Kronikk: Skogbrukets produksjonsarealer må beskyttes  

Jordvernet har en dyp forankring hos nordmenn flest. Heldigvis anerkjennes behovet for at produksjonsarealene – altså de arealene som sikrer befolkningen mat på bordet – ikke skal omdisponeres til andre formål. For NORSKOG er debatten om skogvern en trist kontrast til jordvernet.    

 

Nedenstående kronikk er skrevet av Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. Den er også publisert i Nationen 14.11.

____

Viktigheten av å verne jordarealene har blitt enda tydeligere etter utbruddet av krigen i Ukraina. Krigen har synliggjort for en hel verden at man ikke skal ta det for gitt at man får omdisponert matvareressurser i krisesituasjoner. Norge vil heller ikke være landet som havner fremst i køen i internasjonale matkriser. 

 

Det å beskytte produksjonsarealene og øke selvforsyningsgraden er derfor godt forankret i norsk politikk. Debatten om skogvern har dessverre et helt annet fokus. Begrepet “jordvern” betyr i dag for de alle fleste et vern av jorden til videre produksjon. “Skogvern” vil derimot for mange bety å ta skogarealer ut av produksjon.  

 

Råstoffprodusent og naturforvalter 

 

Hele samfunnet – også skognæringen – har et stort ansvar for å bevare det biologiske mangfold i skogen. Dette ansvaret bærer bransjen med stolthet. Samtidig er det viktig å påpeke at skogen har mange formål. Derfor er det også viktig å ta stilling til hvordan vi fremover kan sikre skogbrukets produksjonsarealer til framtidig produksjon av fornybare, grønne råvarer på best mulig vis.  

 

Norske skogeiere er både råstoffprodusenter og naturforvaltere. Deres ambisjon og samfunnsansvar er å sikre mest mulig råstoff, samtidig som naturen forvaltes på best mulig måte. Dette er selve essensen i det grønne skiftet: Å erstatte svart karbon med grønt karbon, og endring fra produksjon basert på ikke-fornybare ressurser til produksjon basert på fornybare ressurser.  

 

Skogen er den største landbaserte kilden til grønt karbon. Om vi mener alvor med det grønne skiftet blir det derfor svært viktig å ivareta skogens produksjonsarealer fremover. Vi kan ikke redusere våre etterkommeres mulighet til å bygge verdikjeder basert på fornybart grønt karbon, enten dette går til byggematerialer eller annet. 

 

Gjenspeiles ikke i forvaltningen 

 

Hva mener vi så med å ivareta produksjonsarealene? I praksis vil dette si at man må forsøke å unngå nedbygging av skogarealer, akkurat som man forsøker å unngå nedbygging av dyrket mark. Som et minimum må man forsøke å begrense inngrepene på skogarealer til de områdene hvor konsekvensen for tømmerproduksjon er lavest mulig.  

 

Det positive er at det allerede finnes politisk forankring for dette grunnsynet: Regjeringserklæringen er tydelig på at vi skal opprettholde verneambisjonene på 10%, men slår også fast at dette vernet skal gjennomføres til minst mulig hinder for tømmerproduksjon.  

  

Verne OG bevare 

Kravene om vern av natur blir stadig sterkere. Vi ser blant annet at nå brukes Montreal-avtalen for alt den er verd i argumentasjonen for mer vern. Det hevdes fra ulike hold at Norge har forpliktet seg til et vern av 30% av landarealene. Dette er ikke helt presist. Montreal-avtalen sier ikke bare «vern», den sier «vern og bevaring».  

 

Så kan man selvfølgelig spørre seg hva skogen skal beskyttes mot, og i hvilket tidsperspektiv? For NORSKOGs del innebærer det å beskytte skogen og ivareta dens ressurser for både mennesker, dyr og natur, i et langsiktig perspektiv, og på bærekraftig vis. Dette innebærer en forståelse av at økonomiske, sosiale og miljømessige sider ved skogbruk må balanseres og hensyntas. Legger man til grunn 10 % vern av skog og summerer opp andre former for vern og bevaring som nasjonalparker, landskapsvern, vern av myr og våtmarksområder, nøkkelbiotoper, vernskog, kantsoner mot vann og vassdrag og andre hensyn så er vi temmelig nær 30%. 

 

Det er nå viktig at vi får en fortolkning av Montreal-avtalen som både tar hensyn til biologisk mangfold og bevarer skogbrukets evne til å levere fornybart råstoff inn i det grønne skiftet.