Ny skograpport: Stabil tilvekst, mer død ved og gammel skog. - Norskog
Nå kan du melde deg på SKOGFORUM på Honne
2. september 2021
Storsatsing for å etablere en helsirkulær verdikjede for tre
6. september 2021

Ny skograpport: Stabil tilvekst, mer død ved og gammel skog.

En ny rapport fra NIBIO Landsskogtakseringen gir nøyaktig oversikt over skogen i hele Norge – inkludert Finnmark. Målinger fra over 22 000 prøveflater viser at mengden tømmer øker – men ikke like raskt som tidligere

Rapporten viser at får stadig mer kubikk og flere miljøverdier i skogene våre.

Ny kubikk-rekord

– Nesten alt vi måler, øker. Mengden død ved, andelen gammelskog og de fleste livsmiljøer – det blir mer av det meste, sier rådgiver Arvid Svensson ved NIBIO Landsskogtakseringen. – Våre beregninger viser at det nå står tilsvarende 967 millioner kubikkmeter tømmer i Norges skoger. Det er ny rekord.

 

Gjennom en periode på fem år blir 13 000 prøveflater over hele Norge besøkt og trærne registrert og målt. Over 270 000 trær målt for å danne et bilde av skogsituasjonen.

 

Svensson forklarer at diameteren til alle trærne på prøveflatene blir målt, og noen trær blir høydemålt. På den måten kan man beregne hvordan volumet endrer seg over tid. I tillegg registreres skader på trærne, beiting, samt mengden stående og liggende død ved, for å nevne noe.

 

Miljøverdiene øker

Rapporten «Skogen i Norge» dokumenterer dessuten at de fleste miljøverdiene i skogbruket er økende, og at arealet med verneområder har økt til rundt fem prosent av skogens areal. Stortinget har satt som mål at skogvernet skal økes til ti prosent.

 

Forekomsten av såkalte spesielle livsmiljøer blir også registrert på prøveflatene. Istedenfor å måle enkelte rødlistede arter, registreres livsmiljøet der sjeldne eller truede arter trives. Noen eksempler på slike livsmiljøer er skog med betydelige forekomster av rikbarkstrær, hengelav, gamle trær, rik bakkevegetasjon samt områder med mye stående og liggende døde trær – såkalte gadd og læger.

 

– En av de mest interessante endringene er hvordan mengden død ved i produktiv skog har økt fra 57 millioner kubikkmeter i 1996 til 90 millioner kubikkmeter i 2017. Det er en økning på 58 prosent på 21 år, sier Svensson.

 

De siste målingene viser at det i alt er 10,9 milliarder trær i Norge. Og da er grensen satt ved fem centimeter i brysthøyde. Inkludert alle småtrærne er det nærmere 80 milliarder trær. Det blir 15 000 trær per innbygger!

 

Tilveksten har flatet ut – men det finnes muligheter for mer hogst

Landsskogtakseringen har målt skogen i Norge i over 100 år. På disse årene har mengden tømmer i skogen blitt mer enn tredoblet. I løpet av de siste årene har imidlertid tilveksten vært nokså stabil.

– Det er ingen store forandringer siden den forrige takstrunde. Og tilveksten har jo flatet ut i nesten 20 år nå, på et nivå tett oppunder 25 millioner kubikkmeter per år, sier Arvid Svensson.

 

Samtidig øker heller ikke det stående volumet like raskt som i perioden 2000-2010.

– Den viktigste årsaken er sannsynligvis at andelen gammelskog er økende, samtidig som hogsten har økt en god del de siste årene. I tillegg førte tørkesommeren 2018 til flere tørre trær og mer død ved.

 

– Men det finnes muligheter for mer hogst. Det er jo som en bankkonto. Tilveksten er som renten, og den stående skogen er kapitalen.

 

Svensson forklarer at mye av skogen i Norge imidlertid vokser i områder som er vanskelig tilgjengelig, slik at driftskostnadene blir høye, noe som medfører at det ikke alltid er lønnsomt å hogge skogen. Det er stort sett økonomiske årsaker til at det ikke hogges en enda større andel av tilveksten.

 

Nyttig for skogeiere og skogforvaltning

Det nye i år er at tallene over Norges skogressurser nå også kommer med et estimat over måleusikkerheten. På samme måte som spørreundersøkelser ofte har et mål på hvor nøyaktige tallene er, har også Landsskogtakseringen gjort beregninger som sier noe om hvor sikre eller gode tallene er.

 

– Det som er spesielt nå er at vi har med tall på nøyaktighet i rapporten – vi estimerer middelfeil. Og middelfeil avhenger av hvor mange prøveflater som ligger til grunn og variasjonen innen den variabelen som måles, sier Svensson.

 

– Vi har dessuten en egen app der man selv kan utføre beregninger over hvor mye skog det vokser i ulike deler av landet, avslutter Svensson.

 

Artikkelen er hentet fra NIBIOs nettsider.
Rapporten kan du lese her.