Hensynssoner i kommuneplanen? 

Mange kommuner legger inn hensynssoner i kommuneplanens arealdel. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel (pbl. § 11-8) skal gi bestemmelser og retningslinjer innenfor de ulike sonene og skal kunne gi et grunnlag for å vurdere nye planinnspill, søknader osv. som munner ut i avgjørelser og vedtak.  NORSKOG mener allikevel at det ikke alltid er hjemmel for bestemmelsene og retningslinjene kommunen innfører i sonene.  

 

Bestemmelser i kommuneplaner er aktualisert i flere kommuner i det siste.  

 

Det mest omfattende, og inngripende, er Oslo kommunes forslag om å innføre hensynssoner for «bevaring av naturverdier» (såkalt H560-sone). Her ønsker Oslo kommune å ta særlige hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold på et areal tilsvarende 42% av skogarealet i kommunen, eller 110 000 dekar. Godt over halvparten av arealet 65 000 dekar (58%), har i dag ingen spesielle restriksjoner.  

 

 – Vi mener forslaget potensielt kan ha store konsekvenser for skogbruk, forslaget har uklar begrunnelse og hensikt, og det mangler hjemmel, sier Even Bergseng, skogsjef i NORSKOG.

 

Strengere bestemmelser 

 

I Asker kommune har man etablert hensynssone langs alle vassdrag med bestemmelser om kantsoner. Her skal det nå være 20 m vegetasjonsbelte på hver side av vassdrag.  

 

– Dette er strengere bestemmelser enn de man finner i både Vannressursloven og PEFC-skogstandarden. Verken Asker kommune eller vi har beregnet arealomfanget av dette, men for en hel kommune vil det være et betydelig areal som blir berørt. Forslaget tar heller ikke hensyn til naturlige variasjoner, slik skogstandarden gjør, sier Bergseng.

 

 

Forskjell på bestemmelser og retningslinjer 

 

Til hensynssoner kan det følge bestemmelser eller retningslinjer. Retningslinjer er veiledende, mens bestemmelser gir direkte rettsvirkning. Advokatfirmaet Hjort har sett nærmere på bestemmelsene og retningslinjene som Oslo kommune har foreslått for sine hensynssoner (H560).  

 

Behov for hensynssoner skal begrunnes med et «vesentlig behov» og det skal gjøres en «konkret vurdering». Overført til saken i Asker kommune, kan en generell bestemmelse om kantsone på 20 m langs alle vassdrag i Asker umulig bygge på en konkret vurdering.  

 

For hensynssonene foreslått i Oslo kommune, konkluderer Hjort med at rene «hogstretningslinjer» ikke kan hjemles i plan- og bygningslovens bestemmelse om hensynssoner av denne typen.  

 

Uavhengig av om man skulle komme til at dette har hjemmel eller ikke, er også noen forslag til retningslinjer å anse som bestemmelser, hvilket innebærer at de ikke har hjemmel. Noen av forslagene er i strid med plan- og bygningsloven, mens andre igjen mangler hjemmel fullstendig. Noen er uklare, og noen er også i strid med hensynssonens bestemmelse.  

 

– Samlet sett kan det virke som om kommunene og andre forslagsstillere i liten utstrekning vurderer innholdet i hensynssonene godt nok, før det iverksettes forslag. I noen tilfeller er heller ikke behovet for hensynssoner vurdert tilstrekkelig, og heller ikke hva man tenker den konkrete virkningen skal være, avslutter Bergseng. 

 

Les advokatfirmaet Hjort sin rapport her: Rettslig vurdering.