NORSKOG på høring i Finanskomitéen

NOTAT fra NORSKOG til finanskomiteen om Statsbudsjettet 2019

 

SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge!

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

Øverst på ønskelisten til våre politikere nå står økt aksept for betydning av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

 

Skogvern

Det er viktig at det er forutsigbarhet i midlene til frivillig vern, slik at de matcher utbudet av arealer. Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. Og at man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, alle verneformer inkludert, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Årets midler til skogvern ser ut til å være i riktig størrelse i forhold til det som trengs. Det er ikke størrelsen på bevilgningene som er en brems for dette arbeidet.

 

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten med 5 prosentpoeng, til 25 prosent på arbeidene kapital. Vi hadde trodd at Regjeringen ville hatt en større ambisjon for 2019, men det er i tråd med skatteforliket fra 2016. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble «spist opp» av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden.  Verdsettelsesrabatten bør derfor øke mye mer for at det faktisk skal bli en redusert betalt formuesskatt.

 

Mva på jakt og fiske – fjern konkurransefordelen for statlige eiendommer

Dagens regelverk gir fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, og annen statlig grunn. I praksis gir dette en konkurransevridning på 25% til ulempe for private grunneiere, og avskjærer disse fra samme mulighet for utvikling av opplevelsesnæring innen jakt og fiske som staten per i dag har. Denne konkurranseulempen kan vanskelig begrunnes, og må fjernes. Dette kan gjennomføres umiddelbart ved at private også fritas for merverdiavgift på lik linje med de andre.

 

Eiendomsstruktur – Gevinstbeskatningen ved salg ut av familie må oppheves ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning, dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien kan virke avskrekkende, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien – i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen.

Konsekvensen er at forrige generasjon sitter på eiendommen så lenge som mulig i håp om at det senere skal passe for neste generasjon å komme hjem og ta over. Gjennomsnittsalderen til eierne øker, og vilje til nyinvestering og evne til innovasjon avtar i takt med økende alder. Tall fra SSB viser at det er langt flere eiere av skog som er over 70 år enn under 40 år.

 

 

 

Samferdsel

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Effektivt samspill mellom ulike transportbærere som veg, bane og båt er og blir stadig viktigere.

Hedmark og Oppland er de to største skogfylkene.  Norsenga på Kongsvinger, som er Norges største tømmerterminal volummessig, men liten i areal, er sprengt. Norsenga spiller en viktigere rolle enn de øvrige terminalene, og har en nøkkelfunksjon for godsflyten i det samlede jernbanenettet. Derfor må det gjøres noe raskt her for at de andre tiltakene skal få ønsket effekt.

Det er samtidig viktig å prioritere planleggingsmidler til tilsving i Kongsvinger, fra Solørbanen mot Sverige, som er en nøkkel for å utløse nytteeffektene for både skognæringen og industrien på Helgeland. Tilsvinger som den i Kongsvinger og Elverum underbygger kjernen i Jernbanedirektoratets godsstrategi om å ta hele nettverket i bruk. Det skal i disse dager settes i gang en utredning av godstiltakene rundt Kongsvinger, og vi forventer da at dette arbeidet får første prioritet. Det er her man finner skognæringens virkelige transportpropp.