NORSKOG på høring i Finanskomiteèn

Revidert Nasjonalbudsjett 2017 setter fingeren på oljenæringen, som det ømmeste punktet i norsk økonomi. Regjeringen erkjenner behovet for rask og lønnsom omstilling av konkurranseutsatt privat næringsliv. Arbeid, aktivitet og omstilling utpekes som ledestjernene for prosessen. Samtidig er landets store tilgang til naturressurser trukket frem, noe som er spesielt gledelig for oss i skognæringen.

Verdikjeden skog og tre har store muligheter for å bidra mer, ved at forholdene legges til rette.

NORSKOG er spesielt tilfreds med at:

– Deltagere i deltagerlignede selskaper som har fått erstatning ved frivillig vern også før 2017, gis mulighet til å få skattefritak ved utdeling.

– Enkeltpersonsforetak gis muligheter til bedre pensjonssparing.

– Regjeringen fremmer forslag for å støtte opp om gründerskap, ved å ilegge lavere skatt for investeringer i unge selskaper hvor risikoen er høy.

NORSKOG savner:
– En endring av mva-reglene for jakt og fiske. NORSKOG har ved flere anledninger påpekt behovet for å likestille private grunneiere med statlig eierskap når det gjelder salg av jakt og fiske. Dagens regelverk legger opp til en konkurransevridning som i praksis hindrer private grunneiere den samme muligheten for utvikling av jakt- og fisketurisme som staten per i dag har. Den allmenne rettsoppfatning taler også for at staten ikke skal få operere som markedsaktør med bedre vilkår enn de man konkurrerer med. I dag har både Statskog, Statlige eide aksjeselskaper, allmenninger, jeger og fisker organisasjoner fritak for mva på jakt. Den eneste løsningen er å gi private grunneiere samme fritak.

– En endring av eiendomsskatten som gjør at maskiner og innmat fritas. Dette er svært viktig for industrien i vår næring.

– En ytterligere nedtrapping av formuesskatten på arbeidende kapital. Den 20%-reduksjonen man ble enige om i 2016 er redusert til 10%, men forståelsen for at formueskatt er skadelig for verdiskapingen er oppnådd. Vi forutsetter at skogeiendom og formuesverdi på jakt/fiske også vil være en del av arbeidene kapital slik som uttrykt i forbindelse med finanskomiteens innstilling til skattereformen i fjor vår. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ber vi derfor om at skattesatsen for formuesskatt på arbeidene kapital vurderes på nytt med mål om at den reduseres betraktelig.

NORSKOG er ikke tilfreds med:
– at det foreslås kutt i bevilgninger til DSB hva gjelder beredskap i forhold til skogbrann og stormskader. Det er svært bekymringsverdig at de største brannslukkingshelikoptre er solgt da disse er de eneste som virkelig kan bidra til å slukke i en skikkelig skogbrann. Når i tillegg bevilgningene til Sivilforsvaret reduseres, vil dette til sammen kunne gi svært uheldige konsekvenser. Før var det mange skogsarbeidere ute i skogen som raskt kunne bistå. Nå er disse erstattet av en skogsmaskin, og skogeierne er på jobb et helt annet sted. Samtidig som vi ser at klimaendringene bidrar til både hyppigere branner og stormskader, kan dette bli en svært kostbar innsparing. En stor skogbrann eller stormskade kan fort bli en alvorlig trussel for liv og helse. NORSKOG ber derfor om at det settes av tilstrekkelige midler til å ivareta sikkerheten på dette feltet.

– at det foreslås å bevilge penger til tiltak rundt ulv, som ikke er i tråd med det Stortinget har bedt om. Vi mener derfor det er viktig å minne om at Stortinget i ulveforliket ba Regjeringen utrede erstatningsordninger for tap av utmarksinntekter. Heller ikke denne delen av Stortingets vedtak er fulgt opp av KLD. Vi opplever sterk motstand mot erstatning til tapte utmarksinntekter fra byråkratiet i KLD. Bevilgningen til kommunene må ikke bli en avledningsmanøver, vi trenger ikke kommunale prosjektstillinger som skal lære oss å leve med ulv eller utrede hvordan ulven kan bli en reiselivsressurs. Vi trenger at de grunneierne som har eiendom innenfor det området storsamfunnet har gjort til ulvereservat og som derfor lider store tap i jaktbasert utmarksnæring får kompensert dette tapet. Enkeltmennesker skal ikke bære regningen for storsamfunnets ønske om ulv. Dette er et av de viktigste konfliktdempende tiltak som kan gjøres. 20 millioner er ikke nok til dekke dette tapet.

NORSKOG ber Stortinget ved behandling av revidert nasjonalbudsjett 2017 sørge for at grunneierne får kompensert sine tap. Det vet vi at Stortinget har forståelse for, men KLD forsøker å vri seg unna. Gi en klar føring på at de 20 millionene og helst flere skal gå til jaktrettshavere som lider økonomiske tap som følge av reintroduksjon av ulv i Norge.

Regjeringen gir et løft på 12,6 millioner kroner til ulike prosjekt som har som fellesnevner at den økte kunnskapen vil ha en konfliktdempende effekt. Det kan handle om kunnskap om ulvens adferd og skadepotensial, om ulvens effekt på økosystemet, men også om folks holdning til ulv og når den oppfattes som nærgåande. Dette høres jo også fint ut. Men, igjen er det verd å minne om at Stortinget har bedt KLD iverksette et forskningsprosjekt for å kartlegge hvor ulven kommer fra. Vi tror ikke at dette er noe KLD ønsker å gjennomføre. Kanskje de får svar de ikke ønsker? Svar som svekker ulvens posisjon i befolkningen? Denne pålagte oppgaven ser det ikke ut til at ligger innenfor formålet for denne bevilgningen. Vil Stortinget ha de undersøkelsene de ønsker seg så må de nok instruere KLD. Det departementet er jo ikke akkurat kjent for å oppfylle Stortingets ønsker, med mindre KLD er enig med Stortinget.