Hensynssone i Asker kommune: Urimelige konsekvenser for skogbruket   

Mot slutten av fjoråret ble NORSKOG kjent med at den vedtatte kommuneplanen for Asker vil få svært uheldige konsekvenser for operativt skogbruk. Årsaken er nye hensynssoner for vann og vassdrag. 

 

Etableringen av den nye hensynssonen for vann og vassdrag (H 560_1) medfører at skogeiere som vil hogge eller bygge landbruksvei, må søke om dispensasjon fra vegetasjonsbeltet og byggegrense, i tråd med plan- og bygningslovens regler. Kommunen opplyser at søknader om dispensasjoner vil medføre kostnader etter kommunens gjeldende gebyrregulativ. 

 

NORSKOG mener dette bygger på en uriktig lovforståelse. Vi sendte derfor før helgen et brev, med en tilhørende rettslig vurdering, SFOV sin tolkning i spørsmålet om landbruksvei, og en juridisk rapport fra Hjort som omhandler rekkevidden til hensynssone bokstav C, til Asker Kommune. Brevet gikk ut som et fellesbrev fra Norges Skogeierforbund, Statskog og NORSKOG. 

 

 

• Les den juridiske vurderingen her.
• Les henvendelsen til Asker kommune her.

 

Stans i planlagt drift  

 

I brevet understrekes det at bestemmelsene berører nesten alt skogareal i kommunen, noe som umiddelbart har ført til stans i nesten all planlagt skogsdrift. 

 

 – Landbrukskontoret har klargjort at bestemmelsene etter deres syn innebærer at det må søkes dispensasjon etter plan- og bygningslovens bestemmelser for nesten ethvert hogstinngrep i hensynssonene.  Dette er, slik vi ser det, ikke i tråd med hva en slik hensynssone det er snakk om her, kan medføre av restriksjoner i næringsvirksomhet regulert i sektorlovverket, påpeker Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i NORSKOG.    

 

Den juridiske vurderingen som ble oversendt, påpeker blant annet også at utformingen av hensynssonen i plankartet ikke bygger på konkrete vurderinger. 

 

 – Denne utformingen bryter dermed etter vår oppfatning med vannressursloven som setter krav om konkrete vurderinger ved fastsetting av et vegetasjonsbelte langs vassdrag. Bekker uten helårs vannføring er heller ikke å regne som vassdrag. Hvilke bekker som har helårs vannføring må også vurderes i hvert enkelt tilfelle i felt, og ikke gjennom en sjablongmessig kartfesting for hele kommunen.   

 

Ber om generelt unntak 

 

I den oversendte juridiske vurderingen understrekes også følgende: 

 

• Med bakgrunn i ovennevnte drøfting, er det i beste fall usikkert om det kan hjemles et behov for en slik hensynssone. Subsidiært om selve hensynssonen kan hjemles, kan hensynssonen ikke hjemle bestemmelser.   

 

• Det finnes ikke hjemmel i plan- og bygningsloven at hensynssonen (for dette aktuelle tilfelle red.anm.) kan gi bestemmelser om forbud mot hogst gjennom 10.6.2 «vegetasjonsbelte hvor vegetasjon skal beholdes på minst 20 meter i områder avsatt til LNF.»   

 

• Det kan ikke avkreves dispensasjon fra den aktuelle hensynssonen, da den bare kan inneholde retningslinjer, og ikke bestemmelser. Dispensasjon må gjøres fra bestemmelser. I en hensynssone uten bestemmelser er det følgelig ingen bestemmelser å dispensere fra.  

 

Med bakgrunn i dette ber NORSKOG om at kommunen umiddelbart iverksetter en prosess med å kontrollere hjemmelsgrunnlaget, og ved manglende hjemmel, gjøre nødvendige endringer, tilpasninger eller bortfall av denne hensynssonen vist i tilhørende plankart.  

 

 - Inntil slik endring er gjennomført ber vi kommunen vurdere innføring av et generelt unntak fra kravet om å søke dispensasjon fra bestemmelsene. Hvis det ikke er slik at intensjonen har vært å begrense skogbruket på den måten som her gjøres er det viktig at kommunen tar grep umiddelbart, oppfordrer Jacobsen.