Manglende foryngelse er problematisk ikke bare fordi det gir et dårligere økonomisk grunnlag for fremtidig skogbruk, men også fordi det gir mindre tilvekst av biomasse som igjen gir mindre opptak av CO2.
Prosjektet er basert på en spørreundersøkelse rettet mot skogeiere og skogbrukssjefer, har hatt som hovedmålsetting å oppnå forståelse for hva som motiverer skogeiere i forhold til økt planting av skog. Delmålene i prosjektet har vært:
- Avdekke skogeieres oppfatning av lønnsomhet i planting, kjennskap til dagens incentivordninger for foryngelse etter hogst.
- Avdekke skogeieres oppfatning av hva som er tilfredsstillende tetthet ved planting og i en etablert foryngelse.
- Avdekke hvorvidt nåværende støtteordninger oppfattes som tilstrekkelige, og om nye, og i så fall hvilke kan bidra til å oppnå økt/tettere planting.
- Beskrive aktuelle incentivordninger for økt planting og økt plantetetthet.
- Kartlegge hvor effektive og økonomisk attraktive de forskjellige incentiv- er overfor skogbrukere.
- Kartlegge potensialet for nye løsninger, og gi anslag på sannsynlig kostnad og effekt av ulike løsninger.
I kapittel 3 har vi beskrevet alternative virkemidler. Dette er virkemidler som kanskje tidligere har vært benyttet, en tenkt forsterkning av nåværende virkemidler eller helt nye virkemidler som ikke er i bruk i dag. Spørreundersøkelsen har gitt bred informasjon om hvordan skogeiere tror de vil agere ved bruk av nye virkemidler, og hvilke endringer som vil skje ut fra deres nåværende aktivitet. Spørreundersøkelsen viser at skogeiere har varierende kunnskap om forvaltning i egen skog, og ulike oppfatninger om hva som er tilstrekkelig planting.
I kapittel 9 har vi bygget en modell for effekten av økt karbonlagring som følge av økt planteaktivitet, hvor vi har foretatt økonomiske analyser for nåverdi. Dette kartlegger potensialet for nye løsninger, og gir økonomiske indikasjoner for hvor attraktive nye virkemidler vil være, både for stat og skogeier.
Mens det ble plantet oppimot 70 millioner planter i året tidlig på 90-tallet, er dagens nivå helt nede på 23 millioner planter. Dette prosjektet har bidratt til å belyse noen av årsakene til at det plantes mindre. Det er for det første tydelig at det blant mange skogeiere er mye usikkerhet. De vet ikke hvor mye de planter, eller er usikre på hvordan virkemidler vil påvirke dem. Dette er både uproblematisk og problematisk, fordi mange lener seg på råd fra skogbrukssjefer eller andre aktører. Skogeierne sier selv at de viktigste faktorene for valg av planteantall er råd fra skogbruksleder og mulighet for naturlig foryngelse. Det er manglende kjennskap til Skogfond, og over en tredjedel er usikker på om kommunene de har skog i tilbyr tilskudd til planting. Det at så mange svarer at råd fra skogbruksleder er viktigste faktor for valg av planteantall reflekterer viktigheten av ekstern kompetanse når skogeier selv ikke har tilstrekkelig faglig kunnskap.
Det er tydelig at mange skogeiere ikke synes det å plante er dyrt. Pris for planting er det nesten halvparten som sier er lite eller ikke viktig. Hvis de har bestemt seg for å plante, er det altså ikke nødvendigvis problematisk å få plantet noe. Dette tilsier at selv om kostnader er viktige, er de ikke rangert som den viktigste faktoren for valg av planteantall (midt på treet), og det er uviktig for en overraskende høy andel. Dette kan indikere at det kan bli vanskelig å treffe riktig med økonomiske virkemidler, for å øke planteaktiviteten. Det kan også tilsi at informasjon, oppfølging og kontroll er svært viktig for motivasjon og handling. Likevel viser undersøkelsens besvarelser at de fleste vil øke aktiviteten litt, ved sterkere virkemidler. Kostnaden kan derfor antas å ha et utslagspunkt, hvor de planter så mye de føler de har råd til på nåværende tidspunkt, men vil plante mer dersom det blir mer lønnsomt for dem.
Undersøkelsen viser at det er mulig å øke både aktiviteten og plantetettheten. Om vi ser bort ifra kostnadene så framhever både skogeiere og skogbrukssjefer «gratis planter» eller «økt tilskudd til planting opp til 60 %» som de virkemidlene de har mest tro på. Dette forventes å gi en økning i antall planter med 50-60 planter/daa tilsvarende 30-40 %.
Ser vi på de mest kostnadseffektive tiltakene målt i kostnad for samfunnet etter skatt, er det andre virkemidler som skiller seg ut. Da er det økt skattefordel på skogfond» og «prestasjonsavhengige tilskudd i form av tilskudd betinget av et minimum antall planter pr. daa på 200 som fremstår som mest effektive.
Det er sannsynlig at de ulike ordningene treffer forskjellig hos de ulike gruppene av skogeiere. Aktive skogeiere som allikevel planter, vil i større grad øke innsatsen ved styrking av skogfond eller innføring av prestasjonsavhengige ordninger.
Ordninger som økt generelt tilskudd eller gratis planter må forventes å være mest effektivt overfor skogeiere som i utgangspunktet er mer passive eller der skogen er av mer marginal betydning.
