Statskog, Norges Skogeierforbund og NORSKOG etterlyser tydeligere veiledning for bruken av hensynssoner i Kommunal- og distriktsdepartementets veileder om kommuneplanens arealdel.
– Dagens formuleringer skaper usikkerhet, og kan medføre unødvendige og uhjemlede begrensninger for skognæringen. NORSKOG er derfor glade for at Kommunal- og distriktsdepartementet har varslet en gjennomgang av veilederen, sier Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.
Mange kommuner har rullert sin kommuneplan de siste årene, og rundt 100 kommuner har planer om å rullere sine kommuneplaner kommende år.I 2009 ble hensynssoner tatt inn som virkemiddel i plan- og bygningsloven.
– Siden det først er nå at mange kommuner rullerer sine planer etter disse virkemidlene ble tilgjengelig, blir det også nå tydelig hvordan dette tas i bruk i vesentlig større utstrekning enn før. Dette har blitt særlig merkbart for oss i skogbruket, opplyser Jacobsen.
Samarbeidet om gjennomgang
Statskog, Norges Skogeierforbund og NORSKOG har alle engasjert seg i problemstillingene man nå ser oppstå i forbindelse med hensynssoner. Organisasjonene har derfor nylig samarbeidet om en gjennomgang av veilederen om kommuneplanens arealdel, knyttet til plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-8 bokstav c – som gjelder hensynssoner.
Gjennomgangen vi nå har utført avdekker flere uklarheter og til dels motstridende beskrivelser og eksempler i veilederen. Disse er særlig knyttet til handlingsrom og hvordan hensynssoner påvirker skogbruket.
Som en del av arbeidet hadde Statskog, Norges Skogeierforbund og NORSKOG tidligere i år et konstruktivt møte med Kommunal- og distriktsdepartementet om veilederen. Organisasjonene inviterte også nylig til webinar om skogbruk og hensynssoner etter plan og bygningsloven, for ansatte i kommuner og hos statsforvalteren. Her deltok i underkant av 200 deltakere. I tillegg til en gjennomgang av eksempler på hensynssonebruk i kommunene fra næringen selv, holdt partner i Simonsen Vogt Wiig, Øystein Nore Nyhus, et foredrag om kommunale planer og rammene for bruken av hensynssoner i LNFR-områder. Dette ga god og tydelig informasjon og oppklaringer rundt bruken av hensynssoner.
– Den gode deltakelsen på det nylige webinaret viser stor interesse for problemstillingene og mulighetene knyttet til hensynssoner som virkemiddel. Våre organisasjoner setter derfor pris på at departementet har lyttet til våre bekymringer, og at de nå varsler en gjennomgang av veilederen, sier Jacobsen.
Fremstiller handlingsrommet uklart
I veilederen om hensynssoner fremgår det at det ikke kan gis juridisk bindende bestemmelser i LNFR-områder gjennom hensynssoner etter pbl §11-8, bokstav c – med unntak av randsoner til nasjonalparker og landskapsvernområder.
– Samtidig fremgår det i veilederen at hensynssoner skal bidra til «ønsket kontroll med arealbruken». Her oppstår det uklarhet rundt hva slags kontroll det er snakk om, og hvordan denne skal utøves innenfor gjeldende lover og sektorregelverk. Dersom hensyn allerede er ivaretatt gjennom sektorlover, som skogbruksloven og vannressursloven, bør det ikke opprettes hensynssoner med uklart, utilstrekkelig eller dobbelt formål, understreker Jacobsen.
Fremstår som bestemmelser
Veilederen inngir et godt utgangspunkt for når man kan opprette en hensynssone. Her fremgår det at bruken av hensynssoner må vurderes sammen med arealformål og bestemmelser, og må begrenses til vesentlige forhold. Det følger også i veilederen at hensynssoner ikke kan gi annet enn retningslinjer i LNFR-områder. Så følger imidlertid en rekke eksempler på hensynssoner i LNFR-områder som neppe er rettslig holdbare. Her foreslås blant annet krav om meldeplikt ved flatehogst og begrensninger på hogst som «ødelegger fjernvirkning og skogssilhuetter».
– Dette er ikke retningslinjer, men i realiteten bestemmelser som utfordrer sektorlovgivningen. Flatehogst er en fullt lovlig driftsform, og meldeplikt på hogst kan ikke innføres via kommuneplanen, sier Jacobsen, som er tydelig på at slike retningslinjer kan føre til at kommunene i praksis innfører forbud mot lovlig aktivitet.
Behov for klarspråk og tydeligere rammer
For NORSKOG er det viktig at veilederen må gi et klart skille mellom «retningslinjer» og «bestemmelser», og at disse begrepene ikke brukes om hverandre. I tillegg bør det presiseres at hensynssoner etter § 11-8 c) kun kan gi retningslinjer – og ikke rettslig bindende bestemmelser – i LNFR-områder.
NORSKOG oppfordrer nå, sammen med Statskog og Norges Skogeierforbund, til at en eventuelt ny veileder blir tydeligere, med eksempler hjemlet i lov, og med språk og struktur som bidrar til forutsigbarhet og rettssikkerhet.
– En ny veileder bør gi kommunene bedre veiledning i hva som faktisk er mulig å regulere gjennom hensynssoner, og hva som allerede er dekket gjennom sektorlover. Uten slike avklaringer risikerer man opprettelse av hensynssoner uten funksjon, uten tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag, uten tilstrekkelig behov, alternativt at hensynssonene praktiseres ulovlig i kommunene slik at lovlig igangværende skogbruk begrenses på en måte som ikke loven ikke åpner for, avslutter Jacobsen.