Høringssvar: – Skog vil stå sentralt 

Klimautvalget 2050 leverte sin utredning til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i fjor høst.  NORSKOG leverte forrige uke vårt høringssvar til utvalgets utredning. 

 

Klimautvalgets mandat var å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av veivalgene Norge står ovenfor for å nå klimamålet i 2050.   

 

Utvalgets utredning har nå vært ute på høring, og NORSKOGs høringssvar kan leses i sin helhet her.  

 

Sikrer bærekraftige produkter 

 

NORSKOG støtter utvalget i at klimapolitikken må forsterkes for at vi skal klare omstillingen til et lavutslippssamfunn, påpeker Anders Ringstad, leder av NORSKOGs konsulentavdeling.   

 

– I vårt høringssvar var det viktig å fremheve at skog, og utnyttelsen av denne, vil stå sentralt, i et langsiktig perspektiv, langt utover 2050. Skal vi kunne fortsette som et lavutslippssamfunn vil bruken av skogen spille en stor rolle for å sikre bærekraftige og nødvendige produkter til en voksende befolkning i en globalisert verden.   

 

Biomasse som viktig substitusjon 

 

– Utvalget synes da også å ha sett at skogen vil spille en stor rolle, ved å peke på blant annet biomasse som viktig substitusjon for å få til reduksjon i fossil produksjon. Dersom vi skal øke bruken av biomasse for å erstatte fossile produkter – slik utvalget mener vi skal gjøre med 25% – vil dette kreve økt hogst. Da kan vi ikke samtidig innføre begrensninger som vanskeliggjør oppnåelsen av dette målet. 

 

– Det langsiktige perspektivet på skog er særlig viktig, nettopp fordi tiltak relatert til skog og skogbruk, først vil ha klare målbare effekter om flere tiår, tilsvarende effekten vi så i den dramatiske økningen i netto opptak av CO2 i norske skoger i perioden 2000 til 2020, mye på grunn av påskogingen i etterkrigsårene, påpeker Ringstad.  

 

Bred tilnærming til virkemiddel 

 

I sin utredning mener utvalget blant annet at: 

 

• Alle beslutninger som tas i dag må baseres på et mål om at så godt som alle klimagassutslipp i Norge må være fjernet for godt innen 2050.  
• All politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. 
• Arealpolitikken må begrense tap av natur og bidra til bevaring av naturens karbonlagre. 
• Det må koste mer å slippe ut. 
• Det må være en bred tilnærming til virkemiddelbruk hvor juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler benyttes. 
• Planer og beslutningssystemer må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. 

 

Tiltak må være proporsjonale  

 

Beslutningene som må tas på klimaområdet kan treffe hardt, og må derfor være veloverveide og forutsigbare, heter det i NORSKOGs høringssvar.    

 

– Skognæringen er en lavmargin-næring, og dermed sårbar før økte kostnader og økt byråkratisering. Tiltak som innføres må være proporsjonale og innrette seg på en slik måte at det ikke påvirker effektiv utnyttelse av ressursen. En rekke godt utredede tiltak som påskoging, vern, økt hogst, flere offentlige kontrolltiltak, mer kunnskap om skog og natur og fortsatt bruk av sertifiseringsordningen mener NORSKOG vil være gode bidrag og riktige veivalg – på veien til et lavutslippssamfunn.   

 

– Skogbruket trenger også nødvendig og god regulering. Vi trenger ikke reguleringer, krav og økte omfang av erstatningsfrie rådighetsbegrensninger som påfører skogeier så store byrder at det lønner seg å bli passiv i stedet. Om sistnevnte blir resultatet vil vi ikke nå oppsatte klimamål, avslutter Ringstad. 

 

Andre viktige punkter fra NORSKOGs høringssvar:  

 

• NORSKOG støtter anbefalingen fra utvalget om at det bør settes egne mål for utslipp, opptak og lagring av karbon fra skog- og arealbrukssektoren, og at disse ikke beregnes inn med øvrige sektorer.   
• NORSKOG mener at det må legges mer vekt på de langsiktige virkemidlene i skogbruket som i praksis vil legge til rette for en mer aktiv skogskjøtsel.  
• NORSKOG mener det er mulig å forene målene for aktivt bruk av skogen og samtidig nå målene satt for naturmangfold. 10 % vern av skog kan gjennomføres frivillig på arealer med liten betydning for ressurstilgangen, men fortsatt med høye verneverdier og for de øvrige 20 % for å bevare skogarealet.  
• NORSKOG mener man bør optimalisere bruken av mulighetene som ligger i dagens lov, før man lager nye endringer.