Prosjekt om manglende planting på Vestlandet
16. desember 2020
NORSKOG søker leder for internasjonal avdeling
17. desember 2020

Ungskogpleie – tar du vare på investeringene dine?

Skrevet av Even Bergseng, seniorkonsulent i NORSKOG.

 

Hvorfor gjøres ungskogpleie?

Manglende ungskogpleie fører til både redusert volumproduksjon og lavere kvalitet. På det meste av arealet er det gran og furu som er hovedtreslag. I bestand med spesielt tett foryngelse kan det være behov for å regulere ned antallet trær av hovedtreslaget (= avstandsregulering). Lauvtrær vokser raskere enn bartrær i starten, og vil hemme bar­trærnes høyde- og diametervekst og gi skader på (bar)trærne. I de fleste bestand er det derfor nødvendig å regulere konkurransen mellom hoved­treslaget og annen vegetasjon (= lauvrydding).

 

Reduksjonen i høydevekst som følge av konkurranse fra lauvtrær kan være betydelig. På god bonitet med betydelig innslag av lauv kan effekten være at omløpstiden (tid fra planting til hogst) forlenges med opp mot 15 år. I tillegg blir produksjonen av hovedtreslaget lavere i blandingsbestand (gran + lauv) enn i treslagsreine bestand.  Samlet effekt av redusert volum­produksjon og forlenget omløpstid er en betydelig verdireduksjon for bestandet.

 

Gjøres det ikke nok?

Årlig avvirkes det omtrent 400 000 dekar (jf. Resultatkartleggingen som gjennomføres av kommunale skogbruksmyndigheter), mens det gjøres ungskogpleie på 250 000 dekar (ganske jevnt siste 15 år). Det er behov for ungskogpleie minst en gang på det aller meste av avvirkningsarealet og på gode boniteter kan det være behov for to omganger med lauvrydding. Årlig behov for ungskogpleie er mest sannsynlig derfor i samme størrelsesorden som avvirkningsarealet. Dermed er det også et stort etterslep på ungskogpleie. Dette etterslepet vokser all den tid omfanget av avvirkning og ungskogpleie er som det er.

 

En nylig publisert rapport fra NIBIO antyder at det er ganske store arealer i hogstklasse 2 som trenger pleie (se tabellen under). Det er små forskjeller mellom gran og furu, men det er sterkt økende behov for ungskogpleie med økende bonitet. På det beste bonitetene (>17) har 73% av gran-arealet og 85% av furu-arealet behov for ungskogpleie. Dette inkluderer både regulering av antall trær for hovedtreslaget og rydding av lauv.

 

Andel (%) av arealet i hkl 2 med behov for ungskogpleie for kombinasjoner av bonitet og dominerende treslag. Hver kombinasjon er 100%. Kilde: NIBIO.

 

Hva gjør jeg?

Figuren under illustrerer når og hvordan det er ønskelig å «forme» skogen (Figur fra Standard for ungskogpleie i Innlandet).

 

 

Ungskogpleie bør skje før bestandet har nådd 5 meters høyde. Etter inngrep skal det stå igjen 150 til 250 tr/daa. Hvis antall trær av hovedtreslaget er i dette intervallet før ungskogpleie, er det ingen grunn til å redusere antallet. Da rydder du lauv. Det er viktigere å oppnå et bra antall trær av hovedtreslaget enn at trærne står mest mulig jevnt fordelt. Produksjonen i bestandet holder seg oppe selv om trærne står delvis i grupper og produksjonen hemmes ikke før det er langt over 250 trær per dekar.

 

Husk hensyn til miljø og vilt! Kantsoner skal ikke ryddes. Spar gjerne lauv på steder der hovedtreslaget vokser dårlig (fuktige dråg, impediment osv) og sett igjen rogn, osp og selje til viltbeite.

 

Kanskje det passer med en tur i skogen i romjula for å se hvordan det står til med ungskogen? Etter skogturen ringer du NORTØMMER for å gjøre en avtale som tar vare på investeringene dine!

 

Kontakt NORTØMMER på tlf. 90478000 eller se nortommer.no/ansatte.