Statsbudsjettet 2023: Dramatiske vernekutt, men rom for skogbruk
6. oktober 2022
Regjeringens nye «meny av tiltak» for å bedre den økologiske tilstanden i skog – hvor spiselig er den?
12. oktober 2022

Strengere foryngelseskrav i forskrift om bærekraftig skogbruk. Dette mener NORSKOG.

Vi må få et regelverk som er klarere på både skogeiers og kommunenes ansvar slik at foryngelsesplikten i størst mulig grad blir oppfylt over hele landet. Dette krever i tillegg at kommunene prioriterer ressurser til dette arbeidet.

 

Landbruks- og matdepartementet ønsker å endre forskriften om bærekraftig skogbruk, for å sikre god foryngelse og karbonbinding. Endringsforslaget innebærer blant annet forslag om å innføre søknadsplikt for treslagsskifte fra bartrebestand til løvtrebestand, og en konkretisering av begrepet «teljande treslag» samt kommunens oppfølgingsplikt.

 

Du kan lese mer om endringsforslaget på regjeringen sine nettsider HER.

 


NORSKOGs innspill til forskrift om bærekraftig skogbruk

 

Oppfølging av foryngelsesplikten må bli bedre

Det er skogeiers ansvar å forynge etter hogst. NORSKOG tror utfordringen knyttet til foryngelse er todelt. Det finnes skogeiere som bevisst eller ubevisst ikke oppfyller foryngelsesplikten. Samtidig blir kontrollen av foryngelsesplikten fra kommunene for dårlig fulgt opp. Muligheten som kommunene har til å gi pålegg om tiltak blir aldri brukt. Kommunene må prioritere sine ressurser slik at dette viktige feltet blir fulgt opp på en god og klar måte.

 

Forslaget til forskrift er et steg i riktig retning, men vi har noen kommentarer til forslaget.

 

Treslagsskifte

For NORSKOG er det viktig at kommunene tar ansvaret sitt på alvor, og stiller fornuftige men ikke overdrevne krav til skogeiere som ønsker treslagsskifte. Samtidig er det viktig at kommunen behandler søknader raskt, slik at ikke unødvendig mye tid går tapt. I de tilfellende hvor det settes krav til skogeieren er det også viktig at dette følges opp av kommunen i ettertid. Om ikke så risikerer vi at søknadsplikten kun medfører tapt tid til byråkrati, og ikke en reell forbedring i foryngelsesarbeidet over tid.

 

Løvskoginnblanding må tolereres

Skogbruket opplever økte krav til et variert skogbilde for å ta hensyn både til biologisk mangfold og friluftsliv. Stadig raskere klimaendringer vil stille krav til framtidsskogen som kanskje ikke stemmer overens med dagens skogforvaltning eller skogbilde. På arealer hvor det er vanskelig å forynge bartrær, spesielt gran, er det naturlig med mer enn 10 % innblanding av lauvtrær. Dette opprettholder skog¬produksjonen samtidig som det er kostnadsbesparende fordi skogeier unngår fordyrende tiltak som for eksempel flekkmarkberedning. Økt variasjon i treslag og skogbehandling vil for mange skogeiere være en mulighet til å spre risiko. Det er viktig at skjerpede krav til foryngelsen ikke gjør det vanskeligere for skogeiere å øke innblandingen av lauvtre i bardominerte bestand. På middels og gode boniteter kan dette fort bli en utfordring med dagens forskrift og føre til at skogeiere må søke om treslagsskifte.

 

Minste lovlige plantetall bør revurderes

NORSKOG mener grensene for minste lovlige plantetall bør endres i forskriften. I dag er minimumsgrensene satt svært lavt og godt under tilrådd plantetall. For eksempel vil 50 trær/dekar på lave boniteter gi et betydelig produksjonstap uavhengig av om det er «best egna» treslag eller ikke. Selv om det kan forekomme «ikke-tellende» trær i tillegg til tellende trær, bør ikke en slik forutsetning legges til grunn dersom formålet er å sikre en høyere produksjon og karbonbinding.

 

§ 7, andre ledd sier at «Det skal takast omsyn til at det i perioden fram til forynginga er etablert, kan skje både avgang og oppslag av nye planter. Forynginga er etablert når konkurransen frå anna vegetasjon minkar og konkurransen mellom planter av teljande treslag gjer seg gjeldande.» Ved så lave plantetall som forskriften har i dag vil det ta svært lang tid før foryngelsen ansees som etablert. Uten lauvrydding vil foryngelsen i praksis aldri kunne regnes som «ferdig etablert».

 

Avgang og oppslag av nye planter vil forekomme også etter at det er gått tre år siden hogst. Dersom avgangen er større enn oppslaget er det risiko for at skogeiere som kun forholder seg til minimums-tall for antall tellende trær, havner på et plantetall som ligger under det tilrådde plantetallet.

 

Ikke glem ungskogpleien

Forskriften har som formål å sikre bedre foryngelse, men tar ikke opp problematikken rundt ungskogpleie og lauvrydding. Riktig treslag og tetthet er viktig langt utover foryngelsesperioden. Dersom plantetallet av bartrær er lavt, er det overhengende fare for store oppslag av lauvtrær som over tid fortrenger bartrærne og gir betydelig reduksjon i biomasseproduksjon og karbonbinding.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser

NORSKOG har ikke inntrykk av at kommunene har ressurser til overs. Oppfølging av skogeiere er allerede på et minimum. Det er derfor lite sannsynlig at flere kontrolloppgaver gir bedre tjenester og bedre oppfølging fra det offentlige. At regelverket blir klarere kan, like gjerne som at det blir færre saker, bety at det blir flere saker fordi skogeiere nå vet at de må søke om treslagsskifte. I tillegg kan det bli mange spørsmål knyttet til hvilke situasjoner det er behov for søknad.

 

Vi må få et regelverk som er klarere på både skogeiers og kommunenes ansvar slik at foryngelsesplikten i størst mulig grad blir oppfylt over hele landet. Dette krever i tillegg at kommunene prioriterer ressurser til dette arbeidet.