NORSKOGs innspill til KLD om økosystemet våtmark

I Stortingsmelding 14 (2015–2016) Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold besluttet regjeringen å fastsette mål for hvilken tilstand som skal opprettholdes eller oppnås i norske økosystemer. Regjeringen tok sikte på at en forvaltning basert på definerte mål for økologisk tilstand skulle være på plass innen 2020.

I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil utvikle konsepter for helhetlige forvaltningsplaner for natur. Med utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap arbeider KLD nå med en pilot for økosystemet våtmark.

 

NORSKOG har kommet med følgende innspill til KLD:

 

NORSKOG mener at systemet med «helhetlige forvaltningsplaner» er svært uhensiktsmessig og at økosystemet våtmark hensyntas på en god måte i Norsk PEFC skogstandard.

 

Våtmark er for en stor del uproduktiv mark med tanke på virkeproduksjon. I henhold til Norsk PEFC skogstandard vil vi normalt sette igjen kantsoner mot våtmark for å ivareta betydningen våtmarks­områdene og randsonene til disse har for biologisk mangfold. Det vi har av virkeproduksjon knyttet til våtmark er virkesressuser som settes igjen i kantsoner eller i sumpskog.

 

I mange geografier vil adkomsten til produktiv skog måtte skje over frossen myr. Selv om stabile vinterforhold i mange områder ikke er så vanlige som før, er likevel adkomst over frossen myr og våtmark fremdeles en viktig forutsetning for å drive produktiv skog. I en del tilfeller vil alternativet til å kunne trafikkere frossen myr, være veibygging.

 

For å hindre forverring av den økologiske tilstanden i våtmark og redusere tapet av våtmarksarealer, mener vi de tre viktigste grepene er

1. generelle klimatiltak for å begrense temperaturhevingen
2. sikre våtmarker fra større utbyggingsprosjekter
3. stimulere frivillig tilbakeføring av mislykkede grøfteprosjekter.

 

Ingen av disse grepene vil være avhengig av eller være lettere gjennomførbar gjennom en «helhetlig forvaltningsplan».

 

KLD vurderer å fastsette et overordnet forvaltningsmål for våtmark i handlingsplanen. Konsekvensene av dette for skogbruket vil avhenge av målformuleringen. I handlingsplanen ser KLD også for seg at alle tiltak og virkemidler knyttet til våtmark skal omtales samlet. Vi tror ikke dette vil ha noen spesielle konsekvenser for skogbruket.

 

For skogbruket er det viktig å ikke endre forvaltnings­regimet for tidligere omdannet myr eller sumpskog. Det er historisk grøftet en del myr og sumpskog med formål å øke arealet med produktiv skog. Mange steder har dette vært vellykket, og tiltakene har gitt svært veksterlig skog som resultat. Slike områder er det viktig å kunne forvalte som skog også fremover i tid og kunne gjennomføre eventuell nødvendig grøfterensk og suppleringsgrøfting. Å opprettholde vellykkede grøftefelt er viktig for skog­produksjon og lønnsomheten på enkelte skogeiendommer. Dersom man introduserer et «overordnet forvaltningsmål», er vi bekymret for at det kan oppstå problemstillinger i grensesnittet mellom tidligere sumpskog/myr og dagens myr.

 

Myrer som har vært gjenstand for mislykket grøfting, kan med fordel tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand. Slike arealer har begrenset verdi for skogbruk, og kan uten tap for skog­produksjonen tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Vi ser ikke at det er behov for slike planer for å oppnå det.

 

Operativt er skogbrukets største bekymring med dette, at maskinell adkomst på frossen mark, skal forhindres eller bli gjenstand for byråkrati.