Miljødirektoratet instruks overvurderer omfanget av sårbar natur – går på grunneiers bekostning

 

I desember vedtok Regjeringen den norske handlingsplan for naturmangfold – Natur for livet. Her besluttet de at Natur i Norge (NiN) skulle ligge til grunn for all naturkartlegging i Norge. Bakgrunnen for dette var at metoden er objektiv, verdinøytral og etterprøvbar. Metoden er siden blitt innlemmet i MiS.

 

Instruks for å kartlegge og verdsette natur

Miljødirektoratet innlemmet også NiN i sin kartlegging, og utviklet sin egen kartleggingsinstruks basert på NiN. Instruksen skal benyttes til å kartlegge sårbar natur, etter oppdrag fra stortinget. I tillegg til å informere om NiN-metodikken, informerer instruksen om hvordan naturkvaliteten skal verdsettes. Dette gjøres ved å vurdere en rekke inngangsverdier som skal beskrive tilstand (eks. slitasje, fremmedartsinnslag og beitetrykk), og naturmangfold (eks. habitatspesifikke arter og størrelse).

 

Lokalitetskvaliteter blir feilaktig vurder for høyt

Disse inngangsverdiene er tidligere blitt kritisert av Biofokus sin rapport Evaluering av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Rapporten konkluderer med at Miljødirektoratets instruks fører til at for store arealer avgrenses, og lokalitetskvaliteten til arealene blir feilaktig vurdert for høyt. Dette svekker kvaliteten på registreringene, og er uhensiktsmessig hemmende for skogbruk.

 

Det skal påpekes at instruksen har blitt revidert flere ganger, også etter 2018, men selv om instruksen har blitt endret, har ikke de gamle registreringene blitt kvalitetssjekkes.

 

Svekker objektiviteten

Instruksen dirigerer kartleggeren å først lete etter utvalgte naturtyper, og deretter kartlegge området etter NiN-metodikken. Med dette mister NiN-metodikken mye av sin objektivitet.  Når en først definerer et område som en utvalgt naturtype, er det vanskelig å være objektiv når dette området etterpå skal kartlegges etter NiN. Kartleggeren vil allerede ha dannet et inntrykk av naturen i området, noe som vil påvirke han eller hennes evne til å være objektivt. NiN vil følgelig tilpasses naturtypen, og ikke motsatt.

 

Mangelfull opplæring

Disse utfordringene forsterkes av det faktum at kartleggernes opplæring er mangelfull og bærer preg av tidsmangel. Kravene som stilles til kartleggingsfirmaene er et kurs over et par dager. NiN er et så komplisert og kompetansekrevende system at et lite kurs er ikke tilfredsstillende nok.

 

Motstridende registreringer i Eiker

I oktober 2020 ble Eiker kartlagt av Rune Halvorsen (en av utviklerne av NiN) etter initiativ fra Eiker skogeierlag og Landbruksdirektoratet. Området var tidligere kartlagt av Dokkadeltaet etter Miljødirektoratets instruks i desember 2018. Resultatene av Halvorsens kartlegging viste åpenbare forskjeller fra den tidligere registreringen.

 

De avgrensede områdene fra 2018 er langt større, og kalkinnholdet er også sterkt overvurdert. Dette kan skyldes tidspress, begrensede midler, manglende kunnskap, og kartleggingstidspunkt.

 

Behov for kvalitetssjekk

NORSKOG motsetter seg ikke naturkartlegging, og samarbeider blant annet med Skogeierforbundet for å finne fram til en felles håndtering av registreringene. Men registreringene bør være til å stole på. Resultatene fra kartleggingene i Eiker svekker tilliten til Miljødirektoratets registreringer. Statlige kartlegginger av sårbar og truet natur bør ikke ha så store avvik og feilvurderinger. Kostandene ved å kvalitetssjekke disse avvikene belaste grunneieren.

 

NORSKOG mener at andre registreringer fortatt under Miljødirektoratets instruks bør kvalitetssjekkes for å undersøke om registreringene i Eiker er et engangstilfelle eller om det er en systematisk feil i instruksen.