Høringsuttalelse: Representantforslag 151 S (2018-2019)

Skogforum på Honne: Se presentasjonene her
6. november 2019
SV vil regulere arealbruken – NORSKOG advarer
6. november 2019

Høringsuttalelse: Representantforslag 151 S (2018-2019)

NORSKOG er en organisasjon som arbeider for et aktivt, verdiskapende og bærekraftig skogbruk. Vi organiserer […]

NORSKOG er en organisasjon som arbeider for et aktivt, verdiskapende og bærekraftig skogbruk. Vi organiserer de mest aktive av landets skogeiere og er en betydelig aktør i det utøvende skogbruket.

Norsk skogbruk drives etter bærekraftige prinsipper basert på et høyt kunnskapsnivå. Hele næringen er fullsertifisert og tilstanden i norske skoger, målt etter etterprøvbare kriterier, bedres stadig – både når det gjelder skogproduksjon og miljømessige faktorer.

Mennesket har i uminnelige tider overforbrukt vårt ressursgrunnlag og konsekvensene av menneskeskapte endringer står nå foran oss som vår tids suverent største utfordring. Verdens befolkning må over på bærekraftig energi og vi må over fra fossile råstoffer til fornybare.

FNs klimapanel peker på et bredt sett av virkemidler bl.a. opphør av avskoging, storstilt satsing på bruk av biomasse og økt skogproduksjon. Bærekraftig skogbruk, slik vi har i Norge, er derfor en sentral del av løsningen.

Årlig avskoges det over 50 000 daa skog i Norge. Hovedårsaken er bygging av infrastruktur men noe skyldes oppdyrking og overgang til beitemark. Skogarealet øker noe av naturlige årsaker og det foregår noe påskoging, så skogarealet er heldigvis nokså konstant, men likevel bør man klart øke oppmerksomheten på avskoging også i Norge.

Det bør derfor føres en norsk skogpolitikk som medvirker til å bygge opp et stort og stabilt karbonlager, å øke plantingen og å satse på økt uttak og foredling av biomasse fra norske skoger.

Tilsynelatende kan det derfor virke som om representantforslaget passer som hånd i hanske med skogbrukets mål. Slik er det likevel ikke.

Forslagsstillerne ønsker seg en storstilt kartlegging og måling av økologisk tilstand. Erfaringen er at vurdering av dette er umulig å foreta etter objektive kriterier og valg av metodikk og referanse har enorm innvirkning på målsettinger. Slike kommunevise kartlegginger vil derfor kunne få svært utilsiktede virkninger.

Alle norske kommuner er allerede i ferd med å kartlegge sine friluftsområder. Hvorfor man derfor nå skal pålegge kommunene noe de fleste allerede har innført, er derfor vanskelig å forstå. De eksisterende kart- leggingene er allerede svært omfattende og de påvirker allerede skogbrukets muligheter for produksjon av bærekraftig industriråstoff.

Erfaringene med denne typer kartlegginger, er at de ikke er basert på avveininger og balansering av ulike hensyn – men at man nokså ensidig kartlegger, kartfester og gir anvisninger om arealbruken.

 

NORSKOG peker derfor på:

  • Representantforslaget ber om helhetlige kartlegginger av arealbruken i de enkelte kommuner. Slike kartlegginger vil alltid i realiteten bli bygget på kriterier som i seg selv innebærer stor grad av prioritering. Såkalte objektive og nøytrale kriterier for tilstand viser seg som regel å være en umulighet.
  • Kartlegging har lett for å løfte opp interessekonflikter og bære preg av «for eller imot». Vi er derfor svært skeptiske til slikt bokholderi av arealbruk.
  • Det fremstår som nokså åpenbart at forslagsstillerne ønsker mindre makt i distriktene og mer makt til Staten. Vi føler oss trygge på at slik sentralisering av makt vil føre til redusert verdiskaping på bygdene. Det å gjenoppbygge eller utvide innsigelsesinstituttet fratar kommunene innflytelse over egne arealer.Skogbruket er den mest arealkrevende næringen i Norge og derved den næringen som skal bidra med hovedtyngden av biomasseproduksjonen inn i det grønne skiftet. Denne produksjonen foregår i dag i et sertifisert og miljøtilpasset system. Dersom man skal kunne opprettholde og utvikle denne grønne produksjonen samtidig som man skal doble det fredede skogarealet fra dagens nivå, må man fremover ha et våkent blikk på de rammevilkårene næringen har.

    En stadig lag-på-lag regulering av arealer innsnevrer stadig skogbrukets handlingsrom og påfører næringen store kostnader.

    Forslagsstillerne ønsker seg en metodikk for vurdering av «samlet belastning» etter naturmangfoldloven § 10. Det er opplagt viktig å søke best mulig kunnskap om naturens tilstand og hvilke forhold som påvirker den. Men ved å lage nye planverktøy, metoder og klassifiseringer er vi svært bekymret for at det skapes arenaer og planer som fremstår som ubalanserte og ensidig rettet.

    Plan- og bygningsloven er verktøyet for arealplanlegging. Kvaliteten i planarbeidet bør selvsagt stadig forbedres. Det er derfor sikkert mulig å skape enda bedre samspill mellom ulike etater for å gi bedre forutberegnelighet i utbyggingsprosesser mv. Men erfaringen er at man gjennom slike formål som er fremsatt i representantforslaget, får inn mange regler, føringer og hensyn i LNFR-områdene. For vår næring fremstår dette som klausuleringer som ikke er resultat av avveininger.

    NORSKOG ber derfor Stortinget om å avise representantforslaget. Med hilsen

    NORSKOG

    Arne Rørå

    Adm.dir