Statsbudsjett 2024: Slik påvirkes skognæringen  

I dag har Regjeringen Støre presentert sitt forslag til statsbudsjett for 2024. NORSKOG mener frivillig vern og infrastruktur i skogbruket i større grad bør prioriteres.  

 

Også årets statsbudsjett preges av trang økonomi. Det er derfor ikke overraskende at regjeringen har måttet prioritere blant alle skogbrukets ønsker og behov. Allikevel er det flere områder i budsjettet hvor NORSKOG mener skogbruket i langt større grad bør prioriteres. Dette gjelder blant annet frivillig vern og infrastruktur.  

 

Frivillig vern 

 

Potten til frivillig vern kuttes med 170 millioner kroner. I fjor ble det foreslått et enda mer dramatisk kutt i midlene til frivillig vern – da ble posten mer enn halvert. Dette kuttet ble reversert i forhandlingene med SV, etter at NORSKOG, i samarbeid med andre aktører, jobbet aktivt næringspolitisk med saken. 

  

 I det foreslåtte budsjettet fastslår Regjeringen at de ønsker å «føre vidare skogvern som eit viktig verkemiddel for å nå nasjonale mål for naturmangfald og vil halde fram med arbeidet med å sikre at skogvernet er treffsikkert». Til tross for dette vises det til at man av hensyn til det samlede budsjettet foreslår å redusere bevilgninger til frivillig skogvern. 

 

For NORSKOG er det viktig med forutsigbarhet i bevilgningen og å redusere ventetiden for skogeiere som har inngått avtale om vern, men som ikke har mottatt kompensasjon. 

 

 – Enkelte skogeiere har måttet vente på oppgjør i fem år etter inngått avtale. En reell økning av bevilgningene til frivillig vern ville redusert denne ventetiden. Et minimum må være at bevilgningene i årets reviderte budsjett videreføres også i 2024, eller enda bedre, økes, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG. 

  

Les mer om NORSKOGs reaksjon på kutt i midlene til frivillig vern her.  

 

Bruprogrammet  

 

I årets budsjett foreslås det bevilget 22,4 millioner kroner til utbedring av fylkesveier gjennom Bruprogrammet, som fokuserer på utbedring av fylkesveier for tømmertransport. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble tilskuddsordningen som rettes mot flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet, videreført. Midlene skal bidra til funksjonell og effektiv tømmertransport gjennom å forsterke bruer på fylkesvei som ikke tåler 60 tonn totalvekt.   

  

NORSKOG mener det er bra at det bevilges midler til bruprogrammet. Vi mener allikevel at midlene ikke er tilstrekkelige.  

 

– Når bruprogrammet ble lansert, var planen å bevilge 50 millioner kroner i året i seks år. I de årene programmet har stått på budsjettet har det det aldri blitt bevilget 50 millioner. Grunnet dette etterslepet forventet NORSKOG at man bevilget 100 millioner til bruprogrammet i 2024. Årets budsjett er derfor skuffende på dette området, sier Løvenskiold. 

  

Beskatning av privat konsum i selskap utsettes 

  

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Tidligere i år varslet Regjeringen at et justert forslag til særregler ville bli lagt frem i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.  

 

Det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom forenkling av Skatteetatens kontrolloppgave og skattyternes forutberegnelighet, skriver Regjeringen. Regjeringen ønsker derfor å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.   

  

NORSKOG ser positivt på at Regjeringen vil bruke god tid på dette, da det her er snakk om et svært komplisert område.  

  

Ingen endring i formuesskattesatsene 

 

I budsjettforslaget ser man ingen endring av formuesskattesatsene. I verdsettelsen av næringseiendom ser man derimot en endring. 

 

NORSKOG mener her at Regjeringen gjør verdsettelsen av næringseiendom mer rettferdig. Denne endringen vil føre til at mange bedriftseiere utenfor storbyene vil få lavere formueskatt.   

 

– Det er viktig at skattene er rettferdige og baseres på et riktig grunnlag. Endringen vil med dagens rentenivå tilsvare en reduksjon i formuesverdien på om lag 10 prosent, sier finansministeren.   

 

Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten på 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 mill. kroner for trinn 2, samt beløpsgrensen på 10 mill. kroner for høy verdsettelse av primærbolig, videreføres nominelt.  

 

 – NORSKOG hadde her forventet en reduksjon i formuesskatten etter to år med kraftige økninger. Disse økningene er og har vært svært belastende for næringslivet. Dette er i realiteten en skatt på arbeidsplasser, noe denne regjeringen burde være opptatt av å senke.  Rabatten på arbeidene kapital som Solberg-regjeringen innførte bør videreføres og ytterligere økes.  

 

Vindkraft og vannkraft  

 

I budsjettet varsler Regjeringen at de vil innføre den omstridte grunnrenteskatten på vind på land fra 01.01.2024.  

 

Forslaget er riktignok moderert fra opprinnelig forslag: Nå foreslås det en effektiv skattesats på 35%. Kommunene vil også sitte igjen med en høyere andel, noe NORSKOG har spilt inn i høringssvar er viktig for å unngå at kommuner blir et systemproblem ved at de ikke har noe igjen for å si ja til nødvendige kraftutbygginger.  

 

 – Forslaget har imidlertid skatt med tilbakevirkende kraft. NORSKOG tror ikke at vindkraftbransjen her er fornøyde, selv om forslaget er justert ned. Vi vurderer også at dette øker sannsynligheten for at grunnrenteskatt på solkraft innføres, påpeker Løvenskiold. 

  

Høyprisbidraget på vind- og vannkraft foreslås avviklet. Avvikling av høyprisbidraget skal gjelde fra og med 1. oktober i år. Dette er positivt for NORSKOGs medlemmer med vannkraft. Dette er som forventet, både av hensyn til behovet for kraftproduksjon, men også fordi strømprisene nå er lavere. Det er også bevilget mer penger til raskere konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett.  

  

Naturfare – ekstremvær, flom, ras og skred  

 

Regjeringen foreslår å bevilge 472 millioner kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader. Disse pengene skal gå til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og brukes til kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, samt varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann.  

 

I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 200 millioner kroner til krise- og hastetiltak, inkludert gjennomføring av tiltak etter ekstremværet «Hans».  

 

Regjeringen foreslår ellers å øke bevilgningen til NVE med 34,5 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet innen flom- og skredforebygging, blant annet i forbindelse med beredskapssituasjoner og til gjennomføring av sikringsprosjekter, kartlegging og krise- og hastetiltak etter ekstremværet «Hans».  

 

Samlet sett ser vi at midler til naturfare økes med 220 millioner kroner. Av disse går 150 millioner til krise- og hastetiltak, mens de resterende 70 millionene går til NVEs langsiktige arbeid med faresonekartlegging, sikringstiltak og andre forebyggende tiltak.  

 

Det er tydelig for NORSKOG at naturfare får en større plass i budsjettene fremover. Dette er nødvendig, og viser at problemstillingen er av varig karakter. Dette aktualiserer de problemstillingene knyttet til naturfare og skogbruk som NORSKOG har løftet.  

 

–  Nå blir det viktig fremover å avklare hvordan skog i konkrete områder best tjener til vern mot skred og annen naturfare, hvilken skjøtsel skogen skal ha, og ikke minst hvordan dette påvirker skogeier og industri. Vi er avhengige av å få på plass erstatninger til skogeiere som følge av inntektsbortfall for å ivareta nedenforliggende infrastruktur, sier Løvenskiold. 

 

 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket   

 

I statsbudsjettet foreslås det en mindre økning til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket. Den totale økningen er på 1.6 millioner kroner, fra ca. 112 mill.kr. til 113,6 millioner. Herunder finner man budsjettpostene til utviklingsfondet for skogbruk, verdiskapingstiltak i skogbruket, samt tilskudd til skog,- klima og energitiltak.  

 

I tillegg til disse postene er LUF midlene viktig. Disse midlene kommer fra jordbruksavtalen. Her er det vedtatt en økning på   10 millioner kroner, fra 260 til 270 millioner.  

 

Utviklingsfondet for skogbruket : 

Utviklingsfondet har fått en vesentlig reduksjon i bevilgning. Her reduseres midlene fra 4,9 millioner til 3,6 millioner. Dette fondet er viktig for skogbruket, da det bidrar med penger til viktig FoU- virksomhet innen næringen.  

 

Verdiskapingstiltak : 

Denne budsjettposten øker med om lag 3 millioner kroner, fra 51,2 til 54,2 millioner. I 2022 viser Statens regnskap at man brukte i overkant av 68 millioner kroner. Denne posten er viktig da pengene fra denne potten går til viktig investeringer i skogbrukets infrastruktur. Posten treffer også bredt, da den både fanger opp kyst- og innlandsfylkene. 

   

Langs kysten ser man en kontinuerlig økning i hogstmoden skog som står langt fra vei og i vanskelig terreng. Det er også lang vei til industri, og utbygging av kaier er derfor viktig for en kostnadseffektiv og klimavennlig transport. Når det gjelder innlandsområdene ser man her et stadig økende behov for oppgraderinger av skogsbilveinettet. Dette behovet er en konsekvens av dagens krav til lastebiler, samt klimaendringer. 

 

 – NORSKOG er fornøyd med at denne potten opprettholdes i et trangt budsjett. Vi vil allikevel understreke at infrastruktur er en betydelig flaskehals for næringen. Denne mindre økningen alene vil ikke dekke det stadig økende behovet, særlig ikke når man tar kostnadsøkningene med i betraktningen, påpeker Løvenskiold. 

 

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak : 

Regjeringen foreslår å opprettholde potten på 55,9 mill.kr. til skog-, klima- og energitiltak. Av dette er ca. 40,2 mill.kr. øremerket til klimatiltak. Eksempler på dette er tettere skogplanting, gjødsling av skog, foredling av skogplanter og -frø og ungskogpleie.   

 

Regjeringen skriver selv i budsjettet at dette er blant de mest billige og kostnadseffektive klimatiltakene som kan gjennomføres. Vi snakker her om viktige klima tiltak som bidrar til økt CO2-opptak i skogen, samtidig som ressursgrunnlaget økes og skog- og trenæringen styrkes.  

 

 – NORSKOG er fornøyd med at potten opprettholdes. Dessverre tar heller ikke denne budsjettposten høyde for den generelle kostnadsøkningen. I realiteten kan man derfor risikere at aktiviteten synker. Dette er skuffende, spesielt når dette er blant de billigste klimatiltakene man kan gjøre, samtidig som en hel verden og næring vil profitere på det. NORSKOG hadde også forventet øremerkede midler til skogplanting på gjengroingsareal. Dette er godt utredet det siste tiåret, senest ved en sammenstilling av eksisterende kunnskap fra NIBIO, sier Løvenskiold.  

 

Regjeringen skriver selv at de skal vurdere å styrke eksisterende klimatiltak i skog og vurdere nye klimatiltak som har høyt potensial for økt opptak og er enkle å implementere, og legge til rette for skogplanting på nye arealer med klart miljøkriterium. Disse systemene foreligger i dag og skogbruket er klar til å ta utfordringen. 

  

______ 

 

NORSKOG begynner nå det viktige næringspolitiske arbeidet for å bidra til et budsjett som fremmer et aktivt og bærekraftig norsk skogbruk. Dette arbeidet innebærer blant annet å bidra på høringer, samt direkte kontakt med politikere.