NORSKOG MENER

Næringspolitikk

NORSKOG driver en aktiv næringspolitikk, og lytter til våre medlemmer

 

NORSKOG fører en aktiv næringspolitikk med basis i et sterkt skogfaglig miljø. 

 

Dette skjer gjennom et åpent og tillitsfullt samarbeid med et vidt spekter av aktører fra politiske miljøer, sentrale og regionale myndigheter, miljøorganisasjoner, andre næringsorganisasjoner mv. 

 

Organisasjonen er liten og har kort avstand fra det enkelte medlem til foreningens ledelse.

 

I viktige næringspolitiske saker blir medlemmene direkte forespurt om synspunkter. Forholdene i organisasjonen er oversiktlige og det enkelte medlems muligheter for å bli hørt er gode.

Dersom det dukker opp saker av prinsipiell karakter har vi derfor muligheter for å reagere raskt, legge strategier for hvordan disse sakene bør gripes an og sette i verk nødvendige tiltak.

 

NORSKOGs Skogmelding 2021-2025

NORSKOG næringspolitiske mål

 

NORSKOG fører en næringspolitikk i tråd med formålene i vedtektene, herunder:

 

  •  å samle grunneiere til næringspolitisk samarbeid for skognæringen og virksomhet i tilknytning til medlemmenes eiendomsressurser
  • å fremme en sunn økonomisk utvikling innen den totale forvaltning av en eiendom basert på en sterk eiendomsrett
  • å ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter, organisasjoner og samfunnet for øvrig. NORSKOG skal arbeide for en mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv struktur på omsetningen av skogprodukter

 

En hovedoppgave for NORSKOGs næringspolitikk er etter dette å arbeide for en sterk, privat eiendomsrett slik at grunneier på best mulig måte kan styrke sitt næringsgrunnlag med basis i egne ressurser. Målet er å sikre en bærekraftig ressursforvaltning til grunneiernes, lokalmiljøets og samfunnets beste.

 

NORSKOGs næringspolitiske program finner du her:

 

Skogmeldinga 2021

Benthe E. Løvenskiold

Næringspolitisk sjef

+ 47 91 87 80 54


Dette mener NORSKOG innenfor våre viktigste næringspolitiske arbeidsfelt

EIENDOMSRETT

Eiendomsretten forsvares så lenge den har en samfunnsnytte. Forvaltning av norske skoger bidrar til råstoff til en lang og lønnsom verdikjede og er derfor det beste forsvar av privat eiendomsrett. I dag hogges rundt 35% av tilveksten i norske skoger, noe som er svært lite sammenlignet med våre naboland som ligger på rundt 80%.

 

Aktiv eiendomsforvaltning gir eiendomsretten aksept. Myndighetene forvalter mekanismer som kan hindre økt aktivitet i skogbruket. NORSKOG arbeider derfor med offentlige rammevilkår som kan bidra til å utvikle skogbruket.

 

Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca 500 dekar, ofte arrondert i spredte teiger. Med dagens fullmekaniserte driftsapparat er slike eiendommer marginalt lønnsomme. Små eiendommer betyr lite for eierens samlede økonomi, og blir ofte ekstensivt forvaltet. Dette fører til at store tømmerreserver står urørt og i ytterste konsekvens blir ødelagt.

 

Bare 300 av landets landets 125.000 skog-eiendommer forsvarer et årsverk. Konsesjonsreglene i landbruket er etter vårt syn hovedårsaken til at store deler av skogressursene våre blir stående i skogen – som er et tap for industrien. Vi mener dette konsesjonsregelverket hindrer effektivitet. I jordbruket kan dette forsvares når det kompenseres av tilskudd. Men i skogbruket kompenseres i liten grad ulempene konsesjonsregimet medfører.

 

NORSKOG mener at statlige hindre uten rasjonelle formål må fjernes, så næringen rustes for økt sunn aktivitet.

 

 

Her kan du lese NORSKOGs meninger om eiendomsrett i ulike saker: 

 

Lovverket må sørge for at det er lønnsomt å drive egen eiendom aktivt og profesjonelt 

SKATT

Hvert år hogges det skog for rundt fire milliarder kroner i Norge. Dette går inn i en av landets viktige eksportnæringer, som øker verdien av tømmeret tolv ganger før det når forbrukeren med ulike produkter. Til sammen sysselsetter kjeden 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene som spesielt trenger lønnsomme arbeidsplasser.

 

Skattereglene for næringen er avgjørende for å holde høy aktivitet.

 

NORSKOG mener en av hovedårsakene til den lave avvirkningen i Norge er skattebetingelsene for den enkelte skogeier. I tillegg hindrer konsesjonsloven skogeiere fra å omstøte eierskapet til aksjeselskap, som kunne gitt mange en bedre skattesituasjon.

 

NORSKOG deltar for øvrig aktivt i arbeidet for å avskaffe formuesskatten på arbeidende kapital.

 

Her kan du lese hva NORSKOG mener i aktuelle skattesaker:

Skogbruket trenger skatteregler og en eiendomsstruktur som stimulerer til aktivt og profesjonelt eierskap

ROVDYR

 

For skogeierne er det først og fremst ulven som skaper problemer. NORSKOGs primære synspunkt har vært at ulempene ved gjeninnføring av ulv i Norge overstiger eventuelle fordeler. Vi har derfor ikke ønsker at det skal bygges opp en fast bestand av ulv i Norge.

 

Bestandsmål for ulv
Stortingets ulveforlik i 2016 representerte det muliges kunst i avveining mellom ulike interesser. Stortinget vedtok et bestandsmål for ulv på 4-6 ynglende revir, hvorav 3 skal være helnorske. NORSKOG respekterer forliket, men mener det er vesentlig at bestanden holdes innenfor det vedtatte intervallet.

 

Forvaltningssonen for ulv må fjernes
NORSKOG mener at forvaltningssonen for ulv må fjernes. Sonen fører i dag til at grunneiere og næringsutøvere innen en avgrenset del av landet bærer den vesentlige del av belastningen ved å ha ulv i Norge. Forvaltningen dreier stadig i en retning hvor ulvesona fremstår mer og mer som et ulvereservat hvor andre interesser fortrenges. Ulvesona er følgelig et konfliktskapende virkemiddel.

 

Økonomiske tap i jaktbasert utmarksnæring må kompenseres.
NORSKOG har beregnet de økonomiske tapene for jaktbasert utmarksturisme innen ulvesona til å være omlag 30 millioner kroner pr år og at tapene i verdi for skogeiendommene er om lag 8-900 millioner kroner. Tapene blir i ubetydelig grad kompensert. Dette på tross av at Stortinget i rovviltforliket ba regjeringen om å utrede en erstatningsordning for tap av rettigheter. Når tapene ikke kompenseres oppleves det av grunneierne som at noen få privatpersoner skal dekke kostnaden ved storsamfunnets ønske om å gjeninnføre ulv i Norge. Det er ulvesona som konsentrerer ulven og tapene til et avgrenset område. For NORSKOG er erstatning til grunneierne for tap av det materielle innholdet i jaktretten og de tap som oppstår i jaktbasert utmarksnæring en absolutt forutsetning for å akseptere en fast bestand av ulv i Norge.

 

Fastsettelse av ulvebestanden må bygges på statiske modeller.
Dagens metodikk for å fastslå ulvebestandens størrelse baserer seg utelukkende på identifisering av sportegn og DNA prøver. Kravene som settes for å kunne dokumentere et ulverevirs eksistens er så strenge at myndighetenes bestandsdata gir en systematisk underrapportering av den norske ulvebestanden. Dette medfører igjen at vedtak om uttak av ulv fremstår mer negativt enn hva de reelt sett er. I tillegg medfører underrapporteringen en grunnleggende mistillit til hele rovviltforvaltningen. NORSKOG mener derfor at det er absolutt nødvendig at det lages en bestandsmodell for ulv basert på statistisk modellering som gir et troverdig uttrykk for størrelsen på den norske ulvebestanden. Tilsvarende modeller lages for andre viltarter. En statistisk modell vil ikke nullstilles årlig, men ny informasjon vil gradvis øke modellens treffsikkerhet. I tillegg vil modellen gi grunnlag for å predikere bestandsutvikling ved ulikeuttak av bestanden.

 

Her kan du lese hva NORSKOG mener i aktuelle saker om rovdyr:

Tap av utmarksnæring på grunn av rovdyrpolitikk må kompenseres

MILJØ og KLIMA

Miljøpolitikken i skogbruket handler både om det biologiske mangfoldet vi skal bevare når vi forvalter skogene våre, og om skogen som klimaregulator. Skogen er en kilde til grønt og fornybart råstoff.

Skognæringen har lenge tatt omfattende hensyn til det biologiske mangfoldet gjennom ulike ordninger. 

I den forbindelse er god og riktig kartlegging viktig. Eventuell båndlegging skal skje frivillig gjennom frivillig vern-ordningen. Samtidig er det viktig å kunne dokumentere et godt og bærekraftig skogbruk. Det ivaretas gjennom skogbrukets miljøsertifisering. 

På klimasiden er NORSKOG nå opptatt av å ivareta FNs bærekraftsmål. Skogen er et stort karbonlager og riktig bruk av denne ressursen kan gjøre stor forskjell i klimaarbeidet. 

Klimapanelets råd om et aktivt skogbruk for å binde mer CO2 og produsere råstoff til produkter som kan erstatte fossil råstoff følges opp av NORSKOG. Forskning og dokumentasjon på det klimaoptimale skogbruket støttes.

For et skogbruk som ivaretar både miljø- og klimainteressen i kombinasjon med verdiskapning for næringen, kreves en politikk som ivaretar alle hensyn og stimulerer de rette tiltakene. NORSKOG mener næringen selv tar stort ansvar på miljø- og klimafeltet. 

 

Her kan du lese hva NORSKOG mener i aktuelle miljøsaker:

Frivillig vern-ordningen må videreføres og faktisk være frivillig. Ulike kartleggingsmetoder må ikke brukes til snikvern.

TRANSPORT

Aktiviteten i primærskogbruket er sterkt påvirket av lønnsomheten i skognæringen generelt. Det er også en kjensgjerning at det er sterk usikkerhet knyttet til eierskap og lokalisering av fremtidens treindustri, og da spesielt for prosessindustriens vedkommende. Avsetningen på massevirket avgjør samtidig også tilgangen på sagtømmer. Derfor er avsetning, og pris på massevirket en umiddelbar og vedvarende kjerneutfordring for skogbruket. Store transportkostnader gjør skogbruket sårbart for endringer fordi det geografiske nedslagsfeltet for råstoffet er begrenset. Derfor arbeider NORSKOG for å effektivisere transporten langs vei, jernbane og til sjøs, samt samspillet mellom disse ulike transportbærerne.

Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.

VERDIKJEDEN

Den trebaserte verdikjeden skaper 40 mrd årlig og er blant våre aller største eksportnæringer. Verdikjeden sysselsetter 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene og gjør en viktig jobb for bærekraft og miljø. Uten lønnsomhet i hele verdikjeden er vi ikke i stand til å tilfredsstille de politiske forventningene om verdiskaping, sysselsetting og klimagoder. Allikevel har rammebetingelsene gradvis blitt forverret sett i forhold til konkurrerende land. Industri legges ned. Andre har lav lønnsomhet og mulighetene for utvikling svekkes gradvis. NORSKOG mener at det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i den trebaserte verdikjeden, med formål om å jevne ut handicap i konkurransen mot andre land.

 

Verdikjedens felles program finner du her:

Samarbeid i Verdikjeden Skog og Tre