Etterlyser nasjonal plan for skogens rolle i klimapolitikken 

I Stortingets spørretime tirsdag besvarte klima- og miljøminister Barth Eide (Ap) spørsmål fra Yngve Sætre (H) om regjeringens arbeid med å øke skogens reelle fangst av Co2. 

 

I sitt spørsmål understreket Sætre at Klimakur, FN’s klimapanel og flere rapporter bekrefter at tiltak for økt binding av karbondioksid i skog kan være blant de mer effektive klimatiltakene. 

 

 – Likevel har ikke Norge en nasjonal plan for hvordan skogtiltak skal spille en sentral del i den norske klimapolitikken. Hvordan jobber regjeringen med å øke skogens reelle fangst av Co2 i Norge, og planlegger regjeringen endringer i klimamålene knyttet til skog- og arealbruk, spurte Sætre. 

 

I liten grad satset på  

 

Sætre viste til at skogtiltak kan gi en årlig økning i netto opptak av Co2 på om lag 3,5 millioner tonn i 2100, ifølge rapporter fra NIBIO.  

 

– Dette kan skje gjennom en økning i planting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Implementering av flere klimatiltak kan gi ytterligere økning i det årlige nettoopptaket i skog. Til tross for potensialet blir klimatiltak i skog i liten grad satset på i Norge, påpekte Sætre.  

 

Ønsker å videreføre samarbeidet 

 

I sitt svar fremhevet Barth Eide at noe av det viktigste vi kan gjøre for å bevare og øke CO2-opptaket i skogen er å sikre at skog forblir skog. Statsråden viste også til Klimakur 30 som en viktig del av det pågående arbeidet. 

 

 – Klimakur 2030 har sett på flere andre aktuelle tiltak som kan bidra til økt opptak i skog. NIBIO og Miljødirektoratet har beregnet at nye tiltak som ungskogpleie, råtebekjempelse, grøftrensk, valg av rett treslag og innføring av minstealder på hogst tilsvarende PEFC kan bidra til å øke det årlige skogopptaket til om lag 6,5–8 mill. tonn CO2 fram mot 2100, avhengig av omfanget på tiltakene og når de blir satt i verk.  

 

Eide understreker også at Regjeringen ønsker å videreføre klimasamarbeidet med EU. 

 

 – Vi arbeider ut fra at vi også skal oppfylle Norges forsterkede mål under Parisavtalen i samarbeid med EU. Nå som EU har vedtatt sitt forsterkede klimaregelverk, vil Norge i tråd med ordinære EØS-prosesser, gå i dialog med EU om på hvilke vilkår Norge skal delta i de enkelte delene av dette nye regelverket, herunder det nye skog- og arealbruksregelverket.  

 

Positiv utvikling 

 

Næringspolitisk sjef i NORSKOG, Benthe E. Løvenskiold, er glad for å se disse spørsmålene løftet i spørretimen.  

 

 – Som Sætre påpekte, har norske skoger økt sin tilvekst og sitt stående volum kraftig de siste 100 år. Skogen fanger og binder omtrent halvparten av dagens klimautslipp i Norge, og spørsmålene som Sætre her stiller er av interesse for alle skogeiere i Norge. Skogbrukets positive utvikling viser at vi ønsker å være en del av det grønne skiftet. Det er derfor viktig at skogeierne fortsatt får ta del i utforming og evaluering av tiltak. Fremover må også norske regjeringer vektlegge de særlige behovene for norsk skogbruk i møtet med EUs ambisjoner, understreker Løvenskiold.