Stort engasjement rundt miljøregistreringer og vern på SKOGFORUM på Honne
4. november 2021
Klima og karbonbinding – hvordan ligger vi an?
5. november 2021

Nasjonal og internasjonal skogpolitikk på SKOGFORUM på Honne

this is test

Sigbjørn Gjelsvik om ny nasjonal skogpolitikk

Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsmann for Senterpartiet, opplyste salen om den nye regjeringens skogpolitikk. Gjelsvik var svært positivt til skogbruk, både som klimatiltak og som næring, og refererte hyppig til Hurdalsplattformen. Les om hva vi mener om den her og her.

 

Gjelsvik var tydelig på at en innføring av priskontrollen ikke nødvendigvis ville være en gjeninnføring av den gamle priskontrollen – det vil være noen ulikheter. Han understrekte også at vern ikke var et mål i seg selv, men et virkemiddel for å ivareta mangfoldet i norske skoger.

 

Gjelsvik fikk en rekke spørsmål om nøyaktig hva den nye regjeringen ville gjøre annerledes enn den forrige. – Vi skal ikke være passive, var svaret. –  Det har over tid ikke blitt tatt gode nok grep, og det vil vi endre nå.

 

Det var ikke alt Gjelsvik kunne gi oss svar på, men han lovet at staten skulle være en viktig medspiller fremover, og at de ønsket å samarbeide tett med skognæringen for å sikre en god utvikling i det norske skogbruket. Blant annet ville han forbedre rammevilkårene i Norge, slik at vi blir mer konkurransedyktige med utlandet: – Vi må se på rammevilkår i andre land, på områder hvor vi ikke har vært like flinke.

 

LULUCF-regelverket

Frode Lyssandtræ, avdelingsdirektør Landbruks- og matdepartementet, hadde den store oppgaven å forklare EU’s regelverk for arealbruk og skog (LULUCF) og EUs taksonomi for bærekraft.

 

Kort fortalt vil de forslåtte endringene i LULUCF-regelverket innebære at medlemslandene (og Norge, om vi forplikter oss) må øke opptaket, og at karbonopptaket og -utslippet fra jordbruk og annen arealbruk (deriblant skogbruk) skal gå i null om kort tid. Karbonbindings-byrden skal fordeles mellom landene basert på forvaltet areal. Forvaltet areal inkluderer også arealer med reindrift (en arealtype som ikke binder mye karbon). Kvalitetene til de forvaltede arealet tas ikke med i beregningen når EU skal vurdere hvor mye karbon Norge skal binde i arealbruken sin.

 

I praksis innebærer dette at Norges skoger må binde en stor mengde karbon på kort tid. Skogskjøtsel gir økt karbonbinding på lang sikt, men på kort sikt er det bare å utsette hogst som øker opptaket av karbon. LULUCF-regelverket operer med korte tidshorisonter på fem år av gangen.

 

EUs taksonomi for bærekraft

EUs taksonomi for bærekraft skal sikre bærekraftige investeringer i fremtiden. Store banker, forsikringsforetak og noterte foretak vil bli pliktet til levere et regnskap som viser hvor bærekraftige deres investeringer vil være. Men hvilke investeringer er egentlig bærekraftige? Dette spørsmålet skal EUs taksonomi for bærekraft besvare.

 

En av EUs mange kommisjoner har besluttet at aktiviteter som bidrar til et av EUs seks miljømål (begrensning av klimaendringer; klimatilpasning; bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser; omstilling til sirkulærøkonomi; forebygging og bekjempelse av forurensing; beskyttelse og gjenopprettelse av biomangfold og økosystemer), uten å føre til skade på noen av de andre, er bærekraftig. Kommisjonen har også satt en rekke krav til skogbruket, for at det skal regnes som en bærekraftig investering.

 

Kommisjonens krav er ofte utydelige, og i svært liten grad tilpasset norske forhold. Blant annet foreslår kommisjonen urimelige krav som «ingen utbygging av nye veier» og «ingen skogdrift i skog eldre enn seks år.» Kommisjonen bruker også utydelig språk, og definisjoner som ikke er tydelig definert.

 

 – Kommisjonen har ingen skogpolitikk – skal disse sette rammene? spør Lyssandtræ.

 

EUs Skogstrategi

Mange av utfordringene knyttet til LULUCF og taksonomien, går igjen i EUs Skogstrategi, får vi høre av Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef hos NORSKOG. Skogstrategien fikk stor oppmerksomhet da den ble lekket i sommer, og en rekke land motsatte seg den. På SKOGFORUM på Honne fikk vi vite mer om hvorfor.

 

Løvenskiold tok opp en rekke problemer ved EUs Skogstrategi. Skogstrategien var positiv til bruk av trekonstruksjoner, men kritisk til bioenergi. – Men vi kan ikke bygge hus av hele tømmerstokker, påpekte Løvenskiold.

 

Videre ville Skogstrategien forby åpne hogstformer, ensarta bestand og beskytte gammelskog. Bruk av lukket hogst kan være positivt, men egner seg ikke overalt. Tilnærmet ensarta bestand opptrer ofte naturlig i Norge, og hva definerer Skogstrategien som gammelskog? Den boreale skogen i Norge har en lengre levetid enn  Sør-Europas tempererte skoger, og blir ikke «gammel» like fort.

 

Skogstrategien har gode intensjoner, men respekterer ikke medlemslandenes rett til å bestemme over egen skog, og tar heller ikke hensyn til at det er store forskjeller mellom skog i ulike land. Dette har fått mange medlemsland, og EUs egne parlament og råd til å reagere.

 

– One size fits all fungerer ikke!, ble det igjen poengtert, denne gangen av Løvenskiold.

 

Presentasjoner