NORSKOG’s innspill til høringer vedrørende statsbudsjettet 2021
26. oktober 2020
– Innføringen av modulvogntog er et viktig miljøtiltak
2. november 2020

Tørke og vindfall påvirker faren for nye barkbilleangrep

Lavlandet i Sentral-Europa har de siste årene hatt enorme tap av granskog på grunn av tørke- og barkbilleangrep. Skogeiere på Østlandet frykter en ny barkbillekrig lik den vi hadde på 1970-tallet, men data fra barkbilleovervåkingen gir et annet bilde.

Kilde: www.nibio.no

Av Morten Günther


I sommer ble det meldt om tørke- og barkbilleangrep både i Vestfold, Telemark og Østfold. Dette har skapt uro for nye utbrudd, men resultatene fra den nasjonale barkbilleovervåkingen viser at det kun har vært en svak økning i mengden av stor granbarkbille i år. I Vestfold, Nordland og Aust-Agder har antall biller faktisk gått ned.

 

– Dette viser at skadene vi ser primært er en effekt av tørkesommeren 2018, forklarer Bjørn Økland, seniorforsker og leder for barkbilleovervåkingen ved NIBIO. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker som overstiger 10 000 biller per felle.

 

Ikke alltid barkbillene har skylda

– Grupper av tørre og døde trær ser dramatisk ut, særlig når man ser skogen fra luften med drone. Det er nærliggende å gi granbarkbillene skylden, men hovedårsaken er nok først og fremst tørke, selv om barken også i noen tilfeller er full av gangsystemer etter biller, forteller Økland.

 

Flere feltbefaringer i Vestfold og Østfold i løpet av de siste to årene har vist at det er lite stor granbarkbille å se i de døde trærne.

 

– Det er stort sett bare denne ene arten som kan skape utbrudd, forklarer Økland. Andre arter av barkbiller og trebukker kommer gjerne til «dekket bord» når grantrærne allerede er drept av tørke.

 

– Lokalt er det imidlertid også funnet en hel del stor granbarkbille. Dette gjelder særlig i svært svekket granskog med liten motstandskraft, spesielt der berggrunnen disponerer for tørkeskader, forklarer Økland.

 

Tørke og vindfall bereder grunnen for billeskader

På de fleste stedene der stor granbarkbille angrep skog i 2020, var trærne trolig allerede drept eller sterkt svekket av tørke. Slike angrep i sterkt svekkete trær kaller forskerne sekundære angrep. Fordi man som regel ikke kjenner skogens vitalitet, er det vanskelig å skille slike sekundære angrep fra såkalte primære angrep der billene er tallrike nok til å kolonisere forholdsvis friske grantrær.

 

– Vindfall og tørkeskadde trær utgjør et midlertidig ressurslager som billene vil bruke opp over tid. Når dette lageret tar slutt vil billenes oppformering avta. Med mindre vi får en ny tørke­periode eller store vindfellinger av gran, vil skogskader forårsaket av stor granbarkbille avta etter hvert som skogen gjenvinner sin vitalitet.

 

– Det blir spennende å følge med på hva som skjer fremover. Flere tørre somre og store vindfall kan derimot føre til at skogskadene øker.

 

Viktig å plante gran på rett sted

I Sverige har 20 millioner kubikkmeter skog blitt avvirket på grunn av tørke- og barkbilleskader i løpet av de siste tre årene. Slik forklarer barkbilleforskeren hvorfor Norge ikke er hardere rammet:

 

– Mye av granskogen i Sverige er plantet innenfor boreonemoral og nemoral sone, mens det meste av granskogen på Østlandet, i Trøndelag og på Helgeland befinner seg i boreal sone. Dette er den vegetasjonssonen hvor barskogen dominerer og trives best, og årets overvåking viser lite skader her. Slik granskog kan tenkes å ha mer vitalitet og motstandskraft mot tørke- og billeskader, forklarer Økland.

 

– I det siste har vi særlig registrert skader på tørkesvak grunn i områdene rundt Oslofjorden. Også disse områdene tilhører den boreonemorale vegetasjonssonen. Her gjelder det for skogeierne å tenke langsiktig og plante på nytt med treslag som er bedre rustet til å tåle et fremtidig klima med tørkeperioder, slik som for eksempel furu.

 

Unngå tiltak som ikke virker

Der en ønsker å avvirke skadet skog for å redusere problemer med stor granbarkbille, bør en først undersøke hva som rører seg under barken på de døde trærne. I mange tilfeller kan det være andre barkbillearter enn stor granbarkbille som dominerer. Selv om man finner omfattende gangsystemer av stor granbarkbille, kan det også hende at billene allerede har forlatt treet.

 

– Det hjelper ikke å hogge angrepne grantrær når billene er borte, forklarer Økland. Normalt forlater barkbillene trærne i løpet av sommeren og høsten. Da søker de ned i bakken for overvintring. Hogst av døde trær uten stor granbarkbille vil ikke redusere populasjonene av denne arten. Derimot vil det gå utover den store granbarkbillens naturlige fiender som fremdeles befinner seg i trærne.

 

– Hvis man har avvirket trær med mye stor granbarkbille under barken er det viktig at tømmeret fjernes fra skogen så snart som mulig. Dersom tømmeret blir liggende i skogen for lenge vil de nye billene rekke å forlate trærne. Da vil ikke hogsten bidra til å redusere billepopulasjonene.