Aldri har det stått så mye trær i skogen. Aldri har det vært tatt ut så mye tømmer. Aldri har det vært så høye priser

Rekordmange granbarkebiller i svenske skoger
2. mai 2019
Åpner verdens største massivtrefabrikk på Åmot
2. mai 2019

Aldri har det stått så mye trær i skogen. Aldri har det vært tatt ut så mye tømmer. Aldri har det vært så høye priser

Tømmerveltene ligger godt synlig langs vegene, og på sagbrukene og terminalene ligger tømmeret i uendelige rekker. De bølger avgårde ikke helt ulike de åsene de har vokst opp i.

For nå skal «alle» ha tre. Det være seg i kjøkkeninnredningen, i stuebordet, som panel i stua eller bekledning ute. Det brukes tre i konstruksjoner, i svære konstruksjoner, som hus og haller og bruer.

Etter at det i mange år har vært snakket om det grønne skiftet, har en tremote festet seg. At skandinavisk design er in, hjelper på. Når den forsøplende plasten er blitt hatobjekt for mange, virker treverk som noe rent saliggjørende.

Når etterspørselen øker, stiger prisene. Og er det noe Hedmark har, så er det skog. Tømmer. Mål på mål, mil på mil. Skogene i Østerdalen har vært en viktig næringsveg og grunnlag for bosetting i mange generasjoner.

Før tok man ut tømmer etter størrelsen på treet. Konsekvensen var en utarmende hogst. Først for hundre år siden begynte man å gjenoppbygge skogen. Man hogde felt og plantet igjen. Skogen ble dyrket på en annen måte, vi fikk kulturskoger.

Etter krigen ble det gjort store uttak til gjenoppbyggingen. Og nye trær ble plantet. Nå står det tre ganger så mye trær i de norske skoger enn for hundre år siden.

Må holde hjula i gang

– Er det disse trærne som hogges nå?

– Det er det. Men ikke bare dem. Dagens hogstvolum i Norge er på 11 millioner kubikk tømmer. Vi i Glommen tar ut tre millioner kubikk. Det er historisk mye. Mye av det vi hogger er kulturskog, altså den som er blitt plantet, men også fri vekst. Skog som har forynget seg sjøl, sier Per Skaare, skogsjef i Glommen Skog SA.

Tre millioner kubikk er omtrent like mye som ti millioner hogstmodne trær. I året. Det krever sin mann, eller kanskje vi skal si maskin, å få de både hogd og fraktet til industrien. Før var det vanlig å ta ned mer vinterstid, men nå hogges det så å si året rundt. For det er mange som skal ha sin del av verdien. Grunneier, entreprenør, transport, sagbruk og industri.

– Det er et svært apparat som er ganske sårbart. Det er en utfordring å ta ut så mye som tre millioner kubikk. For det er ingen knapp å slå av og på. Vi prøver å holde hjula i gang, uavhengig av prisen. For å opprettholde infrastrukturen så må vi utnytte ressursene hele tida, sier Skaare.

Ryker en tømmerbil eller to, så hoper tømmeret seg opp. Da renner det heller ingen penger inn.

Lage brusflasker av tre?

Over halvparten av tømmeret som Glommen omsetter, går til sagbruk her i Norge. Det meste leveres til Moelven. Der lager de materialer til panel, konstruksjoner, limtre og modulbygg.

Resten går til massevirkeindustri på Borregaard og Saugbrugs i Norge, og til Stora Enso i Karlstad. Disse fabrikkene produserer magasinpapir, væskekartong og kartong.

– Hver 6. drikkekartong som drikkes i verden er produsert på Skoghalls. Det sier noe om kapasiteten, sier Skaare.

Samtidig som volumet øker både på trelast og massevirke, jobbes det kontinuerlig med å finne nye produkter. På Borregaard utnyttes 90 prosent av tømmerstokken. Og trevirke kan brukes til dyrefôr, klær, energi, medisiner. Og kanskje brusflasker?

– Det sies at alle produkter som lages av olje også kan lages av tre. Nå er Stora Enso i samarbeid med Carlsberg bryggerier i gang med å lage kullsyretette flasker. Så snart drikker vi cola av tre, forteller Skaare.

Sagtømmer gir størst verdi

I vinter har det gått en debatt i Elverum om mindre tilflytting, en manglende arbeidslivsstrategi og en synkende sysselsetting i handelsnæringen nasjonalt og lokalt.

– Trærne vokser bokstavelig talt utenfor døra vår. Skogen utgjør store verdier. Kan dere skape flere arbeidsplasser lokalt gjennom innovasjon og gründervirksomhet?

– Det skjer mye spennende i skogbruket. Tradisjonelt har Hedmark vært store på sagbruk. Vi sender den beste delen av tømmerstokken til Trysil, Koppang og Våler. Mens massevirke har vi lang tradisjon på å sende til Sverige. Vi har ikke mulighet å bygge den nødvendige infrastrukturen med jernbane og fabrikker slik de har. Det ville koste titalls milliarder kroner. Da har jeg mer sans for knoppskyting lokalt. I sum kan det bli ganske mye verdiskaping av det, sier Skaare.

Per Kveseth er daglig leder i Nortømmer AS. Han forteller at 50 til 60 prosent av tømmeret deres går til lokale sagbruk.

– Skulle vi beholdt massevirke for å lage arbeidsplasser lokalt, ville det ha krevd svært store investeringer som verken Glommen eller Nortømmer er store nok til å kunne ta. Vi må nok heller se på hva som skjer med trevirket etter sagbruket. Vi ser at heltre er veldig aktuelt nå og vil bli det framover. Men vi har ikke mulighet til å lage det her. Ydalir skole og barnehage bygges av heltre fra Østerrike, sier Kveseth.

– Glommen Skog SA og Nortømmer AS omsatte for over en milliard kroner hver i fjor. Kan dere bidra lokalt for at skognæringa skaper flere arbeidsplasser?

– Vi i Glommen har investert i Moelven. Det har vært viktig for oss. Glommen har valgt å konsentrerer seg om den delen av stokken som gir sagtømmer. Det er den som gir størst verdi. Massevirke har mindre verdi, men er grunnleggende viktig for skogbruket, sier Skaare.

– Elverum burde være mulighetenes land. Vi er midt i skogen, vi har jernbanelinja og snart ny motorveg. Elverum har infrastrukturen og råvarene rett utafor døra. Men per i dag får vi solgt trevirket, det er etterspørsel på det vi produserer, sier Kveseth.

– Vil bonanzaen i skogbruket vare?

– Nå er det lønnsomt i skogbruket. Men dette er utendørsidrett, og mange utfordringer venter. Vi har hatt en veldig god prisutvikling, men det vil komme reguleringer nå, der markedet korrigeres, sier Per Kveseth i Nortømmer AS.

Tallenes tale

Ifølge Landbruksdepartementet ble det:

I 2018 avvirket 10.951 m³ tømmer i Norge. Dette går til industrivirke. Ved og pyntegrønt inngår ikke i tallene.

I Hedmark ble det i 2018 avvirket 2.998 m³ tømmer i 2017.

Dette var det høyeste uttaket i perioden 2002–2018.

Tømmerprisen var i Hedmark i 2018 på 429 kroner per m³. Kun Østfold hadde høyere pris, 441 kr per m³.

I første kvartal i år har det vært en økning på tre prosent sammenliknet med første kvartal i fjor. I Norge ble det avvirket 3.020.000 m³ tømmer i løpet av årets tre første måneder.

Glommen avvirket 60.000 m³ mer tømmer i første kvartal i år enn i fjor. Det er en økning på 10 prosent.

Nortømmer hadde 12,2 prosent økning på innmålt volum fra 2018.

Snittprisen på tømmer økte fra 363 kroner i 2017, til 434 kroner i 2018. Det er en nominell prisøkning.