Jaktminister Bollestad møtte Norges Jeger- og Fiskerforbund til rådyrjakt
15. desember 2020
Ungskogpleie – tar du vare på investeringene dine?
17. desember 2020

Prosjekt om manglende planting på Vestlandet

Skrevet av Even Bergseng og Erling Bergsaker.

 

Et bærekraftig skogbruk må sørge for ny foryngelse etter hogst, men foryngelseskontrollene viser at vi både kan og bør plante mer. Det er for mye areal som ikke blir plantet eller på annen måte tilrettelagt for foryngelse etter hogst og dette er et utpreget problem på Vestlandet.

 

På Vestlandet er det stedvis mer enn 40 % av arealene hvor det er gjennomført foryngelseshogst hvor foryngelsesplikten ikke er oppfylt. Dette er et problem som har eksistert over lang tid og som har eskalert ettersom hogsten i dette området har økt. Dette er ikke bærekraftig skogbruk. I tillegg til at det er manglende oppfyllelse av lovkrav er det også i strid med skogbrukets sertifiseringskrav, samt at avskoging uten etterfølgende planting har en svært dårlig klimaeffekt. Vestlandet har landets beste, naturgitte forhold for god skogproduksjon. Av klimahensyn burde skogareal og skog­produksjon her snarere økes enn reduseres. Utfordringen er å snu en negativ trend. Problemet er at dette har det vært enighet om i flere år, uten å lykkes. En mulig grunn kan være at en ikke har lykkes med å avklare årsaksforholdet.

 

Det finnes mange teorier og oppfatninger om hvorfor det ikke plantes, men ingen konkrete fakta. I dette prosjektet vil vi spesielt se på hvorfor det i mange tilfeller ikke plantes etter hogst på Vestlandet ved å gjennomføre en spørreundersøkelse og intervju mot de involverte parter, spesielt skogeiere som har gjennomført hogst. Det er trolig mange og komplekse årsaker til manglende foryngelse og det trolig behov for ulike virkemidler for å lykkes med å øke plantingen. Analysene og svarene fra prosjektet vil gi grunnlag for et mer målrettet arbeid for å sikre økt planting på Vestlandet.

 

Det er manglende planting også i andre regioner og årsakene kan til en viss grad variere, men prosjektet har valgt Vestlandet som arbeidsområde fordi det er her behovet her er størst og fordi det er nødvendig med et geografisk avgrenset område. Det er sannsynlig at resultatene fra prosjektet i noen grad vil ha overføringsverdi til andre områder.