Råte er et stort problem i norske skoger - Norskog
Det blir bevilget 5 millioner til klimaskogplanting på gjengroingsarealer
17. desember 2020
Manglende faglig diskusjon om ulvegenetikk
21. desember 2020

Råte er et stort problem i norske skoger

Råte gir et økonomisk tap for den enkelte skogeier, men vel så viktig er at råte fører til tap av bærekraftig industriråstoff. Konsekvensene av råte er enten at sagtømmer (som gir produkter med lang bindingstid for karbon) i stedet må benyttes til massevirke (som gir produkter med kort karbon-bindingstid) eller at råstoffet benyttes til forbrenning (ingen karbonbinding, men erstatning av fossilt brensel). Derfor er råte et stort problem for klimaet.

På jakt etter rotkjuke - Heterobasidion annosum - i stammeskiver fra gran, Hoxmark, 2005.

Råte er et stort problem i norske skoger. Råte gir et økonomisk tap for den enkelte skogeier, men vel så viktig er at råte fører til tap av bærekraftig industriråstoff. Konsekvensene av råte er enten at sagtømmer (som gir produkter med lang bindingstid for karbon) i stedet må benyttes til massevirke (som gir produkter med kort karbon-bindingstid) eller at råstoffet benyttes til forbrenning (ingen karbonbinding, men erstatning av fossilt brensel). Derfor er råte et stort problem for klimaet.

 

Et oppslag på NRK (https://www.nrk.no/norge/vil-bli-kvitt-klimatrusselen-rotkjuke-med-hogst-og-stor-barksopp-1.15288306) viser at det forskes på å bruke innsamlede data til å forutsi hvor det er råte og hvor man skal sette inn tiltak mot det. Sprøyting med stor barksopp er et tiltak skogbruket har brukt lenge, men omfanget i Norge er lite. Derfor er et forskningsprosjekt som ser på intelligent bruk av store datamengder for å styre det og andre tiltak inn på riktig område, viktig.

 

Artikkelen er en god gjennomgang av temaet, men i artikkelen påstår Biofokus at «det er bred enighet i fagmiljøet om at vern av skog er det beste klimatiltaket på kort sikt». Dette er et tema som Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vurdert svært nøye. I 2016 konkluderte de med at «Forutsatt bærekraftig skogbruk, og basert på de vurderingene som er gjort i denne rapporten, konkluderer etatene med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak».

 

Se rapporten her

 

Norske skoger har hatt et enormt netto karbonopptak i en lang periode, men det skyldes i stor grad oppbygging av biomasse fra et historisk lavt nivå i begynnelsen av forrige århundre. Etter hvert som en større og større andel av arealet blir hogstmodent vil nettoopptaket stagnere og etter hvert bli negativt fordi skogen blir eldre. Skogbruk, med nye trær i rask vekst, gir oss fornybare og klimavennlige produkter. Hogstaktivitet, med kjøreskader og økt omdannelse av organisk materiale i jorda, fører til økt karbonutslipp i en periode. Derfor arbeider skogbruket hardt hver dag for å finne nye løsninger som minimerer skogbrukets påvirkning på skogmiljøet.

 

 

NORSKOG og NORTØMMER er, sammen med store deler av skognæringen,  partnere i prosjektene Precision (om råte) og SFI SmartForest (digital utvikling) ledet av Rasmus Astrup (NIBIO). Prosjektene vil gi nye kunnskap og utvikling til stor nytte for skogbruket slik at vi kan bli enda bedre på å fremskaffe bærekraftig industriråstoff.