Tilskuddssatser til tettere planting og gjødsling av skog 2023
31. januar 2023
Erfaringer med de fremforhandlede standardavtalene så langt
3. februar 2023

Manglende planting etter hogst i kyststrøka, årsaker og tiltak.

 

Det er grundig dokumentert at planteaktiviteten i deler av kystskogbruket er for lav til å være innenfor det vi forventer i et bærekraftig skogbruk. For å se nærmere på årsaksforhold og mulige tiltak for å bedre på dette har Norges skogeierforbund, AT Skog, Allskog, NIBIO og NORSKOG nylig gjennomført et prosjekt som viser at problemet er sammensatt, men peker likevel på konkrete tiltak som bør gjøres for å bedre situasjonen.    

 

 

Prosjektet har sett på planteaktviteten i kystskogbruket fra Rogaland til Troms. Metodene som er benyttet er spørreundersøkelser og dybdeintervjuer.

 

 

Undersøkelsen viser at hovedbegrunnelsene for å ikke plante er ønske om omdisponering av skogareal til jordbruksformål, samt regionale problemer med snutebilleskader og hjortebeite. Planer om omdisponering av skogareal til jordbruk er ofte reelle, men erfares også å være bekvemmelighetsargumentasjon, for å unngå foryngelsesplikten.

 

 

I tillegg til å følge opp angitte skranker og utfordringer med skader på planter er det følgende tiltak som i størst grad trekkes fram:

 

Mer aktiv veiledning og oppfølging fra skogbruksetaten

Mer aktiv markedsføring og oppfølging fra skogbruksleder/virkeskjøper

Mer informasjon om fordelene med skogfond

 

 

Samarbeidet mellom aktørene rapporteres i hovedsak som godt, men at det er potensiale for å gjøre dette bedre, blant annet med tidligere informasjon til kommunal myndighet om hogstplaner og mer samordnet bruk av kartinformasjon.

 

 

I tillegg til tiltakene som er nevnt ovenfor er det i gruppeintervjuene foreslått endring av regelverk, i form av inkludering av moms i kostnadsgrunnlaget for ikke momsregistrerte skogeiere, økt krav til minste plantetall i bærekraftforskriften og økt nedre grense for skogfondavsetning.

 

 

Prosjektgruppens vurdering er at problemet med manglende planting i kyststrøka er sammensatt. Det er likevel en del som kan gjøres, og  spesielt peker gruppen på:

  • Behov for klarere regler for å følge opp omdisponering til jordbruksformål/beite, som gjør det enklere å begrense fritak for foryngelsesplikt til de områder hvor ønsker om omdisponering er reelt.
  • Økt FoU-innsats for å løse utfordringene med store snutebilleskader på foryngelsen. Problemet er stedvis svært stort og større enn vi ofte erfarer i skogstrøka.
  • Mer aktiv viltforvaltning som bidrar til å redusere beiteskadene fra hjort, dere dette er et problem. Her har kommunene en viktig rolle i tillegg til rettighetshavere.
  • Økt bemanning i kommunene og organisasjonene for veiledning, salg, oppfølging og kontroll av foryngelsesarbeidet. Innsalg og oppfølging er arbeidskrevende og krever personellressurser, ikke minst i områder hvor det ikke er kultur for å denne type arbeid.

 

Prosjektet har vært finansiert av Skogbrukets utviklingsfond, Verdiskapingsfondet og egeninnsats fra partene. Mer detaljert beskrivelse av metode og resultater finnes i prosjektrapporten, som kan lastes ned HER