Skatt for utvikling eller avvikling?

Landbrukstellingen viser at 30 % av rene skogeiendommer er eiet av personer over 70 år, 55 % er eiet av personer over 60 år. Vi har flere eiere over 70 enn under 40 år. Av alle landbrukseiendommer eies 10 % av dødsbo, og vi avvirker 2/3 av potensialet. En gjennomsnittlig skogeiendom er på 500 dekar og gir grunnlag for en årsinntekt på 20.000 kroner. Selv med avvirkning hvert 5 år blir driftene små, og kostnadene relativt høye. Situasjonen er uheldig og påvirker både avvirknings- og investeringsnivå. En samlet skognæring konkluderte derfor i SKOG22-prosessen med at eiendomsstrukturen i skogbruket er et hinder for økt verdiskaping og at noe må gjøres noe med dette. NORSKOG mener at konsesjonslovens reguleringer sammen med høy skatt ved salg ut av familien har bidratt til denne utviklingen.

Det finnes både små og store eiendommer som drives eksemplarisk. I disse tilfellene ønsker eieren ofte å kjøpe mer areal og utvikle skogbruket som næring. Problemet er at vi mangler selgere, derfor må viljen til salg stimuleres. Dette handler ikke kun om å skape større enheter, men om å gi de som vil satse en mulighet til det. Eiendomsstrukturen er et langt større problem for skogbruket enn for jordbruket. Jordbruket har løst strukturutfordringen ved å leie jord, og leiejordsandelen er nå oppe i 44 %. Dette har vært avgjørende for effektivisering og opprettholdelse av matproduksjonen i Norge. Skogbruket kan ikke tilpasse seg slik og mister dermed mulighetene for effektivisering. Når SKOG22 mener det er realistisk å firedoble dagens verdiskaping i den skog og trebaserte verdikjeden, er effektivisering av råvarestrømmen en forutsetning.

Det som opprører mange er de konsekvensene som forslaget gir for de med avskrivbare aktiva, slik som i jordbruket. Man vil med forslaget ikke lenger kunne skrive opp igjen verdiene for den nye eieren uten å måtte betale med en gevinstskatt. Eiendom kan selges til oppskrevet verdi frem til 2005, uten at det betales skatt, men da trer kjøperen inn i den forrige eiers avskrivningsgrunnlag etter kontinuitetsprinsippet. Vi har respekt for at dette kan være utfordrende for jordbruket, men for skogbruket sin del er gevinstbeskatning ved salg til familie lite problematisk, fordi skogbruket i beskjeden grad har avskrivbare investeringer. Det blir i stor grad mulig for en skogeier å planlegge eller tilpasse seg slik at det gir liten gevinstskatt. For jordbrukseiendommer kan dette være noe annerledes, men NORSKOG uttaler seg på vegne av skogbruksinteressene alene. En noe redusert salgssum gir et lavere skjermingsgrunnlag, som gir en noe høyere skatt. Men, med dagens lave skjermingsrente er dette i praksis av svært liten betydning.

Både i denne saken og i spørsmålet om konsesjonsloven ser vi at konsekvensene for skog og jordbruk er ulike og følgelig er ønskene forskjellige. For skogbruket er dette en begrensing. Vi er ikke tilhenger av prinsippet om næringsnøytralitet i skattesystemet. Vi mener regjeringen bør bruke skattesystemet for å løse de utfordringer jordbruket stilles ovenfor, uten å begrense skogbruket. Hvilke endringer som er mulige skal vi ikke gå inn på da vi tror at jordbruket klarer det best selv.

For skogbrukets del er de negative konsekvensene små, samtidig som mulighetene er store for å løse en av skogbrukets største utfordringer. Derfor mener NORSKOG at man i valget mellom dagens ordning med skatt på opp mot 50 % ved salg ut familien og 0 % inn i familien og regjeringens forslag, så er regjeringens forslag å foretrekke. Det er ikke beste løsning, men slik er politikk. Vi mener at null skatt både inn i og ut av familien er det beste og at skatt ved salg ut av familien kan økes til 25 % etter en tidsavgrenset periode. Dette har vi foreslått overfor både Finansdepartement og Storting, og dette er en løsning som ligger langt fra de holdninger noen har ønsket å tillegge oss. Med en stadig økende flyktningkrise som må finansieres så er det en fare for at løsninger som reduserer statens inntekter ikke er aktuelle nå.

Da statsbudsjettet ble lagt fram var NORSKOG kritiske fordi vi mente at forslaget om endret gevinstbeskatning ikke innfridde løftet i Regjeringserklæringen om å bruke skatt som virkemiddel for å styrke økonomien i landbruket. Når vi foretrekker regjeringens forslag framfor dagens skattemodell ved salg av eiendom, så er det enkelte som fremstiller dette som en kuvending. Det er det ikke! Regjeringen har ikke innfridd sitt løfte. Skattereduksjonen ved salg av eiendom ut av familien gir en økonomisk gevinst til de som skal ut av næringen, ikke til de som skal fortsette å være i landbruket. De som blir i næringen får en skatteskjerpelse. Det gjenstår for regjeringen å levere på dette løftet og for skogbrukets del så arbeider vi for å gjøre det ved å innføre flat skatt på 25 % for skogsinntekt.