Regjeringen Solbergs nyttårshilsen til folk i Ulvesonen – vi skal ha mer ulv i Norge!

Av Arne Rørå, adm. direktør, NORSKOG

Rovviltnemdene vedtok tidlig i høst at både Letjenna-reviret, Mangen-reviret og Rømskogreviret skal tas ut, men Klima- og miljødepartementet (KLD) opphevet på nyttårsaften formiddag vedtaket for de to sistnevnte revirene. Dette provoserer skogeiere, jegere og distriktsbefolkning kraftig. Ryktet vil ha det til at det har vært en intens drakamp i regjeringen og at det er årsaken til at vedtaket kommer så sent. Ser man på de uttalelser Frp, Høyre og Krf har kommet med tidligere, så må det være Venstre som trakk det lengste strået i kampen. Det er lett å resonnere seg frem til at dette vedtaket var noe av prisen for å beholde en flertallsregjering. Det er i så fall en regning som kan komme på bordet ved neste valg. Dette er nærmest en gavepakke fra regjeringspartiene til Sp.  I sin begrunnelse for å ta ut Letjenna-flokken sier KLD at departementet har vektlagt at konfliktnivået knyttet til ulvebestanden i Norge over noen år har vært av en så betydelig karakter at å redusere konfliktnivået må anses å være en tungtveiende nasjonal interesse som omfattes av distriktspolitiske hensyn. Men, dette vedtaket innebærer ingen reduksjon av konfliktnivået, det er en eskalering av konflikten. Selv om man tar ut en flokk så innebærer dette i realiteten at Regjeringen ikke forsøker å få bestanden ned på det bestandsnivået Stortinget har satt. Regjeringen har faktisk vedtatt en fortsatt vekst i den norske ulvebestanden. I dag har vi minst 5 helnorske ynglende flokker og 6 ynglende grenseflokker. Grenseflokkene teller 0,5 slik at dette beregningsmessig totalt utgjør 8 flokker. Stortinget vedtok at vi skal ha fra 4-6 flokker hvorav minst 3 helnorske.

At departementets avgjørelse i klagesaken kommer kun få timer før ulvejakta skal starte oppfattes som en fullstendig mangel på respekt for jegerne, som er et viktig verktøy i å gjennomføre rovviltforvaltningen. I Rømskog- og Mangen-reviret har jegerne i hele jula sporet ulv, strødd veier og forberedt seg til jakt. Utstyr er kjøpt inn, hundrevis av grunneiertillatelser er hentet inn og alle var nå klar for jakt, men disse forberedelsene viser seg nå å være bortkastet tid og penger.  Statssekretær Atle Hamar i KLD forklarer at behandlingen av klagesaken måtte ta lang tid fordi rovviltnemdene ikke hadde gjort jobben godt nok i forhold til å grunngi sitt vedtak om felling av tre ulveflokker. Hva er dette for noe? Er det et spill hvor rovviltnemdene skal tildeles svarteper slik at man kan skifte dem ut med en forvaltningsmodell som fatter de vedtakene politisk ledelse i KLD ønsker seg? Det er riktig at KLD ba rovviltnemdene om å begrunne sitt vedtak, men denne forespørselen kom 3 måneder etter at ordinært vedtak ble fattet, og 1 ¾ måned etter nemndenes vedtak i klagesaken. Etter å ha sittet på saken i lang tid avkrever KLD flertallet som står bak vedtaket i rovviltnemdene svar med 7 dagers frist. Det er også viktig å huske på at disse nemdene består av deltidspolitikere med full jobb ved siden av. Skal man peke på manglende saksbehandling så bør fokus rettes mot Fylkesmannens miljøvernavdeling som fungerer som sekretariat og som skal tilrettelegge for nemdenes behandling av rovviltforvaltningen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. KLD har betydelig innflytelse over hvordan fylkesmannsembetet utøver sin saksbehandling og burde feie for egen dør før man retter skytset mot rovviltnemdene. Fylkesmannen i Innlandet fylke, Knut Storberget, bør nå gjøre en grundig vurdering av hvordan hans forvaltningsapparat skal evne å fylle rollen som sekretariat for rovviltnemdene.

Departementet viser i sitt vedtak til at sekretariatene ikke har funnet grunnlag for å ta ut Mangenreviret eller Rømskogreviret. Departementet hevder at det ut fra den informasjon som per i dag foreligger om Mangenreviret og Rømskogreviret, ikke er hjemmel i nml. § 18 første ledd bokstav c for å felle ulvene i disse to revirene. Dette synes NORSKOG er en syltynn begrunnelse. Det er god skadedokumentasjon for Rømskogreviret, og omfattende belastning over tid og negative erfaringer fra Mangen. Dette er informasjon som Departementet lett kunne skaffet seg dersom det var vilje til det. Det påfallende er at sekretariatet kun har foretatt en omfattende vurdering av Letjenna-reviret som de selv innstilte på at skulle tas ut, ikke for de andre revirene. Dette er i beste fall en mangelfull saksbehandling fra både fylkesmannens og departementets side, og i hvert fall ikke de politisk oppnevne rovviltnemdenes oppgave å fremskaffe.

Statsråd Elvestuen sier departementet må ta hensyn til naturmangfoldloven ved siden av rovviltforliket i Stortinget fra 2016. Dette gir klare assosiasjoner til situasjonen i 2016/17 hvor Klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen reduserte fellingskvoten fra 47 til 15 dyr fordi ulvene, slik Helgesen og Klima- og miljødepartementet oppfattet det, ikke hadde et skadepotensial som gjorde at de kunne skytes. Helgesen hevdet at både Norges lover og internasjonale forpliktelser tvang statsråden til å si nei til jakt. Som kjent måtte Helgesen stå skolerett i Stortinget og unnslapp så vidt mistillit ved å love at han skulle få på plass det juridiske grunnlaget for å kunne følge opp Stortingets rovdyrforlik. Dette førte til endringer i rovviltforskriften, hvor andre samfunnsinteresser kan tillegges vekt ved vurdering av felling av ulv. Elvestuen høres nå ut som et ekko av Vidar Helgesen. Det skal bli interessant å se om Stortinget også vil gjenta seg selv og kalle inn Elvestuen på teppet. Riktignok har vi nå en flertallsregjering, men jeg ser ikke bort fra at dette flertallet sprekker i Stortinget. Det er tross alt en stor politisk belastning f.eks for Frp sine stortingsrepresentanter fra distrikts- Norge å svelge politiske kameler for å tilfredsstille Venstre sine urbane velgere.

Det er ikke tvil om at KLD så langt ikke har evnet å forvalte ulven i samsvar med stortingsflertallets vedtatte mål og føringer. Løsningen er neppe å endre på rovviltnemdene. Kan det være aktuelt å overføre ansvaret til et annet departement? Forvaltningen av rovviltet skal balansere en rekke hensyn, herunder hensyn til beitedyr og andre samfunnsinteresser som f.eks jakt. Begge disse områdene ligger allerede under Landbruks- og matdepartementet.

Jeg må si jeg likte Kongens nyttårstale vesentlig bedre enn regjeringen Solbergs nyttårshilsen til Distrikts Norge om at ulvesona skal bli et ulvereservat.