Regjeringen vil bruke mer penger for å redusere rovdyrkonfliktene

Elvestuen går mot seg selv: Dropper offentlig forbud mot palmeoljediesel
9. oktober 2018
Tidenes budsjett for den internasjonale regnskogsatsinga
9. oktober 2018

Regjeringen vil bruke mer penger for å redusere rovdyrkonfliktene

Gaupe som angriper sau i norsk utmark. Foto: Jostein Hunstad.

Regjeringen foreslår å bruke mer penger på forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) knyttet til rovdyr. – Steg i riktig retning, men ikke helt i mål, mener Bondelaget.

Til grunn for rovdyrforvaltningen i Norge ligger den todelte målsettingen om at det skal være plass til både beitedyr og rovdyr i utmarka. For beitenæringa flere steder i landet krever det omfattende tilpasning. Gjeting og utvidet tilsyn, inngjerding av beiter og elektronisk er eksempler på tiltak som skal forebygge mot angrep fra rovdyr. Statens bidrag til slike tiltak kalles FKT-midlene og var i 2018 på om lag 70 millioner.

LES: Presset på for uttak i ulvesona

LES: Ingen avklaring om erstatning

I regjeringens forslag til statsbudsjett, som ble lagt fram i dag, økes denne potten med 10 millioner.

Regjeringen skriver på sine nettsider at særlige tapsutsatte områder skal prioriteres ved tildeling av midlene, og trekker fra Nord-Østerdalen som et eksempel. I tillegg øremerkes fem nye millioner til Statens naturoppsyn, for at de blant annet skal kunne gi råd og bistå kommunene ved skadefelling av rovdyr.

– Dette er et helt nødvendig løft av FKT-midlene. Størrelsen på FKT-potten har så å si vært uforandret de siste ti årene. Det har ikke blitt tatt hensyn til KPI-vekst eller at midlene skal dekke flere oppgaver i dag enn for ti år siden, sier styremedlem og ansvarlig for rovvilt i Norges Bondelag, Einar Frogner.

Mindre penger – flere oppgaver

I 2009 var FKT-pengepotten på sitt foreløpig høyeste nivå, om lag 84 millioner kroner. I 2014 vedtok Miljødirektoratet en ny forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Denne forskriften skjerpet blant annet kravene til beitenæringa om å gjennomføre forebyggende tiltak for å kunne ha krav på erstatning. Pengepotten til slike tiltak ble likevel ikke økt. Det ble den heller ikke da det ble bestemt at utgiftene til kommunale fellingslag skulle dekkes over FKT-midlene.

Med dette som bakgrunn mener Bondelaget at FKT-potten bør økes til 95 millioner kroner. Dersom regjeringen får dagens forslag gjennom i Stortinget vil potten økes til 85 millioner kroner i 2019.

– Dette er et godt steg i riktig retning, men vi er ikke i mål. Det hører også med til historien at denne regjeringens rovdyrpolitikk og forvaltning har ført til at konfliktnivået flere steder i landet nå er høyt. Det må tas på alvor, og krever både at regjeringen opprettholder satsing på FKT samtidig som at de må forvalte rovdyrene på en måte som reduserer konfliktnivået, sier Frogner.

Fortsetter å gi penger ulvekommuner

I i forslaget budsjett har regjeringen også satt av 20,56 millioner kroner til kommunar med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Ordninga gjelder for kommuer innenfor fylkene Hedmark, Akershus og Østfold som har et eller flere ulverevir per 1. juni 2019. Både gjennom revidert budsjett i 2017 og statsbudsjettet for 2018 ble det satt av en tilsvarende sum til samme formål. Regjeringen begrunner tildelingen med at dette er en oppfølging av ulveforliket fra 2016, hvor de ble bedt om å «(…) utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen.»

I store deler av ulvesonen har bruken av utmarksbeite blitt dramatisk redusert. Grunnet gjentatte rovdyrangrep eller frykten for slike angrep har mange bønder måttet slutte å bruke utmarksbeitene sine. I praksis hindrer rovdyrpolitikken disse personene fra å bruke retten de har til å drive næring på egen eller annen eiendom. I tillegg er verdien av jaktrettighetene kraftig redusert i områder hvor det holder til ulveflokker.

– Dette er på ingen måte kompensasjon for tapte private rettigheter. Vi krever at regjeringa svarer på Stortingets vedtak i 2016 om å utrede økonomiske ordninger for tap av rettigheter, og vi kommer til å jobbe videre for at staten tar ansvar for uretten som beitebrukerne og grunneierne her har blitt påført, sier Einar Frog