Derfor nasjonalpark i Østmarka

Då Martin (32) starta nytt selskap vart det bråk: – Vi fekk eit tap på kring éin million
7. januar 2020
Færre skogskader enn fryktet
8. januar 2020

Derfor nasjonalpark i Østmarka

Presset på Marka som utbyggingsområde kan øke med tiden. En nasjonalparkgrense ligger imidlertid fast.

Klima- og miljødepartementet har nå satt i gang en verneprosess for en nasjonalpark i Østmarka. Utredningen vil ta et par år og skal belyse både verneverdier, konflikter, skjøtselsbehov og verneform. Oslo og Ski kommuner har frivillig tilbudt sine kommuneskoger til nasjonalparken, og grunneiere omkring kan på frivillig grunnlag spille inn arealer. Erstatningen er god og skattefri.

Hvorfor må det hete nasjonalpark?

I Nationen 30. desember uttaler kommunikasjonssjef Line Venn i Norskog seg kritisk til planene om nasjonalpark i Østmarka. På ett punkt er Østmarkas Venner og Norskog på linje: Veiene inn til Vangen og Rausjø bør beholdes, likeså de få gamle demningene i området. Klima- og miljøministeren har allerede avklart dette. Veier finnes også i andre nasjonalparker.

Venn mener at dagens reservat og skogbrukets nøkkelbiotoper vil ivareta artsvernet i Østmarka, eventuelt med små tillegg av nye reservater. En nasjonalpark med mye gammelskog, tett inntil dagens reservat, vil imidlertid danne et storområde som sikrer artsmangfoldet bedre. Store verneområder har flere arter enn små områder, og mere levedyktige bestander av hver enkelt art. Noen gammelskogsarter er også i sin natur arealkrevende, for eksempel storfugl.

Elvestuen vil sikre Østmarka for neste generasjon

Vi deler ikke Norskogs bekymring over at disse kommunalt eide skogsarealene tas ut av ordinær skogsdrift. De drives allerede forsiktig av hensyn til friluftslivet, og ved et vern vil det bli utarbeidet en skjøtselsplan.

Annonse

Stortinget har vedtatt 10 prosent skogvern, og dit er det fremdeles langt. Østmarka nasjonalpark vil fylle både en mangel i nasjonalparksystemet og i skogvernet. Vernet av offentlig eid skog i Østmarka vil minske behovet for vern av privat skog på Østlandet.

Nasjonalpark er den eneste egnete verneformen som på en varig måte kan sikre dette relativt intakte skogslandskapet. Reservat blir for strengt og forutsetter større grad av urørthet, og verneformen landskapsvernområde fungerer dårlig i skog fordi hogster fremdeles er tillatt.

Norskog kallar vern av Østmarka populistisk og politisk

Norskog hevder at Østmarkas naturkvaliteter er godt nok sikret gjennom Markaloven. Markaloven regulerer imidlertid ikke skogbruksaktiviteter. Det er i dag fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de siste veiløse områdene og å hogge der. Markaloven verner ikke økosystemene godt nok.

Presset på Marka som utbyggingsområde kan øke med tiden, og markagrensen kan bli skjøvet innover. En nasjonalparkgrense ligger imidlertid fast. I et lengre perspektiv er det bare vern som kan sikre naturverdiene. Vern av utvalgte områder er en bærekraftig måte å forvalte Norges arealer på.

Nå starter verningen av Østmarka

Nasjonalparken vil ha stor betydning som nærområde for landets største befolkningskonsentrasjon. Naturopplevelse og folkehelse er tunge motiver. Nasjonalparkforslaget støttes av så å si samtlige friluftslivs- og naturvernorganisasjoner.

Har du noe på hjertet?