tetthet ved foryngelse, ungskogpleie og riktig hogsttidspunkt. I tillegg vil nitrogengjødsling av skog og planting av skog på nye arealer gi akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier dersom de gjennomføres i tråd med anbefalte miljøkriterier».  

 

Regler mot avskoging

Klimakur fremhever imidlertid at vi har en utfordring med avskoging også her til lands. Dette dreier seg om omdisponering av skogbruksareal til annen bruk. Dette er den arealbruksendringen i norske skoger som medfører størst utslipp, kvantifisert til et årlig utslipp på to millioner tonn CO₂ -ekvivalenter. Dette styres i stor grad gjennom Plan- og bygningsloven og ikke av skogbruket. Klimakur foreslår å endre regelverket slik at saksbehandlere må ta hensyn til klimaeffekten i saker med denne typen arealbruksendringer.

 

NORSKOG oppfatter Klimakur 2030 som en god analyse av situasjonen og skogbrukets betydning i klimasammenheng. Fra vår side vil vi være klare til å samarbeide om å utvikle næringen slik at verdiproduksjonen og karbonbindingen kan økes både på kort og lang sikt.