Skogsbilveger kan tilpasses endret klima
3. April 2014
Innspill til Stortinget om oppfyllelse av rovviltforliket
9. April 2014

Skogsbilveger kan tilpasses endret klima

Unyansert fra DSB

– Langt fra alle skogsbilveier, verken eksisterende eller potensielt nye,  ligger i bratt terreng hvor ras er en aktuell problemstilling, sier Erling Bergsaker som er skogsjef i NORSKOG. Han mener for øvrig at opprusting av skogsbilveier vil bidra til å gjøre veiene mer stabile i forhold til mye nedbør og vannerosjon, fordi opprusting av veier medfører bedre grøfter og oppdimensjonering av stikkrenner tilpasset nye klimatiske forhold med mer nedbør på kortere tid. – Der det er spesiell ras-risiko skal dette hensyntas, men å gjøre dette til et generelt problem med skogbilveibygging blir svært unyansert og alt for generelt, avslutter Bergsaker.

 

Får støtte fra Skog og Landskap

Arne Bardalen er direktør ved Norsk institutt for skog og landskap og medlem av «Klimatilpassingsutvalget». Han kommenterer utspillet slik:

 

I et oppslag på nrk.no 2. april uttrykker DSB og Statens vegvesen frykt for at statlig tilskudd til skogsbilveger vil øke problemene med flom og skred når klimaet endres. Det hevdes at nye skogsbilveger er en dårlig idé, men også at «den største utfordringen er manglende drift og vedlikehold av gamle skogsbilveger».

 

Det er positivt med fokus på de utfordringer mer intens nedbør skaper for offentlig og privat infrastruktur. Dette var også et hovedbudskap i vårt arbeid med NOU 2010 «Tilpassing til eit klima i endring» der vi understreket at alle med ansvar for eksisterende eller ny infrastruktur, må ta større ansvar for klimatilpassing.

 

Oppslaget på nrk.no gir inntrykk av at tilskuddet til skogsbilveger kun dreier seg om å bygge nye veger. Dette er feil. Tilskuddet omfatter støtte til oppgradering av eksisterende veier. Dette er svært viktig da 75 prosent av skogsveiene er mer enn 25 år gamle. Mange av disse veiene har stort behov for teknisk opprustning.  Investeringsbehovet er anslått til flere milliarder kroner for å bringe eksisterende skogsbilvegnett opp til tidsmessig teknisk standard.

 

Formålet med å gi tilskudd til bygging av nye og opprusting av eldre veger er å styrke verdiskapingen i skogbruket. Men tilskuddet vil altså samtidig fremme opprusting av eksisterende veier og er dermed et svært viktig virkemiddel for å redusere risiko for at skogsbilveier i dårlig stand medfører skader som følge av mer intense nedbørsepisoder. Tilskuddet er altså også et viktig bidrag til å finansiere klimatilpassing av skogbrukets vegnett og dermed redusere samfunnets klimasårbarhet. Det er derfor noe vanskelig å forstå at DSB advarer mot et tilskudd som bidrar til at nye og gamle skogsbilveger tilpasses bedre til endret klima.

 

Utsagnene på nrk.no kan gi inntrykk av at alle skogsbilveger befinner seg i terreng med stor risiko for flomskader og skred.  Sannheten er at en stor andel av landets skogsbilvegnett, befinner seg i områder der det ikke er slike problemer. Det er altså i hovedsak i områder med bratt terreng og hvor skogsbilveger og andre tiltak kan forsterke flom- og skredskader at det er særlig behov for klimatilpassing av infrastrukturen.

 

Infrastruktureiere som Statens vegvesen og Jernbaneverket baserer sin utbygging av infrastruktur på tekniske krav som tar høyde for endret klima. Opprustning og bygging av nye skogsbilveger gjøres også i tråd med faglig begrunnede tekniske krav, såkalte veinormaler. Dette betyr at planlegging av nye skogsbilveger bygger på kunnskap om effekter av klimaendringer.

Planlegging av veger i skogbruket forutsetter derfor høy kompetanse. Der er i det siste gjennomført en rekke kurs og andre tiltak for å styrke planleggerkompetansen, tilpasse veinormalene til nye forutsetningene og bedre tilgangen på gode planleggingsdata. Dette omfatter hvilke økt nedbørsmengder man må legge til grunn for dimensjonering, hvordan selv anlegget bør utformes og hvordan vedlikeholdet må sikres. Eksempelvis kan de «takrenneeffekter» som nevnes hindres ved å legge stikkrenner med korter avstand.

 

Men grunnlaget for god planlegging kan forbedres. Skog og landskap har sammen med blant andre Statens kartverk, NVE og Vegdirektoratet fremmet forslag om å gjennomføre en nasjonal satsing for å etablere en nøyaktig høydemodell for Norge. Dette ville gi vesentlig bedre plangrunnlag for alle offentlige og private aktører som i har ansvar for å planlegge, bygge og vedlikehold anlegg der håndtering av økt og mer intens nedbør er en særlig utfordring.