NORSKOGs høringsinnspill til endringer i arveloven

Høringsinnspill til Prop. 107 L, endringer i arveloven

 

NORSKOG organiserer aktive skogeiere som driver eiendommer der skogbruket har betydning for deres økonomi. Vi driver operativt skogbruk over hele landet og er i dag, målt i tømmeromsetning, landets tredje største aktør.

 

NORSKOG mener at norske landbrukseiendommer, jord og skog, best utnyttes i et privat eierskap og at man bør ha som mål at en større andel av eiendommene i Norge er så store at de representerer økonomisk driv­bare enheter. Når den gjennomsnittlige eiendommen i Norge har 550 daa produktiv skog og kan representere et årlig overskudd på om lag 25 000 kr, sier det seg selv at gjennomsnittseieren ikke kan opparbeide høy kompetanse innen skogbruk. Prinsipielt vil derfor eiendomsstrukturen i Norge redusere aktivitetsnivået i næringen. Dette bør særlig gjøre seg gjeldende når det gjelder å investere i infrastruktur og langsiktig produksjon.

 

Skogbruk drives under markedsmessige betingelser som i stor grad bestemmes av internasjonale forhold. Skogeierne er private næringsdrivende og myndighetenes oppgave må da være å bidra med rammevilkår og reguleringer som tilrettelegger for størst mulig verdiskaping og minst mulig unødvendig byråkrati.

 

I denne høringen innskrenker vi oss til å uttale oss om forslagene vedr. dødsbo og landbrukseiendommer.

 

Ved at det ikke er tinglysningsplikt i Norge, unnlater en del eiere å tinglyse hjemmelsovergang. Årsakene til dette kan være mange og spenner fra rene forglemmelser, typisk gjenlevende ektefelle som sitter med eiendom i uskifte, til profesjonelle utbyggere som ikke ønsker å betale dokumentavgift to ganger.

 

Det er naturlig nok umulig å lage statistikk på hvor mange feil det er i grunnboka, med unntak av der hjemmelshaveren er død eller at eiendommen ikke har hjemmelshaver. SSB opplyser at det er ca. 5 000 av landets 183 000 landbrukseiendommer som har død hjemmelshaver. Dette utgjør ca. 2,7 %. Hvor mange av disse som er reelle dødsbo som har ligget i boet over tid og hvor mange som bare er uteglemte eller bevisst utelatte hjemmelsoverføringer, er det vanskelig å finne svar på.

 

Det vi vet, er at de fleste bo består av slektsarvinger etter loven. De aller fleste av disse kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Det er ingen begrensninger i konsesjonsloven for å etablere sameier gjennom slikt konsesjonsfritak. Dersom det ble innført en frist for å skifte landbruks-eiende dødsbo, er det grunn til å anta at et betydelig antall bo ville gå over til sameier. Vi vil også nevne at ca. 1/3 av norske landbrukseiendommer, etter SSBs definisjon, er omfattet av konsesjonsfritaket knyttet til areal (bebygd, maksimum 100 daa herav 35 daa dyrket).

 

I Sverige har man en frist for å skifte landbrukseiende dødsbo. Men vi vil påpeke at andelen svenske landbrukseiendommer som eies i sameie, er økende. F.eks. opplyser den største skogeierforeningen i Sverige, Södra, nå at 2/3 av deres personlige medlemmer nå eier skog sammen med noen andre.

 

Ut fra en overfladisk vurdering, kan det synes som at det å innføre en tidsfrist for å skifte dødsbo kan virke som en god ide. Også vi i NORSKOG har for flere år siden uttrykt oss i den retningen. Dersom man ser nøyere på tallmaterialet og de mekanismene som virker ved overdragelse i landbruket, virker dette tidligere forslaget om å innføre en slik frist, som upresist. Det er mye som taler for at en slik regel ikke kan innfri de ambisjonene som ligger bak den.

 

NORSKOG mener at omsetningstakten av landbrukseiendommer bør økes, men mener at man først og fremst bør konsentrere seg om positive, aktivitetsfremmende tiltak. Dersom man kunne få positive virkemidler som enklere oppdeling, mindre prisregulering og skattefritak ved salg, vil det bli mer attraktivt å selge hele eller deler av en landbrukseiendom også fra et dødsbo. Innføring av en administrativ regel for skifte av dødsbo, er en regelendring i motsatt retning der de faktiske virkningene fremstår som uklare. NORSKOG vil understreke at forslaget om enklere oppdeling av eiendom må forutsette at fradelt eiendom tillegges en eksisterende landbrukseiendom slik at man oppnår en effekt på utvikling av eiendomsstrukturen.

 

En regelendring som kun retter seg mot landbruk, fremstår som løsrevet. I følge SSB er det eksempelvis 16 000 fritidsboliger som har død hjemmelshaver uten at det synes å reise noen debatt. Innføring av en slags tinglysningsplikt for en eiendomskategori, bør heller ikke skje uten en bred gjennomgang av hele tinglysningsinstituttet.

 

Vi leser med interesse at departementet synes å mene at driveplikten etter jordlovens § 8 ikke gjelder for dødsbo. At en død hjemmelshaver ikke kan pålegges boplikt, ligger i sakens natur. Men at et dødsbo ikke kan oppfattes som eier etter jordloven, synes underlig. Vår oppfatning av regelendringen da driveplikten ble flyttet til jordloven, var at den skulle gjelde all jord på varig basis. Det vil da være helt naturlig at regelen også skal gjelde dødsbo. Dersom man anser at det ikke er hjemmel for dette, foreslår vi at man retter opp dette fordi det er svært viktig at en størst mulig andel av landbruksressursene er i aktiv drift.

 

Vi ser at det kan være opplagte fordeler for landbruksmyndighetene å vite hvem som er partene i et landbrukseiende dødsbo og hvem man kan kontakte. Vi synes derfor departementets forslag om at det inntas en bestemmelse i loven om at tingretten sender kommunen en melding om når en hjemmelshaver faller fra, vil være et godt tiltak. På den måten  vil kommunen få mulighet til å gi råd om å tinglyse hjemmelserklæring for de tilfellene der dødsboet i praksis bare er en ikke-tinglyst overdragelse.

 

NORSKOG støtter derved forslaget om å verken innføre konsesjonsplikt før dødsbo eller en tidsfrist for skifte. Det å innføre varsling av landbruks-eiende dødsbo til kommunen, synes å være en god ide.