750 millioner i tiltakspakke for skognæringen
29. april 2013
Lite nytt i Revidert nasjonalbudsjett
7. mai 2013

Er hun opptatt av skogen?

Stille som mus…
Den senere tiden har forskjellene i rammevilkårene for norsk industri målt mot konkurrerende land rammet det politiske miljøet som en 22.000 volts oppvåkning. Partiene kappes om å utforme tiltak for å utjevne ulikhetene og gjenskape konkurransekraft. I dag samles det partiet det knyttes størst forventninger til på dette området til et siste landsmøte før den norske befolkning går til valgurnene. – Situasjonen preges imidlertid sterkt av en opposisjon som ser for seg valgseier på «walk-over» mot et alternativ med regjeringsslitasje. Derfor sitter de så stille som mulig i båten, under filosofien at den som tier heller ikke sier noe galt. Strategien er imidlertid feilslått hvis man vil vise handlekraft, mener Nøkleholm. Han ønsker seg klokkeklare standpunkter å forholde seg til i avveiningene mellom alternativene, og rammebetingelsene for produksjon er i hans øyne viktigste måleparameter.

 

Balanse mellom privat næringsliv og offentlig forvaltning
– I et land der halvparten av arbeidsstyrken er offentlig ansatt eller på trygd, og hvor offentlig sektor daglig tilføres netto 40 nye ansatte, bør alle varsellamper være tent for et regjeringsalternativ som ønsker kursendring.  Endringen bør primært gå i retning av økt verdiskaping og sunn balanse mellom produksjon og velferdsgoder, mener han. – Jeg aner dessverre en stille retrett på prinsipielt viktige saker. Formuesskatt på arbeidende kapital, eiendomsskatt på småindustri, diskrimineringen av enkeltpersonforetakene og avskrivningsregler i industrien er noen av dem. – Med dagens situasjon er det vanskelig å forstå at småkraftverket på Vestlandet eller det lille sagbruket i Østerdalen skal betale eiendomsskatt på produksjonsutstyret, mens villaene rundt Oslofjorden går klar. Dette er for det første næringsfiendtlig og bryter dernest med prinsippet om å skatte etter evne, mener han, og minner om finanskrisens fremste erfaring, nemlig erkjennelsen av at papirformue er irrelevant uten faktisk forankring i realverdier. – Norge scorer lavt på innovasjon og taper dessuten terreng innenfor omsettelig kunnskap. Derfor er det en giftig blanding å satse der vi er dårligst for å la det vi faktisk behersker få lide sultedøden. Produksjon av realverdier med utgangspunkt i nasjonale råvarer må være et urokkelig fundament, og her knyttes det sterke forventninger til Høyre, sier Nøkleholm.

 

Skattepolitikk for produksjon
– Det er spesielt skattepolitikken vi retter oppmerksomheten mot, sier Gaute Nøkleholm i NORSKOG. Han mener det må tas et oppgjør med Finansdepartementet og fastfrossede prinsipper som rammer mulighetene for anvendelse av norske ressurser i sunn verdiskaping.
– Et eksempel på dette mener han er holdningen til fondsavsetning som i naboland utpekes som løsningen på forskjellsbehandlingen mellom enkeltpersonforetak og aksjeselskaper, men som Finansdepartementet i Norge er prinsipielt imot. På spørsmålet om dette standpunktet er tilstrekkelig utredet, svarer han klart nei. – For det første er både skattemyndigheter og næringsliv i Sverige enige om at dette er en ordning som fungerer klart etter hensikten. I Norge vet man at dagens system ikke fungerer, noe som også er påpekt i Soria Moria II erklæringen, uten at Regjeringen har fulgt det opp. Når Finansdepartementet erklærer en prinsipiell motstand mot denne løsningen så bygger det først og fremst på at Skaugeutvalget ikke hadde tid til å ta dette opp i full bredde. Påfølgende utvalg har gradvis tolket dette som motstand mot fondsavsetning og etappevis utvidet det som i realiteten var mangel på tid til å bli prinsipiell motstand, sier Nøkleholm. Han minner om at Høyre selv foreslo nettopp denne ordningen i et privat forslag for Stortinget for noen år tilbake, men nå signaliserer at saken er foreldet. – Det mener neppe landets enkeltpersonforetak som til daglig kjemper for å overleve og som utgjør underskogen av næringslivet, mener han.

Husk historien!
Han advarer samtidig mot en gjentakelse fra sist gang, da Per Kristian Foss skulle fjerne dokumentavgiften før han hadde hengt fra seg frakken som finansminister. – Han har den formodentlig fortsatt på. Mitt hovedanliggende er at det man har lovet må den enkelte statsråd være forberedt på å tvinge igjennom et byråkrati som har status quo som ledestjerne og stritter imot endringer. Vurderingene må være gjort på forhånd, slik at resonnementene står seg for fagbyråkratenes heroiske motstandskamp, mener Nøkleholm. – Da kan man for øvrig ikke sette inn lettvektere som statsråder i de tyngste departementene. Det er et demokratisk ansvar som hviler på statsministeren å finne de rette for å få jobben gjort. Da kan ikke ministerpostene deles ut til ungdomspolitikere som belønning for god innsats, sier han bestemt. – Da Børge Brende opererte som miljøvernminister opplevde vi jevnlige telefonstormer av Høyrevelgere som ville melde seg ut av partiet. Høyre glemte over natten at partiet hadde forventningsfulle velgere også utenfor ring 3 i Oslo, mener han og håper meningsmålingene fra den perioden er friskt i minne.