Datoene for årets distriktsmøter er klare!
22. mars 2023
KONTROLL PÅ VILLSVINBESTANDEN I NORGE
29. mars 2023

Ungskogen trenger hjelp!

Ungskogpleie

Våren er i anmarsj og det er tid for å planlegge ungskogpleie. De fleste plantefelt er en betydelig investering. Uten oppfølging kan mye av investeringen gå tapt. Har du plantefelt som er noen år gamle er det lurt med en tur i skogen for å se hvordan det står til med ungskogen. Å passe på ungskogen – drive ungskogpleie – er ikke en ekstra investering, men sikring av investeringen som ble gjort i plantefeltet! Det er noe av det mest lønnsomme du kan gjøre i skogen.

 

Etterslep…

En rapport fra NIBIO antyder at det er ganske store arealer i hogstklasse 2 som trenger pleie. Det er små forskjeller mellom gran og furu, men det er sterkt økende behov for ungskogpleie med økende bonitet. På det beste bonitetene (>17) har 73% av gran-arealet og 85% av furu-arealet behov for ungskogpleie. Dette inkluderer både regulering av antall trær for hovedtreslaget og rydding av lauv. Noen skogeiere er nok á jour med skogkulturen sin, men de fleste av oss må nok be om syndsforlatelse i påsken…

 

Hva skjer etter foryngelse?

Når vi planter, sår eller får naturlig foryngelse etter hogst har det normalt ikke rukket å etablere seg mange andre trær eller annen stor vegetasjon. I de fleste typer skog planter vi ±200 trær per dekar. Litt færre på lave boniteter og litt flere på gode boniteter. Med 200 trær per dekar er det drøyt 2 meter mellom trærne. I flere år etter planting vil det være god plass mellom trærne, men etter hvert som de vokser seg store vil greinene/kronene komme i berøring med hverandre. Vi sier at bestandet slutter seg. Dette tåler trærne fint en god stund, men dersom ingen trær dør og alle trærne vokser frem mot hogstalder vil denne tettheten føre til at kronene vil bli veldig små, med bare en liten grønn krone i toppen av trærne. Den grønne baret er trærnes pusteorgan og hvis det blir for lite grønt bar, vil bestandet få «pusteproblemer» og nedsatt produksjon.

 

Alle trær vokser seg imidlertid ikke store. Etter hvert som trærne vokser får de forskjellig størrelse. Forskjellen i størrelse mellom trærne vil fortsette å øke. Noen trær blir undertrykte og vil etter hvert dø naturlig. Tetthet er sjelden et problem i skogen, med mindre den er betydelig over 250 trær per dekar. Dette skjer bare i spesielt tette, naturlige foryngelser og er nok mest vanlig i furuforyngelse. Hvis man har slik god foryngelse, kan det kanskje være nødvendig å regulere tettheten for å opprettholde produksjonen og redusere treantallet for hovedtreslaget. Dersom man planlegger å gjennomføre tynning i det aktuelle bestandet, kan tettheten være relativt høy og da er det sjelden behov for å regulere treantallet. Dersom det ikke skal tynnes i bestandet, bør tettheten være noe lavere.

 

Gran- og furutrær får sjelden stå i fred!

På det meste av skogarealet i Norge passer det best med gran eller furu, men på de aller fleste ungskogfelt dukker det opp andre trær i tillegg til hovedtreslaget. Det er mest oppslag av bjørk, men også treslag som rogn, osp og selje er vanlig. Lauvtrærne vokser raskere enn gran og furu og blir ofte «stående over» grana eller furua og undertrykke dem. Dette hemmer særlig høydeveksten for bartrærne. I tillegg kan det gi skader på (bar)trærne ved å ødelegge toppskuddet og dermed føre til kvalitetsfeil i det fremtidige treet. Bartrærne taper i konkurransen med lauvtrærne.

 

Reduksjonen i høydevekst som følge av konkurranse fra lauvtrær kan være betydelig. På god bonitet med betydelig innslag av lauv kan effekten være at omløpstiden (tid fra planting til hogst) forlenges med opp mot 15 år. Å utsette hogsten med 15 år tilsvarer 35% verditap ved 3% rente! I tillegg blir produksjonen i et blandingsbestand (både gran og lauvtrær) lavere enn i et reint granbestand.  Den samlede effekten av redusert volumproduksjon og forlenget omløpstid på skogens verdi er betydelig.

 

De fleste plantefelt er en betydelig investering. Med 200 trær per dekar og 6 kr/plante, blir det 1200 kr/dekar. Den direkte utgiften er ofte lavere på grunn av skogfond og tilskudd, men det er ikke noe argument for å ikke passe på investeringene som er gjort. Å gjøre ungskogpleie er ikke en ekstra investering, men sikring av investeringen som ble gjort i plantefeltet.

 

Hva gjør vi?

Figuren under illustrerer når og hvordan det er ønskelig å «forme» skogen (figur fra Standard for ungskogpleie i Innlandet). Ungskogpleie bør skje før bestandet har nådd 5 meters høyde. Etter inngrep skal det stå igjen 150 til 250 tr/daa. Hvis antall trær av hovedtreslaget er i dette intervallet før ungskogpleie, er det ingen grunn til å redusere antallet. Da rydder du lauv. Det er viktigere å oppnå et bra antall trær av hovedtreslaget enn at trærne står mest mulig jevnt fordelt. Produksjonen i bestandet holder seg oppe selv om trærne står delvis i grupper og produksjonen hemmes ikke før det er godt over 250 trær per dekar.

 

 

Husk hensyn til miljø og vilt! Kantsoner skal ikke ryddes. Spar gjerne lauv på steder der hoved­treslaget vokser dårlig (fuktige dråg, impediment osv) og sett igjen rogn, osp og selje til viltbeite.

 

Vår oppfordring er: Ta deg en tur i skogen i påsken for å se hvordan det står til med ungskogen. Etter skogturen ringer du NORTØMMER for å gjøre en avtale som tar vare på investeringene dine!

 

   Kontakt NORTØMMER på tlf. 90478000 eller se nortommer.no/ansatte.