Utbygging av skogsbilveier: – Ikke behov for reguleringsplan for annet enn veianlegg av ekstraordinær størrelse 

20. desember leverte Ola Elvestuen (V) skriftlig spørsmål til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp). Her ba Elvestuen statsråden om å bekrefte at kommunene har reguleringsmyndighet i henhold til plan- og bygningsloven for utbygging av større skogsbilveier.

 

Bakgrunnen for Elvestuens spørsmål er Statsforvalteren i Oslo og Vikens innsigelse mot arealplanbestemmelser som henviser til reguleringsbehandling i h.t. Pbl (plan- og bygningsloven) av landbruksveier. 

 

Les Elvestuens spørsmål og Sandes svar i sin helhet på stortinget.no.  

 

Anmodet om avklaring  

 

Innsigelsene fra Statsforvalteren i Oslo og Viken var basert på at Landbruksveiforskriften, som også omfatter skogsbilveiene, uttømmende regulerer godkjennelsesprosessen. Det anføres at reguleringsplankrav etter Pbl vil være ulovlig. 

 

– Denne lovforståelsen er også lagt til grunn av Statsforvalteren i Oslo og Viken i aktuelle klagesaker. Statsforvalteren har på denne bakgrunn anmodet om en avklaring på dette rettsspørsmålet, som også er viet betydelig oppmerksomhet i juridisk universitetsmiljø, påpeker Elvestuen. 

 

Bekrefter reguleringsmyndighet 

 

I sitt svar påpeker Sande at landbruksveier er unntatt fra reglene om byggesaksbehandling i plan- og bygningsloven. 

 

 – Samtidig går det frem av forarbeidene til loven at planleggingsforberedelsene i plan- og bygningsloven ikke er omfattet av dette unntaket. Til spørsmålet fra representanten kan jeg derfor bekrefte at kommunene har reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven for utbygging av større skogsbilveier. Men krav til reguleringsplan er likevel ikke til hinder for at det blir gitt tillatelse etter landbruksveiforskriften, heter det i svaret.  

 

Sande viser til at nærmere regler om planlegging, godkjennelse og bygging av skogsveier er gitt i forskrift om planlegging og godkjennelse av landbruksveier. 

 

 – Det er en forutsetning at tiltakshaver får nødvendig tillatelse etter denne forskriften før det kan etableres landbruksveier i områder avsatt til  til landbruks-, natur- og friluftformål. Når tiltaket er vedtatt av kommunen etter landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger etter forskriften om landbruksveier, er det lagt til grunn at behovet for reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er begrenset. I veiledning på temaet fra Kommunal- og Distriktsdepartementet, er det lagt til grunn at reguleringsplikten ikke utløses med mindre det gjelder veianlegg av helt ekstraordinær størrelse. Det er således en høy terskel før det må lages reguleringsplan. En høy terskel skal også vareta hensynet til å unngå unødvendig dobbeltbehandling, understreker Sande. 

 

Ikke til hinder for tillatelse 

 

Samtidig er krav om reguleringsplan ikke til hinder for at det blir gitt tillatelse etter landbruksveiforskriften. Plankrav er således ikke til hinder for å iverksette landbruksveier som er unntatte fra reglene om byggesaksbehandling i plan- og bygningsloven, jf. Rt. 2009. s 354 og LE-2023-22977.

 

– Det er kommunen som må ta stilling til om tiltaket er av en slik ekstraordinær størrelse at det er behov for reguleringsplan. I saker som gjelder etablering av landbruksveier må kommunen koordinere seg som henholdsvis landbruksmyndighet og planmyndighet, konkluderer Sande.  

 

Liten praktisk betydning 

 

NORSKOGs jurist Kristine Jacobsen er glad for presiseringene fra Sande.  

 

– Spørsmålet om reguleringsplanplikt for landbruksvei er et viktig juridisk spørsmål for våre medlemmer.  Vi merker oss at Sande viser til fjorårets sak vedrørende ombygging av landbruksvei i Nordre Follo. Her uttalte lagmannsretten at det “(…)kun er tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, som utløser kommunens plikt til å utarbeide reguleringsplan – og det er kun i disse tilfellene at manglende reguleringsplan kan utgjøre en ugyldighetsgrunn for et ellers lovlig tiltak.” Lagmannsrettens kjennelse ble anket av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, men Høyesterett forkastet anken og uttalte at de fant det enstemmig klart at anken ikke ville ført frem.   

 

Slik svaret også presiserer, er det kun et mulig behov for reguleringsplan for landbruksveier av ekstraordinær størrelse. Dette harmonerer godt med lagmannsrettens vurdering i saken i Nordre Follo, hvor det påpekes at en behandling etter forskriften som regulerer bygging av landbruksvei, vurderer de relevante natur- og miljøspørsmål, og ivaretar hensynet til en god og forsvarlig saksbehandling. 

 

I sin vurdering konkluderte altså retten i fjor at sektorlovgivningen, i sin søknadsprosess, omfatter en vurdering av relevante natur- og miljøspørsmål, og ivaretar dermed de nødvendige hensynene fullt ut.    

 

En reguleringsplan på toppen av dette ville medført unødvendig dobbeltbehandling av de samme spørsmålene. 

 

NORSKOG kan ikke se at reguleringsplanplikt for veianlegg av ekstraordinær størrelse vil få noen praktisk betydning. 

– De fleste søknader om landbruksvei når ikke opp til den høye terskelen. Når reguleringsplankravet i tillegg ikke er til hinder for at det gis tillatelse etter landbruksveiforskriften, og det følger av lagmannsrettens kjennelse at det kun er for søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven at manglende reguleringsplan kan være ugyldighetsgrunn, medfører det at manglende reguleringsplan slik vi ser det, ikke får faktisk rettsvirkning for grunneier, påpeker Jacobsen,