Tilskudd og skogfond også for eiendommer utenfor næringsbegrepet
28. October 2015
Skogbruk, gevinstbeskatning og virksomhetsbegrep
4. November 2015

Skatt for utvikling – eller som begrensning?

Regjeringens forslag om å redusere beskatningen av gevinst ved salg av landbrukseiendom ut av familien, og samtidig innføre beskatning av gevinst ved salg innen familien, har satt sinnene i kok i landbruket. I praksis vil dette medføre at beskatning av gevinst ved salg ut av familien reduseres fra opp til 50 % til 25 %. Ved salg innen familien vil skattesatsen økes fra dagens fritak for skatt til 25 %. Man kan imidlertid velge å selge uten gevinst og dermed slippe beskatning. Man får fortsatt anledning til å oppskrive verdien med den del av verdistigningen som er påløpt fram til 2005, slik at gevinsten reduseres.

 

Hvis man må velge mellom dagens system eller regjeringens forslag så velger NORSKOG regjeringens forslag. Dette har skapt debatt, men bakgrunnen for konklusjonen er behendig utelatt i media.

 

Av rene skogeiendommer er 30 % eiet av personer over 70 år, 55 % er eiet av personer over 60 år. Vi har altså samlet sett flere eiere på over 70 år enn under 40. Dette er tall fra landbrukstellingen i 2010, og det er ingen grunn til å tro at utviklingen har snudd etter dette. Over 12.000 av alle landbrukseiendommer i Norge eies av dødsbo. Det finnes ikke tall over dødsbo som eiere av rene skogeiendommer, men det er grunn til å anta at det er om lag på samme nivå som i landbruket ellers. Vi ser altså en skognæring der utøverne stadig blir eldre, og der generasjonsskifte utsettes i det lengste. Vi mener konsesjonslovens reguleringer sammen med høy skatt ved salg ut av familien, har bidratt sterkt til denne utviklingen.

 

En gjennomsnittlig skogeiendom er på 500 dekar. Av landets 130.000 skogeiendommer er ca. 120.000 av disse på 1000 dekar eller mindre. Disse representerer hele 70 % av skogarealet, men står allikevel for bare 40 – 45 % av det årlige hogstvolumet i Norge. Det betyr at 55 – 60 % av skogen høstes av et lite antall aktive skogeiere på bare 30 % av skogarealet. I gjennomsnitt for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skog representerer inntekten fra skogen 6 % av samlet inntekt. Skogeiere med 1000 dekar eller mindre og som hadde positiv næringsinntekt fra skog i 2013, tjente i snitt under 25.000 kr på skogen.

 

For de aller fleste av dagens skogeiendommer blir selv en avvirkning hvert femte år en liten drift, og kostnadene dermed relativt høye. Dette reduserer råvareflyten fra skogen og påvirker verdiskapingsevnen for både verdikjeden og samfunnet. Selv i toppåret 2014 avvirket vi bare 2/3 av potensialet. En samlet skognæring konkluderte derfor i Skog-22 prosessen med at eiendomsstrukturen i skogbruket er et hinder for økt verdiskaping og at det måtte gjøres noe med dette for å utvikle verdikjeden. I ettertid har det politiske ønsket om å utvikle bioøkonomien akselerert voldsomt.

 

Det finnes mange små eiendommer som drives aldeles eksemplarisk, men statistikken viser at det er på disse eiendommene mye av det uutnyttede potensialet står. Mange vil kjøpe mer skog og det er en stor fordel om en som driver en liten eiendom på en god måte får kjøpe til mer areal, får mer effektive drifter, og et bedre arealgrunnlag for sitt skogbruk. Kort sagt så bør skogen bety mer for et færre antall eiere! Der er nok av interesserte skogkjøpere. Det er selgere vi trenger og da må viljen til salg stimuleres. Det er klart at like vilkår for salg ut av familien som inn i familien vil bringe flest eiendommer ut i markedet. NORSKOG forslo derfor at det skulle innføres 0 skatt på salg både ut av familien og inn i familien i en tidsavgrenset periode på f.eks. 5 år. Et gode som man har begrenset tid på seg til å benytte vil akselerere prosessen. NORSKOG mener derfor at dette bør vurderes som et alternativ.

 

Eiendomsstrukturen er et større problem for skogbruket enn for jordbruket. Jordbrukerne kan løse mye av utfordringene ved å leie mer jord. Landbruksdirektoratet publiserte en rapport i sommer som konkluderer med at bruk av leiejord har vært avgjørende for effektivisering og opprettholdelse av matproduksjonen i Norge. Mens antall eiendommer har holdt seg stabilt, har antall aktive jordbruksbedrifter gått ned og leiejordsandelen er nå oppe i 44 %. Skogbruket har ikke denne tilpasningsmuligheten, og mister dermed mye av potensialet for effektivisering. Noe kan løses ved at skogbrukets driftsorganisasjoner driver større skogeiendommer, men det er som kjent forsøkt i lang tid uten nevneverdig effekt. NORSKOG har tro på at den som eier skogen også er den som vil forvalte den best. Vi trenger aktive skogeiere.

 

Det som gjør kritikerne opprørt er de konsekvenser dette forslaget gir for de med avskrivbare aktiva, slik som jordbruket. Man vil ikke lenger kunne skrive opp igjen verdiene for den nye eieren uten å måtte betale med en gevinstskatt. Det vil si at man ikke kan avskrive et driftsmiddel mer enn en gang, hvis man ikke faktisk har betalt for denne oppskrivingen.

 

Det vil fortsatt være adgang til å oppskrive verdien på eiendommen frem til 2005, slik som det ble innført da skatteendringen kom. Du kan også velge å selge eiendommen til neste generasjon uten at det utløser gevinst, men da overtar kjøper den forrige eierens bokførte verdier etter kontinuitetsprinsippet. Vi har forståelse for at dette kan være utfordrende for jordbruket, men for skogbruket sin del er gevinstbeskatning ved salg til familie mindre problematisk, fordi skogbruket i beskjeden grad har avskrivbare investeringer som det har noen hensikt å skrive opp. Det blir etter vårt syn i stor grad mulig på en skogeiendom å planlegge eller tilpasse seg slik at det ikke blir gevinstskatt. For jordbrukseiendommer kan dette være noe annerledes, men NORSKOG uttaler seg på vegne av skogbruksinteressene alene.

 

En noe redusert salgssum gir et lavere skjermingsgrunnlag, som gir en noe høyere skatt.

Men, med dagens lave skjermingsrente er dette i praksis av svært liten betydning.

 

For skogbrukets del er altså de negative konsekvensene av å innføre kapitalskatt på gevinst ved salg til familie svært begrenset. Mulighetene det gir til skognæringen ved å få flere eiendommer ut i salg og dermed bidra til å løse en av næringens største utfordringer er imidlertid store. På bakgrunn av dette mener NORSKOG at man i valget mellom dagens ordning og regjeringens forslag bør foretrekke regjeringens forslag.

 

Både i denne saken og i spørsmålet om å fjerne konsesjonslovens reguleringer så ser vi at konsekvensene for skog og jordbruk er forskjellige og følgelig er ønskene ulike. For skogbruket er dette en begrensing. Vi er ikke tilhengere av prinsippet om næringsnøytralitet i skattesystemet. Det er ikke næringsnøytralitet som har bygget oljenæringen og Norge, snarere tvert i mot. Dette reiser spørsmålet om man kan se på skattesystemet for å løse de utfordringer jordbruket stilles ovenfor ved den foreslåtte endringen, f.eks. særskilte avskrivningsordninger osv. Den oppgaven skal vi ikke gå inn på da vi tror at jordbruket klarer det best selv.

 

Man kan alltids spørre seg om man står overfor andre valgmuligheter enn dagens system eller 25 % beskatning av gevinsten ved salg både ut av, og inn i, familien. Statsbudsjettet er stramt og alle kroker og kriker støvsuges etter ressurser for å løse flyktningkrisen. Vi tror at det sitter langt inne å få til løsninger som øker statens provenytap. Regjeringens støttepartier, Krf og V har uttalt motstand mot innføring av skatt ved salg inn i familien. Jeg er likevel redd for at når oppgjørets time kommer og blant annet prisen for å løse flyktningkrisen ligger på forhandlingsbordet så er ikke gevinstbeskatningen den viktigste saken de vil slåss for. Men, for all del, hvis man kan få null skatt på gevinst ved salg både ut av familien og inn, så er ingenting bedre enn det.

 

Da statsbudsjettet ble lagt fram var NORSKOG kritisk fordi vi mente at forslaget om endret gevinstbeskatning ikke innfridde løfte i regjeringserklæringen om å bruke skatt som virkemiddel for å styrke økonomien i landbruket. Når vi sier at vi foretrekker regjeringens forslag framfor dagens skattemodell ved salg av landbrukseiendom så er det enkelte som fremstiller dette som en kuvending fra NORSKOGs side. Det er det ikke. Regjeringen har ikke innfridd løftet om å bruke skatt som virkemiddel for å styrke økonomien i landbruket. Skattereduksjonen ved salg av eiendom ut av familien gir en økonomisk gevinst til de som skal ut av næringen, ikke til de som skal fortsette å være i landbruket. De som blir i næringen får en skatteskjerpelse. Det gjenstår for regjeringen å levere på denne lovnaden og for skogbrukets del så ønsker vi oss at de gjør det ved å innføre flat skatt på 25 % for skogsinntekt.

 

arne.roraa@norskog.dev.indexportal.no