Revidert nasjonalbudsjett med omtale av regnereglene for skog

Regjeringen skriver:

EU har nylig vedtatt regelverket for perioden 2021-2030 for EUs kvotesystem, innsatsfordelingsforordningen og skog og landarealer. Det pågår forhandlinger i EU om en styringssystemforordning for energiunionen. Det vurderes om og eventuelt hvordan klimadelen av styringssystemet vil komme til anvendelse ved en avtale om felles gjennomføring av utslippsmålet for 2030.

Fra 2021 vil antall kvoter som utstedes i EUs kvotesystem reduseres med 2,2 pst. årlig, mot en årlig reduksjon på 1,74 pst. i inneværende periode. I 2030 vil samlet kvotemengde som utstedes være 43 pst. lavere enn i 2005. Det er akkumulert er stort overskudd av kvoter i EUs kvotemarked. EU har tidligere besluttet at en prosentvis andel av overskuddet i kvotemarkedet midlertidig skal legges i en markedsreserve når overskuddet overstiger 833 mill. kvoter. Det er nå vedtatt at kvoter i markedsreserven som overstiger antallet kvoter som ble auksjonert foregående år, skal slettes fra 2023. Kvoteprisen har steget det siste året og har i begynnelsen av mai ligget på 13-14 euro per tonn, mer enn dobbelt så høyt som for ett år siden.

I behandlingen av regelverket for utslippsmål og fleksibilitet for ikke-kvotepliktige utslipp ble det ikke gjort endringer sammenlignet med EU kommisjonens forslag. Hvert land får et utslippsmål for ikke-kvotepliktige utslipp på mellom 0 og 40 pst. avhengig av BNP per innbygger, men hensyntatt kostnader ved utslippsreduksjoner.
Regelverket åpner for flere former for fleksibilitet, blant annet kan land som overoppfyller sin forpliktelse selge overskudd til andre land. Det åpnes også for at noen land får begrenset adgang til å benytte kvoter fra EUs kvotesystem. Det er også en betinget og begrenset adgang til å benytte overskuddsopptak fra skog og andre landarealer.
Denne adgangen er trolig lite aktuell for Norge. Regelverket for skog og annen arealbruk ble noe endret i trilog-behandlingen, blant annet for bokføring av utslipp og opptak i forvaltet skog. For forvaltet skog, det vil si skogarealer som hogges og forynges med ny skog, skal det utarbeides en referansebane som blant annet setter hvilket hogstnivå landet kan ha i perioden 2021-2030 uten å få bokført utslipp. Utgangspunktet er landenes bærekraftige skogforvaltingspraksis i perioden 2000-2009. Det åpnes for at landene kan ta hensyn til spesielle nasjonale forhold, herunder alderssammensetningen av skogen og muligheten for å øke det langsiktige opptaket i tråd med Parisavtalen. Det er også etablert en kompensasjonsordning or land som får bokført utslipp fra forvaltet skog, under forutsetning at de totale utslippene i sektoren ikke overstiger opptaket i
EU samlet.
Norge er i dialog med EU om en avtale. Parallelt fortsetter arbeidet med å utrede  konsekvensene for Norge av det endelige regelverket. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte underveis i prosessen.