Revisjon av skogbrukets nøkkelbiotoper. Er skogbruksplanleggingen på villspor?
15. april 2021
Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet foreslår retningslinjer for avveining mellom skognæringens bidrag til det grønne skiftet og skogvern.
15. april 2021

Presentasjoner og Q & A fra Skogkulturwebinar

Foredrag

Markberedning (Trygve Øvergård/Skogkurs)

Skogkultur på MEV (Øystein Løvli)

 

Hva er realistisk gevinst ved markberedning på G8 p750- 800moh? Tynt jordsmonn vil vel begrense effekten?       

Resultatene i Sverige er veldig gode i nord, så jeg tror at effektene er gode både langt nord og i høyden. Bedre fuktighet (ved planting i haug) og økt temperatur i flekken bør gavne planta i tillegg til at det blir lavere avgang.

 

Det er kulturforskjeller i landet ift. markberedning. Veldig vanlig i innlandet som sagt, mindre tradisjon i resten av landet. Så kan en jo undre seg hvorfor det er sånn. Men hva skal til for å se løsningen på samme måte, uavhengig av geografi?      

Jeg tenker at skogeier, virkeskjøper og entreprenør må jobbe sammen for å skape grunnlag for investering i utstyr. Det er tungt å komme igang når det mangler tradisjon, men min erfaring er at målrettet arbeid på lokalt plan gir resultater.

 

Avstandsregulering av gran. Tidligere skulle man avst.reg gran i juli- september. Grana ville tørke ut og ikke være interessant for granbarkbilla neste år. Nå vil dere har avst. reg om vinteren pga råte. Vil sein vinterrydding gi godt matfat til granbarkbilla?  

Barkbilla er lite interessert i smått virke (fra avstandsregulering) så jeg tror ikke tidspunktet spiller stor rolle. Billa går i hovedsak på svekkede voksne trær.

 

Hvor «sent» på våren kan man drøye dette før det kan gi utfordringer ift råtesopp? Bør det skje før nattetemperaturen kommer over på plussida?

Opptil trærne har rothalsdiameter på 8-10 cm er rotråte et lite problem i forbindelse med avstandsregulering, men sein regulering (og tynning) bør gjøres ved temperatur fra 0 og nedover eller det bør benyttes stubbebehandling med Rotstop.

 

Hva er forskjellen på foredlet frø, og bestandsfrø?        

Bestandsfrø er sanket i skogen. Det kan være naturlig forynget skog eller skog som er plantet. Foredlet frø er frø høstet i en frøplantasje hvor trærne er utvalgt og testet for gode egenskaper.

 

Fortell mer om foredlingsgrad for norske vs svenske planter er du snill. 1-3 generasjon osv              

Når det gjelder foredlingsgrad for gran så er foredlingsgraden og foredlingsgevinsten lik. Frøet på det norske og svenske markedet er en blanding av frø fra 1. generasjon og det vi kaller 1,5 generasjon. 1,5 generasjon er plantasjer hvor avlstrærne har gjennomgått og er utvalgt i en avkomtest. Både i Sverige og Finland anlegger vi nå 2. generasjons frøplantasjer. Svenskene opererer med et markedsføringsbegrep som heter omgang. 1omgang er 1 generasjon, 2. omgang er en blanding av 1. generasjon og 1,5 generasjon. 3. omgang er 1,5 generasjon. Dvs frøplantasjer med testet avlsmateriale av første generasjon. Furuforedlingen har kommet lenger, mye på grunn av den kortere generasjonstiden. Der er det nok allerede 2. generasjons frøplantasjer på markeder (tror jeg).

 

Hvilke egenskaper ser man etter på avkomsforsøk på planter 

Vi måler høyde og diameter. Skader og feil som skyldes f.eks. høstskudd og frostskader som dobbeltopper og gankvister. Kvalitets egenskaper i form, stammeretthet, fiberhelling og densitet. Selv om vi ikke har gode verktøy for å gjøre genetisk sikre utvalg med hensyn til rotråte så vil avlstrær med rotråte ikke bli med videre i foredlingen. Trær som velges ut med bakgrunn i avkomforsøk har vært igjennom to utvalg. Først som mortre i skogen og senere ved å måle avkommenes egenskaper.

 

Kaupanger frostherdig er oppgitt som generasjon 1,25? Hva betyr det ift plansjen med generasjon 1,5 osv?      

Godt observert. Kaupanger frostherdig er en 1,5 generasjons frøplantasje. Den er utvalgt med bakgrunn i test av frostherdighet. Derfor skiller vi mellom Kaupanger sams og testet. Bildet i foredraget er fra en versjon som ikke er helt ferdig, men jeg mener 1,25 kommer fra et europeisk prosjekt hvor man ville finne standarder for å kunne sammenligne ulike typer materialer. Se bort i fra 1,25 inn til videre. Jeg har ikke vært direkte involvert i dette så langt, men blir veldig mye mer aktiv fremover når verktøyet skal implementeres.