Høringssvar: – Oslo Kommunes forslag om hensynssoner må skrinlegges  

Oslo kommune mener sammenhengende økologiske korridorer er nødvendig for å bevare biologisk mangfold. Dette er en dårlig idé, påpeker NORSKOG i vårt høringssvar.  

 

Oslo Kommune sendte tidligere i år ut forslag til ny arealplan. I planen foreslås det blant annet innføring av svært omfattende hensynssoner for naturmiljø. Dersom forslaget vedtas kan dette medføre verneliknende restriksjoner på hele 42,5% av skogarealet i Oslo kommune.  

 

NORSKOG mener at selve premisset for å innføre disse hensynssonene – nemlig at sammenhengende økologiske korridorer er nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet – er feil. I tillegg medfører forslaget behov for juridiske avklaringer. 

 

•  Les hele NORSKOGs høringssvar HER.
• Les mer: Hensynssoner i kommuneplanen? 

 

Mangler faglig forankring  

 

I høringssvaret understreker NORSKOG at ønsket om å innføre svært omfattende hensynssoner er dårlig faglig begrunnet.  

 

– Vi mangler tilstrekkelig fakta om hvordan artene sprer seg geografisk. I tillegg varierer artenes spredningsevne stort. Dette gjør det vanskelig å vite om de faktisk er avhengig av sammenhengende arealer for å spre seg. Derfor finnes det også få studier som dokumenterer den faktiske effekten av økologiske korridorer av den typen som Oslo Kommune nå ønsker, påpeker NORSKOGs administrerende direktør Arne Rørå.   

 

NIBIO har på oppdrag for Landbruks- og matdepartementet foretatt en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, at spredningsevnen varierer fra art til art, at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på. 

 

Behov for avklaring 

 

Oslo kommunes forslag medfører også behov for juridisk avklaring. 

 

Oslo kommune har ikke juridisk grunnlag for å innføre arealplanens foreslåtte restriksjoner på skogbruk i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFR-områder).  

 

 – De foreslåtte retningslinjene er gitt en kategorisk utforming med hensyn til hogst, og forslaget tilsier at hensikten langt på vei er å binde opp avgjørelser i enkeltsaker etter skogbrukslovgivningen. Dette vil være rettslig uholdbart. NORSKOG er da heller ikke alene i å reagere på dette: Advokatfirmaet Hjort konkluderte nylig med at Oslo kommune ikke har hjemmel til å innføre disse restriksjonene, opplyser Rørå.  

 

Forutsetter samarbeid  

 

NORSKOG reagerer også på at høringsforslaget ikke hensyntar behovet for samarbeid og balansering av hensyn mellom ulike interessenter. 

 

Restriksjonene som foreslås er så omfattende at NORSKOG mener disse har ekspropriasjonsliknende karakter og vil utløse erstatning til grunneierne og dermed ha budsjettmessige konsekvenser for Oslo kommune. Dette er ikke utredet. Høringsforslaget har heller ikke vurdert konsekvensene for friluftsliv og idrett – på tross av at disse er betydelige.   

 

– Forvaltning av Oslomarka har hittil vært fundert på balanse mellom økologi, økonomi og folk. Dersom denne balansen skal forrykkes mener NORSKOG at dette kun kan skje på bakgrunn av faglig forankrede forslag til endringer.  Tilpasninger må skje i tett samarbeid med næringen, sentrale myndigheter, frivilligheten, idretten og andre som berøres, påpeker Rørå.  

 

I strid med Hurdalsplattformen 

 

Hurdalsplattformen har som mål å kutte norske utslipp med 55% mot 2030 og netto nullutslipp i 2050. Plattformen er tydelig på at skogen skal brukes aktivt som en sentral del av klimapolitikken.  

 

Det grønne skiftet betyr at vi skal skifte ut fossilt svart karbon fra ikke fornybare kilder med grønt karbon fra fornybar råvareproduksjon. Skogen er uten sidestykke den største landbaserte kilden til biokarbon. Da gir det lite mening å fase ned produksjonen av grønt karbon, slik forslaget fra Oslo Kommune legger opp til.  

 

 – NORSKOG mener derfor at Oslo Kommunes forslag om hensynsoner for natur, eller økologiske korridorer, bør legges vekk. For å ta vare på Oslomarka bør kommunen heller legge vekt på å videreutvikle det gode samarbeidet som er mellom grunneiere, private organisasjoner og myndigheter, avslutter Rørå.