Hvem skal vi redde Oslomarka for? 

Kommentar av Arne Rørå. Denne kommentaren ble trykket i forkortet versjon i Klassekampen 19.september.

Hvem skal vi redde Oslomarka for?

 

Naturvernforbundet (Gulowsen og Gundersen, Klassekampen 4. sept 2023) lurer på om de borgerlige partiene vil bidra til å redde Oslomarka. For NORSKOG er det uklart hvem og hva Gulowsen og Gundersen mener marka skal reddes for og fra.  

 

Det er mange som trenger Oslomarka: Ville dyr, tamme dyr, insekter, sopp og ikke minst Oslos befolkning. Men hva trenger natur, dyr og mennesker fra Oslomarka? Dyrene, insektene og plantene synes nok det er bra med fredelig og urørt natur. For de aller fleste mennesker som ferdes i marka vil derimot skogbruk i Oslomarka være fordelaktig, enten man går (på ski), triller barnevogn, løper eller sykler. Store deler av norsk friluftsliv muliggjøres på grunn av og ikke på tross av skogbruk. 

 

Hensyn til friluftsliv er fremtredende  

 

I Oslomarka, som de fleste andre skogområder, finner man arealer som ikke påvirkes av skogbruk. En lang rekke arealtyper er bestemt unntatt fra skogbruk også her. Hvor stor andel av arealet som står urørt varierer fra eiendom til eiendom og fra område til område. Eiendommen Løvenskiold-Vækerø utgjør en betydelig andel av Oslomarka. På denne eiendommen er omtrent 12% av arealet formelt unntatt skogbruk. I tillegg kommer arealer som stort sett står urørt, men hvor det kan forekomme skjøtsel, slik som kantsoner langs vann, elver og myrområder, og arealer hvor det ikke lønner seg å drive skogbruk.  

 

I tillegg tas det (selvfølgelig) hensyn til tiurleiker, rovfuglreir, viktige viltområder og gytebekker. Samlet sett tar skogeierne mange hensyn til naturen. Hos den andre dominerende skogeieren i Oslomarka, nemlig Oslo kommune, er andelen av skogarealet som er unntatt skogsdrift enda høyere. Legger man sammen formelt vern og andre hensyn ligger areal uten skogsdrift opp mot 30% av arealet. Oslo kommune har i tillegg utstrakt bruk av andre hogstformer enn flatehogst. De andre skogeierne i oslomarka jobber hardt for å øke andelen lukket hogst, men det er ikke alle steder det passer like bra. De flatene som hogges i Oslomarka er uansett langt mindre enn ellers i landet på grunn av Markaforskriften.  

 

Hensynet til friluftsliv og naturmangfold er med andre ord fremtredende i skogbruket i Oslomarka. I tillegg etableres det kanskje nasjonalpark i Østmarka, til tross for at dette er et område med lite naturverdier og hvor friluftsliv i liten grad vil fremmes av nasjonalparkstatus.  

 

Basert på mangelfull vitenskap 

 

Til tross for de mange hensynene som tas vil det alltid være noen som vil ha mer. I dette tilfellet vil Naturvernforbundet ha mer vern og de fremsnakker dette med alle tilgjengelige argumenter. Det faglige grunnlaget for Oslos kommuneplan som nå er ute på høring, er en rapport fra konsulentfirmaet Biofokus. Biofokus har sitt utspring i nettopp Naturvernforbundet, og er åpne om at rapporten ikke er vitenskap, men et «konstruktivt forslag».  

 

Dette «konstruktive» forslaget innebærer å verne 42.5% av skogarealet i kommunen (både privat og kommunalt eid skog). Her foreslår man med andre ord en betydelig økning av vernearealet, basert på mangelfull vitenskap. Det er rett og slett usikkert om det foreslåtte vernet for å skape korridorer der naturmangfoldet kan bevege seg mellom eksisterende verneområder virker etter hensikten. Dette forslaget tar Oslo kommune for god fisk og legger det rett inn i kommuneplanen uten å vurdere konsekvensene.  

 

Restriksjonene kommunen ønsker skal pålegges med såkalte hensynssoner. Kommunen synes å mene at kommunens saksbehandler kan avgjøre i hvert enkelt tilfelle om skogeier får gjennomføre et tiltak. Så enkelt er det selvfølgelig ikke (vi går ikke i detalj, men stikkord er særlovgivning og arealformål). Restriksjoner på skogbruket uten erstatning til skogeieren er sikkert drømmescenarioet til Naturvernforbundet, men har – uavhengig av lovligheten i det de foreslår – også en samfunnskostnad. Kostnaden er mindre tømmer til samfunnet og konsekvensen er færre klimavennlige hus og mindre biobasert varme i Oslo kommune.  

 

Kostbare tiltak med usikker effekt bør vurderes nøye med hensyn til alle tre dimensjoner ved bærekraft: Miljø, sosialt og økonomisk. Naturvernforbundet og Oslo kommune tenker endimensjonalt. Det er langt fra sikkert at det er til det beste for alle med interesse for Oslomarka.