Statsbudsjettet 2019 – betydning for skogbruket!

Statsbudsjettet – regjeringen følger ikke opp ulveforliket mhp. kompensasjon for tapte inntekter i jaktbasert utmarksnæring.
8. oktober 2018
Elvestuen går mot seg selv: Dropper offentlig forbud mot palmeoljediesel
9. oktober 2018

Statsbudsjettet 2019 – betydning for skogbruket!

I dag la Regjeringen frem Statsbudsjettet for 2019. Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Effektivt samspill mellom ulike transportbærere som veg, bane og båt er og blir stadig viktigere.

 

 

Regjeringen fortsetter å levere på samferdsel. Dette har stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Effektivt samspill mellom ulike transportbærere som veg, bane og båt er og blir stadig viktigere.

 

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer, og viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

 

Regjeringen fortjener skryt for at de på ulike felter gjør flere små endringer som til sammen styrker helheten for både skogbruket og næringslivet generelt.

Statsråd Jon Georg Dale og Benthe E. Løvenskiold

 

NORSKOG refererer her forslag som er av betydning for skogbruket og tilgrensende områder.

 

Inntektsskatt

Skattesatsen for alminnelig inntekt er foreslått senket fra 23 til 22 prosent både for bedrifter og selskap. Innslagpunktene i trinnskatten er foreslått økt med 3,3 prosent. Den samme økningen gjelder også minstefradraget.

 

Formuesskatten

Verdsettingsrabatten i formuesskatten for arbeidene kapital er foreslått økt fra 20 til 25 prosent. Det betyr at nordmenn må betale mindre formuesskatt for verdiene de har i aksjer og driftsmidler, om de er i posisjon til å betale formuesskatt. Dette er i tråd med enigheten om en skattereform på Stortinget. Vi skulle ønsket at Regjeringen hadde en større ambisjon i 2019, slik at den forventede betalte formuesskatten på arbeidende kapital også ville blitt redusert.  Rabatten vil gjelde for verdsetting av skog og formuesverdi av jaktrettigheter. Regjeringen følger dermed opp lovnaden om gradvis å øke denne rabatten, men med så små endringer vil betalt formuesskatt antagelig øke på grunn av at grunnlaget øker.

I tillegg foreslås bunnfradraget å øke fra 1.48 mill. kr til 1.5 mill. kr.

Dette vil få en samlet kostnad på 690 mill. kr.

 

Pensjon

Regjeringen foreslår gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende. Forslaget vil koste staten 65 mill. kr.

 

MVA på jakt og fiske

Det er svært beklagelig at vi har fått enda et Statsbudsjett der det ikke er rettet opp i det konkurransefortrinn staten har gitt seg selv i forbindelse med merverdiavgift på jakt og fiske. Fortsatt er det slik at Staten, allmenninger, jeger- og fiskeforeninger og etc. ikke har MVA på sine salg, mens private grunneiere må legge til dette. Dette er en konkurransevridning i private grunneieres disfavør som bør fjernes.

 

Privat eiendomsrett og eiendomslovgivning
Stortinget ba i 2017 regjeringa greie ut konsekvensene av ei videre liberalisering av konsesjonsloven, jordloven og odelsloven utover de endringene som er vedtatt for rene skogeiendommer. LMD vil jobbe videre med dette i 2019.
NORSKOG mener fjerningen av prisreguleringen for rene skogeiendommer har vært en stor suksess. Vi mener liberalisering av konsesjonsreglene for rene skogeiendommer og eiendommer med skogdominert næringsgrunnlag er nødvendig for å ha rasjonell drift i fremtiden.

 

Bruprogrammet

Det settes i 2019 av 25 mill. kr til å forsterke bruene på landets fylkesveinett, som per i dag ikke tåler 60 tonns vekt på tømmerbilene, gjennom et bruprogram i Nasjonal Transportplan (NTP). Dette bidrar til å senke transportkostnadene og gir oss bedre konkurransedyktighet i fremtiden. En god nyhet på veien mot å redusere flaskehalser i skogbruket. NORSKOG forventer allikevel at det bevilges 50 mill. i de kommende årene, slik at vi når 300 mill. som det opprinnelig var lovet.

 

Oppfølging av Nasjonal Transportplan (NTP)

Det er satt av 208,2 mill. kr til planer og utredninger av potensiell betydning for skognæringen, herunder mindre investeringer som planlegging av krysningsspor på Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen. Foruten dette konkrete tiltak for tømmertransport på jernbanen på tømmerterminaler og andre kapasitetsøkende tiltak.

 

Prøveordning vogntog med totalvekt på inntil 74 tonn tas sikte på å starte i 2019

Statens vegvesen samarbeider med skog – og trenæringen om å forberede en prøveordning for tømmervogntog med en tillatt totalvekt på inntil 74 tonn.  Det legges opp til at forsøket skal gjennomføres i Hedmark, og et fåtall kjøretøyer som er tilpasset vektøkningen skal benyttes. Alle veieiere som blir berørt av prøveordningen må godkjenne at deres vei kan inngå. Dette er en interessant prøveordning som, hvis vellykket, kan føre til en reduksjon i transportkostnader.

 

Infrastruktur i skogbruket
Det er satt av 92,3 mill. kr til skogsbilveg og tømmerkaier – det samme som i 2018.
«Med dette har regjeringa levert ei historisk satsing på betre rammevilkår for skogbruket», seier landbruks- og matminister Bård Hoksrud. -Dette gir grunnlag for å auke produksjonen og lønsemda i næringa, samstundes som det gir mange nye arbeidsplassar i distrikta, seier Hoksrud.»
NORSKOG er fornøyd med at regjeringen viderefører satsingen  på infrastrukturtiltak som bidrar til økt lønnsomhet og større verdiskapning i skogbruket.

 

Beredskap

Det er viet mye oppmerksomhet til skogbrann i budsjettet, spesielt etter sommerens mange branner. Det foreslås å tillate at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan overskride bevilgningen under kap. 451) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 21) Spesielle driftsutgifter med inntil 50 mill. kr dersom det oppstår en situasjon med ekstraordinært mange skogbranner, og det i den forbindelse er nødvendig med innsats for slokking og beredskap utover det som må påregnes i et normalår, uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
LMD har bedt Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sette sammen kunnskap som kan gi grunnlag for bedre beredskapstiltak i skogbruket.

 

LUF

Midlene til skogbruk i Landbrukets Utviklingsfond (LUF-midlene) er økt med 20 mill. kr i 2019, hvorav 8 mill. skal øremerkes miljøtiltak i skogbruket.

 

Høstbare viltressurser
LMD overtok ansvaret for høstbare viltressurser våren 2018. Tilskudd til lokale vilttiltak øker fra 24 mill. til 33,678 mill., mens tilskuddet til viltovervåkning øker fra 5,5 mill. kr til 6,5 mill. kr. Det er i tillegg satt av 2 mill. kr til en ordning som skal stimulere barn og ungdom til å bruke utmarksressursene gjennom jakt og fiske.

 

Klimatiltak i skog

Regjeringa ønsker å videreføre tilskudd til tettere planting ved forynging av skog, gjødsling av skog og skogplanteforedling, men den totale bevilgningen reduseres fra 48,9 mill. kr til 38,9 mill. kr.

NORSKOG er fornøyd med at regjeringen vil videreføre et enkelt og effektivt miljøtiltak som i tillegg er lønnsomt for skogeier.

 

Gammel skog

LMD vil vurdere hvordan man kan synliggjøre hvor den eldste skogen finnes basert på kunnskapen fra landsskogtakseringen og database for skogbruksplaner.

 

Utenlandske treslag

Regjeringen viser til at kunnskap om fremmede arter og økologisk risiko er avgjørende for å nå nasjonale mål om naturmangfold. Bruk av fremmede treslag er i dag forskriftsregulert og det gis nesten ikke tillatelser til planting med Contortafuru og Sitkagran. Likevel minner regjeringen om at de har satt i gang en utredning av om det skal fastsettes et konkret forbud om bruk av utenlandske treslag med såkalt «betydelig risiko for norsk natur».

 

Vern

Regjeringen vil prioritere skogvern fremover for å sikre god fremdrift mot vern av 10 % av norsk skog. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kr til 444,6 mill. kr i 2019. Dagens svært høye bevilgninger stiller store krav til skogeierne om å få frem tilstrekkelig med vernesaker. En så vidt marginal reduksjon som minus 20 mill kr har derfor liten betydning for fremdriften i skogvernet.

Regjeringen viser for øvrig til at det det ikke på mange år har kommet forslag om frivillig skogvern i statsallmenninger. Det er kanskje ikke så rart så lenge naturreservat innebærer en tyngende restriksjon på eiendommen samtidig som skogforholdene ofte utløser marginal erstatning.

Regjeringen viser for øvrig til at eksisterende verneplaner ikke er fullt ut representative og at det er nødvendig å verne mer, særlig i skog og marine områder. Litt kryptisk står det at det for disse naturtypene går «eigne prosessar». Det er ikke godt å vite hva som menes med det, men i den grad det er snakk om skog, vil i så fall disse prosessene være noe annet enn frivillig vern og derved bort fra frivillighetslinjen.

 

Biodrivstoff

Et av de virkemidlene Staten rår over, er å skape markeder for biobaserte produkter. Innblandingskravet i drivstoff er et slikt eksempel. I statsbudsjettet foreslår KLD å innføre et omsetningskrav på 0,5 % med avansert biodrivstoff i luftfart. Dette vil være et naturlig neste steg i arbeidet med konvertering til biobasert drivstoff.

 

Klimaskogprosjektet

Regjeringen ønsker for øvrig ikke å videreføre pilotordningen for skogplanting som ble startet opp i 2015. Selv om prosjektet som sådan har lite med kommersielt skogbruk å gjøre, var det likevel et interessant tiltak som bygger opp under skogens betydning for klimaet.