Økt hogst til besvær og lukket hogst er bra. Men stiller noen de gode spørsmålene? - Norskog
Forslaget om å skrote tomtefesteloven nedstemt i Stortinget
7. juni 2021
NORSKOGs næringspolitiske avdeling vokser
9. juni 2021

Økt hogst til besvær og lukket hogst er bra. Men stiller noen de gode spørsmålene?

Nyhetsoppslag blir ofte plaget av smale formater og forenklinger. Men uansett om forkortet informasjon kan forklares, er det fort lett å skape et feilaktig inntrykk og presentere løsninger som enklere enn de er.

I hvilken grad går lukkede hogstformer på bekostning av produksjonen?

I et nyhetsinnslag på NRK TV og gjentatt i nettversjonen, er det presentert et innslag om lukket hogst. Artikkelen viser til at det nå er veldig høye tømmerpriser og at det hogges mer enn vanlig.  At skurtømmerprisen nå blir nokså høy i nominelle kroner og at det nå er fullt tempo i avvirkningen er riktig. Men når man sier at det hogges mer «enn på lenge som følge av høye tømmerpriser», kan man jo underes på hvilke faktakilder man har. Som et morsomt paradoks kan man jo f.eks. minne om at tømmerprisen i kriseåret 1993 omregnet til dagens kronekurs ville gitt nesten 600 kr/m3 (skur og massevirke sams). Men la dette temaet ligge.

 

Det som er mer interessant, er debatten om lukket hogst. De to sentrale temaene omkring lukket hogst, eller kontinuerlig skogbruk om man vil bruke et annet begrep, er om produksjonen kan bli like stor som ved bestandsskogbruk og om økonomien opprettholdes. En eventuelt lavere produksjon vil føre til mindre industriråstoff inn i det grønne skiftet og en evt. svakere økonomi vil føre til redusert verdiskaping i skogbruket. Oftest kretser slike debatter om at mange synes det er penere med kontinuerlig skogbruk og spørsmål om hvorfor skogbruket ikke legger om. I dagens skogbruk har vi maskiner og kompetanse som gjør overgang til kontinuerlig skogbruk fullt mulig. Altså er det en annen grunn til at vi ikke konverterer.  Svaret er produksjon og økonomi.

 

Oslo kommune har vært flinke til å introdusere kontinuerlig skogbruk. De har fått mandat fra eierne sine om at det er det de skal drive med og at flater skal unngås. Dette har de implementert på en forbilledlig måte. De har slik sett vist at det er mulig. Men det er som nevnt ikke det som er de sentrale spørsmålene. Vi vet det er mulig. Spørsmålet er hva det koster i redusert grønn omstilling og redusert verdiskaping.

 

Vi i skogbruket har ambisjon om å øke omfanget av lukkede hogster. Men det forskningen må hjelpe oss med, er å finne mer kunnskap om hvor mye vi kan øke omfanget før produksjonen reduseres for mye. Her er det fremdeles store kunnskapshull.

 

Journalister bør stille seg spørsmålet: Når det er mulig å gjøre det på denne måten, hva er årsaken til at det bare blir gjort i liten grad?

 

Artikkelen leser du her.