Verdikjeden Skog og Tre ber Elvestuen sørge for muligheter for økt hogst i avtalen med EU

LULUCF – Velg scenario 11 som referansebane for forvaltet skog

Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet, NoBio, NORSKOG og Statskog utgjør samarbeidet «Verdikjeden Skog og Tre». Hensikten er å styrke innovasjonskraft og produktivitet i verdikjeden og sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår.

 

Det vises til Miljødirektoratets og NIBOs rapport «Alternative referansebaner for forvaltet skog», vårt brev datert 13. november der vi pekte på at Norge burde lære av Sveriges arbeid med å utarbeide en referansebane for skogopptak, samt vårt møte i KLD 26. november.
I rapporten er det utredet både alternativer som strengt holder seg til EU-kommisjonens detaljerte retningslinjer for utarbeiding av referansebaner (scenario 1-9) og et alternativ som tilsvarer det forslag som er utarbeidet i Sverige (scenario 11 Bærekraftig skogbruk). Også dette siste alternativet bør være i tråd med selve avtalen som ble gjort i EU.

 

I det møtet Verdikjeden Skog og Tre hadde med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet 26. november, ble det signalisert at Norge ville sende inn en referansebane som gjorde det mulig å avvirke i gjennomsnitt 16 mill. m³ årlig, uten å få bokført et utslipp fra forvaltet skog. Dette var vi godt fornøyd med.

 

Rapporten fra Miljødirektoratet og NIBIO viser imidlertid at det er stor usikkerhet om hvor stor avvirkningen kan være i avtaleperioden uten å få bokført et utslipp dersom en velger et av scenarioene 1-9. Kun scenario 11 Bærekraftig skogbruk vil med rimelig sikkerhet gi grunnlag for å utnytte avvirkningsmulighetene i Norge uten å få bokført et utslipp fra skog. Verdikjeden Skog og Tre mener derfor at det er dette alternativet som må legges til grunn for den norske referanse-banen.

 

I rapporten anbefales det derimot at man går videre med scenario 9 for å utvikle Norges endelige referansebane for forvaltet skog. Ved første øyekast kan det synes som om en slik referansebane gir grunnlag for å øke hogsten i Norge i tråd med norsk skog- og klimapolitikk. En nærmere gjennomgang av rapporten viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å trekke en slik konklusjon.

 

Vi vil i den forbindelse minne om at referansebanen er knyttet til skogopptaket og ikke til hogstkvantumet. Det er derfor framskrivningen av skogopptaket som Norge blir målt etter. I scenario 9 blir dette skogopptaket opprettholdt på dagens nivå. Dette er ikke logisk hvis hogsten samtidig skal øke betydelig i løpet av avtaleperioden. En skulle forvente at økt hogst skulle gi en referansebane med redusert skogopptak.
Det er ikke lett å se hva dette skyldes. Det er mulig at noe av årsaken ligger i at det er forutsatt noe økt tilvekst i skogen som følge av forventet klimaendring (økt temperatur og CO²-innhold i lufta). Dette er imidlertid ikke nok til å forklare resultatene i rapporten. Det kan også skyldes andre forutsetninger. Rapporten viser f.eks. store opptak i dødt organisk materiale/jord som det er vanskelig å forstå, men som uansett bidrar til at opptaket i referansebanen blir så stort.

 

Verdikjeden Skog og Tre vil peke på at det generelt sett er meget stor usikkerhet knyttet til en framskrivning av skogens vekst i en framtidig 10-årsperiode. Da denne framskrivningen er avgjørende for referansebanen, vil dette også innebære stor usikkerhet for hvilken avvirkning en kan ha uten å få bokført et utslipp fra skogen.

 

Verdikjeden Skog og Tre vil også påpeke at de tall rapporten oppgir for årlig hogst gir et direkte misvisende inntrykk av hvor mye som kan hogges. Tallene for årlig hogstkvantum i rapporten gjelder totalt stammevolum u.b. (slik volumet måles i Landsskogtakseringen). Disse tallene kan ikke direkte sammenlignes med tallene i avvirkningsstatistikken. For å regne seg fra stammevolum til tømmer-kubikk må det gjøres et fradrag på minst 10 %.

 

Dette betyr at scenario 9 innebærer en årlig hogst på 11,6 mill. m³ i første halvdel av avtaleperioden og 13,1 mill. m³ i andre halvdel av avtaleperioden og ikke hhv. 12,9 og 14,4-mill. m³ slik det står i rapporten. Selv med kompensasjonsordningen, vil det dermed ikke være rom for noen vesentlig økning i avvirkningen dersom en skal unngå utslipp fra forvaltet skog. Med en avvirkning på dagens nivå vil denne referansebanen også gi et utslipp i LULUCF-sektoren samlet sett.

 

Verdikjeden Skog og Tre ber som sagt om at scenario 11 legges til grunn for den norske referansebanen. Dette vil være i tråd med det forslag som er utarbeidet i Sverige. Vi har også registrert at Finland vil kunne komme til å utarbeide en tilsvarende referansebane. Med dette utfordrer de EU-kommisjonens tolkning av det regelverk som ble vedtatt i EU. Det vil være svært uheldig om Norge svekker dette ved å sende inn en referansebane som følger EU-kommisjonens detaljerte retningslinjer til punkt og prikke.

 

Vi vil i denne forbindelse peke på at den konservative gruppen i Nordisk Råd har utarbeidet et forslag der de anbefaler de nordiske regjeringene «att arbeta för- og driva på et gemansamt Nordiskt ställningstagande rörande våre viktige skogsnäringar, i förhållande til EU». Dette er en typisk sak der vi bør stå sammen med våre naboland.

 

 

Les hele brevet her: LULUCF brev til Regjeringen fra Verdikjeden Skog og Tre 12-12-18