Næringspolitikk

Les hva NORSKOG har uttalt seg om i aktuelle kanaler

NORSKOG fører en aktiv næringspolitikk med basis i et sterkt skogfaglig miljø. Dette skjer gjennom et åpent og tillitsfullt samarbeid med et vidt spekter av aktører fra politiske miljøer, sentrale og regionale myndigheter, miljøorganisasjoner, andre næringsorganisasjoner mv. Organisasjonen er liten og har kort avstand fra det enkelte medlem til foreningens ledelse. I viktige næringspolitiske saker blir medlemmene direkte forespurt om synspunkter. Forholdene i organisasjonen er oversiktlige og det enkelte medlems muligheter for å bli hørt er gode. Dersom det dukker opp saker av prinsipiell karakter har vi derfor muligheter for å reagere raskt, legge strategier for hvordan disse sakene bør gripes an og sette i verk nødvendige tiltak.

NORSKOG fører en næringspolitikk i tråd med formålene i vedtektene, herunder:
– å samle grunneiere til næringspolitisk samarbeid for skognæringenog virksomhet i tilknytning til medlemmenes eiendomsressurser
– å fremme en sunn økonomisk utvikling innen den totale forvaltning av en eiendom basert på en sterk eiendomsrett
– å ivareta medlemmenes interesser overfor myndigheter, organisasjoner og samfunnet for øvrig. NORSKOG skal arbeid for en mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv struktur på omsetningen av skogprodukter

En hovedoppgave for NORSKOGs næringspolitikk er etter dette å arbeide for en sterk privat eiendomsrett slik at grunneier på best mulig måte kan styrke sitt næringsgrunnlag med basis i egne ressurser. Målet er å sikre en bærekraftig ressursforvaltning til grunneiernes, lokalmiljøets og samfunnets beste.

Benthe E. Løvenskiold

Næringspolitisk sjef

+ 47 91 87 80 54


EIENDOMSRETT

Eiendomsretten forsvares så lenge den har en samfunnsnytte. En forvaltning av norske skoger som bidrar til råstoff til en lang og lønnsom verdikjede er derfor det beste forsvar av den private eiendomsretten. I dag hogges rundt 35% av tilveksten i norske skoger, noe som er svært lite sammenlignet med våre naboland som ligger på rundt 80%. Enkeltskogeiere kan utelukkende bidra til aksept for eiendomsretten gjennom aktiv forvaltning av sin eiendom. Andre mekanismer som hindrer økt aktivitet i skogbruket forvaltes av myndighetene. NORSKOG har derfor skarpt fokus på ulike offentlige rammevilkår som hemmer utvikling av skogbruket. Gjennomsnittseiendommen i norsk skogbruk er på ca 500 dekar, ofte arrondert i spredte teiger. Med dagens fullmekaniserte driftsapparat er slike eiendommer marginalt lønnsomme. Små eiendommer betyr lite for eierens samlede økonomi, og blir oftest ekstensivt forvaltet. Dette fører til at store tømmerreserver står urørt og i ytterste konsekvens blir ødelagt. Av landets 125.000 skog-eiendommer er under 300 av en størrelse som forsvarer ett årsverk. Konsesjonsreglene i landbruket er etter vårt syn hovedårsaken til at anvendelsen av skogressursene er kritikkverdig lav i Norge. For jordbrukets del kan regimet forsvares ved at regelverkets hinder for effektivitet kompenseres av et massivt tilskuddssystem. For skogbruket derimot kompenseres i liten grad de ulempene som konsesjonsregimet medfører. NORSKOG mener derfor at statlige hinder som ikke har rasjonelle formål må fjernes, slik at næringen rustes for økt sunn aktivitet.

Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.

4. oktober 2017

Vellykket Skogforum om eiendomsrett

Et stort antall interesserte, både offentlig ansatte og private grunneiere møtte opp på Litteraturhuset for å høre om: Hvem har rett til å bruke arealene?
6. juni 2017

Rene skogeiendommer slipper priskontroll !

Stortingets næringskomite har avgitt innstilling i saken om endringer i konsesjonsloven. Et flertall i komiteen […]
17. mars 2016

Styrk den private eiendomsretten!

Erstatningen grunneiere får når eiendom blir ekspropriert, er for liten, skriver Arne Rørå i denne kronikken på trykk i Nationen i dag.

SKATT

Hvert år hogges det skog for om lag 4 milliarder kroner i Norge. Dette går inn i en av landets viktigste eksportnæringer, som øker verdien av tømmeret tolv ganger før det når forbrukeren av de ulike produktene. Til sammen sysselsetter kjeden 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene hvor behovet for lønnsomme arbeidsplasser er stort. En av hovedårsakene til den lave avvirkningen i Norge er skattebetingelsene for den enkelte skogeier, kombinert med konsesjonsloven som hindrer skogeiere fra å omstøte eierskapet til aksjeselskap, som ville gitt mange en forbedring av skattesituasjonen. NORSKOG deltar for øvrig aktivt i arbeidet for å avskaffe formuesskatten på arbeidende kapital.

Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.

23. oktober 2017

Alliansen for norsk, privat eierskap på høring i Finanskomiteèn

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles. Alliansen for norsk, privat eierskap ble dannet i 2008 av hele bredden av norsk næringsliv utenom finansbransjen for å arbeide for at formuesskatt på næringsrelatert, arbeidende kapital ble avviklet.
13. oktober 2017

Regjeringen leverer til skogbruket!

En lang rekke offentlige arbeider underbygger at skog kan fylle deler av tomrommet etter oljen. Men det forutsetter en riktig mix av virkemidler i verdikjeden som helhet, like fra FoU- miljøene, via produksjonen og til forbrukeren.
12. oktober 2017

Formuesskatten

Regjeringen foreslår kun å øke verdsettelsesrabatten med 10 prosentpoeng, til 20 prosent på arbeidene kapital. Dette er mindre enn vi hadde håpet på, men i tråd med skatteforliket fra 2016. Provenyet av disse 10 prosentpoengene skal være rundt 700 mill. kroner. All reduksjon av denne formuesskatten i forrige stortingsperiode ble "spist opp" av verdistigning, slik at inflasjonsjustert var formuesskatten uendret over 4-årsperioden. En takt med reduksjon på 10 prosentpoeng/700 mill. kroner per år i denne perioden kan da raskt resultere i det samme, målt mot betalt formuesskatt. Hva gjelder bunnfradraget foreslås det videreført nominelt.

ROVDYR

NORSKOG mener at også tap i jaktbassert utmarksnæring som følge av rovdyr må kompenseres av storsamfunnet. Det største problemet i den jaktbaserte utmarksnæringen er ulv og til dels bjørn. Unge streifende hanbjørner har liten genetisk innflytelse, men gjør stor skade. Derfor mener NORSKOG at en liberalisering og effektivisering av jakt på slike individer må innføres. Når det gjelder ulv mener NORSKOG at både bruken av ressurser og konsekvensene av prioriteringen av genetisk russisk ulv, skader arbeidet for å ivareta viktig artsmangfold i Norge. Vi kan ikke se at Norge har et tyngre ansvar for å ivareta en randsone av en tallmessig stor utenlandsk art, enn våre egne truede ansvarsarter i global målestokk. NORSKOG mener primært at det ikke er rom for ynglende ulv i Norge, siden det ikke eksisterer en norsk ulvebestand. Dette samtidig som det ikke er vilje til å kompensere enkeltindividenes tap i utmarksnæring.

12. oktober 2017

Budsjettpenger til ulv!

Regjeringen setter av 27 mill kr i forbindelse med tiltak rundt ulv. NORSKOG ser ikke logikken i at kommunene skal gis en generell kompensasjon samtidig som det er mange som lider til dels store økonomiske tap uten noen form for vederlag.
28. september 2017

Genetisk bakgrunn hos ulv i Norge og Skandinavia – rapport fra NORSKOG og UIO

Med bakgrunn i den pågående debatten om genetisk opphav for dagens skandinaviske ulvebestand har NORSKOG med partnere engasjert Norsk sekvenseringssenter / Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo m.fl. for å gjøre en helgenom-sekvensering av ulv og hund. En rapport fra undersøkelsen er nå tilgjengelig på www.norskog.no
11. august 2017

NORSKOG i rovdyrdebatt fra Trysil

I NRKs valgkampsending fra Trysil var rovdyrene tema og da spesielt ulven. NORSKOG deltok i debatten sammen med politikerne.

MILJØ

Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.

12. oktober 2017

Klima- og miljødepartementet og skogen

I proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skrives det om «føre-var-prinsippet» som et bærende element i miljøforvaltningen under ledestjernen at ingen arter eller naturtyper skal gå tapt. Dette samtidig som naturindeksen viser at kulturbetingede landskap er truet. Ikke spesielt rart siden ulven slik de ser det i KLD rangerer over våre nasjonale ansvarsarter og landskapstyper. At kulturlandskapet, med høy andel rødlistede og potensielt ukjente ansvarsarter, er i forfall burde ikke forundre KLD. Det er ikke mye som minner om kunnskapsbasert forvaltning på dette området.
8. april 2016

Høring – Natur for livet

NORSKOGS syn på Meld. St. 14 (2015-2016) "Natur for livet" : Grunnpilaren i norsk naturforvaltning ligger i en god og balansert avveining mellom bruk og vern. I verneområdene får bevaringshensynene komme foran alle andre hensyn. Utenfor verneområdene skal det drives en bærekraftig bruk av naturen.
16. mars 2016

Mener hjorteviltforvaltningen truer artsmangfoldet

Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet mener dagens hjorteviltforvaltning truer artsmangfoldet i Norge. Dette kom frem under et foredrag under årets Hjorteviltseminar. Her kan du lese hvorfor han mener dette.

TRANSPORT

Aktiviteten i primærskogbruket er sterkt påvirket av lønnsomheten i skognæringen generelt. Det er også en kjensgjerning at det er sterk usikkerhet knyttet til eierskap og lokalisering av fremtidens treindustri, og da spesielt for prosessindustriens vedkommende. Avsetningen på massevirket avgjør samtidig også tilgangen på sagtømmer. Derfor er avsetning, og pris på massevirket en umiddelbar og vedvarende kjerneutfordring for skogbruket. Store transportkostnader gjør skogbruket sårbart for endringer fordi det geografiske nedslagsfeltet for råstoffet er begrenset. Derfor arbeider NORSKOG for å effektivisere transporten langs vei, jernbane og til sjøs, samt samspillet mellom disse ulike transportbærerne.

Her kan du lese hva NORSKOG har uttalt seg om i kronikker, pressemeldinger, høringsuttalelser og andre medier.

12. oktober 2017

92 millioner kroner til skogsveier

Innen samferdsel er det gjort mye de siste årene, - økte bevilgninger til veger, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring og ser ut til å ble videreført
23. august 2017

Næringen sikret tilgang til Lierstranda!

Lier Kommune og eiendomsselskapet Eidos har nå besluttet å gi skognæringen tilgang til bruk av Lierstranda for utskiping av virke. NORSKOG har engasjert seg kraftig i saken. – Dette er en gledens dag for hele verdikjeden i en stor og viktig skogregion, sier Gaute Nøkleholm i NORSKOG.
23. mars 2015

Kaupanger tømmerkai åpnet av Listhaug

Mandag den 23. mars åpnet Sylvi Listhaug tømmerkaien i Kaupanger. Prosjektet er gjort i samarbeid mellom NORTØMMER og Sogn- og Fjordane Skogeigarlag. – Det er store mengder skog som skal avvirkes i denne regionen i tiden fremover og kaien vil ha stor betydning for avsetningen, sier Gaute Nøkleholm i NORSKOG.

VERDIKJEDEN

Den trebaserte verdikjeden skaper 40 mrd årlig og er blant våre aller største eksportnæringer. Verdikjeden sysselsetter 25.000 personer, hovedsakelig i distriktene og gjør en viktig jobb for bærekraft og miljø. Uten lønnsomhet i hele verdikjeden er vi ikke i stand til å tilfredsstille de politiske forventningene om verdiskaping, sysselsetting og klimagoder. Allikevel har rammebetingelsene gradvis blitt forverret sett i forhold til konkurrerende land. Industri legges ned. Andre har lav lønnsomhet og mulighetene for utvikling svekkes gradvis. NORSKOG mener at det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i den trebaserte verdikjeden, med formål om å jevne ut handicap i konkurransen mot andre land.

19. oktober 2017
Arthur Buchardt

SKOGFORUM 2.og 3.november. Meld deg på i dag!

Få med deg inspirerende og spennende foredrag. Arthur Buchardt mener mye om skog- og trenæringens satsing. Det vil ellers bli satt fokus på økonomien i skogbruket, hvordan få ut de siste kronene. Og som vanlig blir det god tid til diskusjoner. Meld deg på i dag!
11. oktober 2017

Hovedtrekk i virkesmarkedet

Arne Rørå, adm.dir. NORSKOG Det nordiske virkesmarkedet har vært igjennom en periode hvor det er […]
11. oktober 2017

Sagbrukenes markedssituasjon – høsten-17

Sagtømmermarkedet i Norge har vært ganske hett de siste par årene med økende sagtømmerpriser. Normalt bruker det å være en sammenheng mellom trelastprisene i Norge og hva norske sagbruk kan ta seg råd til å betale for sagtømmeret. Øker trelastprisene så øker sagtømmerprisene – og motsatt.

ANNET

HAR DU SPØRSMÅL? RING OSS PÅ 48 17 10 00