Les NORSKOGS innspill til Naturrisikoutvalget

 

Sentralt i innspillet står blant annet vår bekymring for både økt rettsliggjøring og unyansert bruk av forskning.

 

Les våre innspill i sin helhet HER.

 

Naturrisikoutvalget ble oppnevnt av regjeringen i fjor, og leverer sin utredning (NOU) innen utgangen av 2023. Utvalget skal blant annet se på hvordan norske næringer kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.

 

– Resultatene av denne utredningen vil utvilsomt påvirke hele vår næring. Primærnæringene lever av natur. Endringer i naturen, måten samfunnet verdsetter natur, samt myndighetsstyringen av naturen, danner selve rammene for vår utøvelse av skogbruket. Det var derfor viktig for oss å komme med et grundig og gjennomarbeidet innspill til utvalget, sier Benthe Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.

 

Vår næring påvirker åpenbart naturen. Spørsmålet fremover, både i samfunnsdebatten og i myndighetsstyrt reguleringsarbeid, bør være hvilken naturpåvirkning vi kan leve med at skogbruket gir. Skog er en naturressurs vi har et sterkt og økende behov for, som et fornybart alternativ til ikke-fornybare kilder. Da må hovedspørsmålet være: «Hva er akseptabel naturpåvirkning?».

 

Hvordan tolkes tallene?

 

Sentralt i NORSKOGs innspill er hvordan rapporter, tall og forskning tolkes. NORSKOG er opptatt av å legge til rette for en fagbasert diskusjon, hvor man får frem kompleksiteten i problemstillingene. Det ønsket kommer da vi tidvis opplever at forskning brukes til unyanserte fremstillinger av komplekse saker.

 

I høringssvaret ønsker vi å understreke hvor viktig det er at forskningsresultater brukes nyansert. Dette gjelder ikke minst Naturindeksen og rapporten «Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020»:

 

– De fleste indikatorene som inngår i indeksene for biologisk mangfold i skog har faktisk positiv utvikling. Naturindeksen gir et øyeblikksbilde av hva historisk skogbruk har resultert i her og nå. Dette gir selvfølgelig viktig innsikt. Allikevel må man huske at konsekvensene av dagens skogbruk først kan måles om femti til hundre år. Skogbrukets miljøarbeid gir påviselig positive resultater, men grunnet de lange omløpstidene på skog, vil man ikke se den fulle effekten av dette umiddelbart. I tillegg jobber skogbruket målrettet med frivillig vern av skog. Dette er en ordning som har vist seg å være svært positiv, og de utfordringene man nå ser med ordningen skyldes ikke skogbruket, påpeker Løvenskiold.

 

Må gis reelle omstillingsmuligheter

 

Gjennomføringen av norsk skogpolitikk er basert på en rekke tiltak og virkemidler. Disse omfatter lovgivning, skattepolitikk, økonomiske støtteordninger, forskning og veiledning. I høringen til Naturrisikoutvalget uttrykker NORSKOG bekymring for økt rettsliggjøring og trangere rammer for næringen.

 

– Gitt at vi snakker om naturrisiko som et problem som må løses, vil det være naturlig å anta at innstramminger i regelverk og politisk handlingsrom dras inn i diskusjonen. NORSKOGs innvending mot et innstrammet regelverk vil være at innstrammingene må treffe rett, og at omstillingen ikke må gå for fort. Bedrifter må gis reelle omstillingsmuligheter. Ikke minst skal eventuelle innstramminger ha solid forankring i forskning.

 

NORSKOG ser en økende interesse i å ta fellesgoder som trygg infrastruktur, friluftstilrettelegging, samt andre økosystemtjenester skogen gir storsamfunnet, for deretter å kreve gratis oppfylling, oppfølging og ansvar for dette, hos grunneier. Dette er symptomatisk for en rekke offentlige rapporter, og i sum sier dette noe om hvordan vi ser på den private eiendomsretten og dens innhold.

 

Bærekraft – kampen om definisjonsmakten

 

I en tid hvor bærekraft er et begrep på alles lepper, opplever NORSKOG at begrepet snevres inn på en lite hensiktsmessig måte.

 

– Økonomiske interesser gir dårlig utgangspunkt for å få være akseptert meningsbærer. Dette merker NORSKOG i samfunnsdebatten. Men ser man på hvordan bærekraftbegrepet rent faktisk skal forstås, hviler det på tre grunnpilarer, hvorav én er natur- og klima, én er økonomi, og én er sosiale forhold. Å vurdere skogbruk etter utelukkende klima- og naturhensyn blir derfor feil. Vi i NORSKOG er opptatt av at alle disse tre elementene skal ha sin naturlige plass i diskusjonen om bærekraft – også når den dreier seg om skogbruk, avslutter Løvenskiold.