Nettsiden vil bli kontinuerlig oppdatert, og teksten er hentet derfra. Du finner nettsiden her.
Stormen 19. november rammet fylkene Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark hardt, med stor variasjon innenfor fylkene. Foreløpige tall viser at 1,5-1,7 mill. m3 skog har blåst ned. Skogeiere oppfordres til å ta ut skadet skog for å sikre verdiene.
Fra akuttfase til opprydding
I den akutte fasen var skogsentreprenørene sentrale i arbeidet med å rydde opp vindfall som berørte infrastruktur og kommunikasjon. Nå i oppryddingsfasen blir det viktig å redde tømmerverdier før biller og andre insekter ødelegger tømmeret. Hele næringen må samarbeide for at dette arbeidet skal gå effektivt slik at man unngår oppblomstring av stor granbarkbille i utsatte områder neste sommersesong.
Gjennom vinteren ligger det nedblåste virket trygt for insekter, og på grunn av lave temperaturer vil virket holde seg ferskt. Her har man et tidsvindu som kan utnyttes for å planlegge avvirkning og uttransport. Kommer det mye snø må arbeidet vente til våren og man kan dermed ende opp med å få for kort tid med tanke på å unngå sverming av stor granbarkbille. Hele næringen oppfordres til å tenke gjennom hvordan man best kan bidra for å berge mest mulig av tømmeret som nå ligger nede.
Yngleplass for skadegjørende biller
Vindfelt skog, som blir liggende utover vår og sommer, er mulig yngleplass for skadegjørende biller og andre insekter. De kan også gjøre skade på den skogen som står og skal vokse videre. Det er derfor viktig å få hogd, transportert ut og levert mest mulig av den vindfelte skogen før sommeren kommer.
Det finnes forsikringsordninger, og skogeier kan forsikre seg mot tap og merkostnader som følge av stormskader på skog. Skogeiere som ikke har slik forsikring må dekke tap og merkostnader som følge av stormskadene selv, slik også hovedregelen for all annen skade og forsikring fungerer.
Landbruksdirektoratet følger utviklingen
Landbruksdirektoratet vil holde løpende kontakt med statsforvaltere og skognæring i tida fremover. Tilbakemeldingene vi får brukes til å fortløpende vurdere behovet for virkemidler.
Omfang
Per 29. november lå Landbruksdirektoratets estimat på stormfelt skog på 1 mill. m3 skog. Nyere estimat fra Skogbrand forsikring basert på forsikringsgrad og innmeldte skader tyder på at omfanget kan komme opp i 1,5-1,7 mill. m3. Kartet nedenfor viser hvilke kommuner som vi per 14. desember vet er berørt og med en angivelse av kommunene som er hardest rammet av stormskader. Det er meldt om skader i 49 kommuner.
Prioriteringsliste for opprydding
Med bakgrunn i stormfellingene 19. november er Landbruksdirektoratet bedt om å komme med innspill for prioritering av oppryddingsarbeidet. Tabellen under viser Landbruksdirektoratets anbefalinger etter råd og innspill fra NIBIO. Rådene er basert på Landbruksdirektoratets vurdering av skadesituasjonen per desember 2021.
Prioriteringsliste for opprydding etter stormen 19.nov
| Prioritet |
Tiltak |
Merknad til tiltaket |
Usikkerhet |
| 1 |
Prioriter områder med vindfelt gran fremfor furudominerte områder |
Det er kun granbarkbillen (Ips typographus) som kan bygge opp angrep på stående skog etter å ha oppformert seg i vindfall. |
Sikkert |
| 2 |
Prioriter områder der store volumer av eldre granskog (hkl. IV og V) er vindfelt. |
Prioriter høy og middels bonitet. |
Ganske sikkert |
| 3 |
Prioriter større skadeområder framfor enkelttrær eller små grupper av trær |
Store volumer med vindfelt virke vil kunne gi størst oppformering av biller om de blir liggende, med fare for angrep på stående skog. |
Ganske sikkert |
| 4 |
Prioriter vindfall i lavereliggende områder |
Oppsummering fra 1970-tallet viser at det var mest skader fra 0-400 moh. |
Ganske sikkert |
| 5 |
Prioriter soleksponerte/sørvendte li-sider |
Solutsatte bestandskanter rundt hogstfelt er mest utsatt for angrep, trolig fordi billene foretrekker varmere lokaliteter og trærne kanskje er mer stresset. |
Noe usikkert |
| 6 |
Prioriter områder som hadde høye billefangster i barkbilleovervåkingen i 2021 |
Faren for massiv oppformering av billene med påfølgende utbrudd er størst der billene er mest tallrike i utgangspunktet.
Usikkerheten skyldes at det kun er 1-2 fellegrupper per kommune og at fellefangstene påvirkes av mange ulike faktorer. |
Noe usikkert |
Vindfelt skog i nøkkelbiotoper
Dersom det er vindfelt skog i nøkkelbiotoper må skogeier gjøre en avveining mellom skoghygiene og billefare opp mot miljøverdiene som skogeier skal ivareta. I tillegg vil vurdering av hva som er riktig tiltak i nøkkelbiotopen avhenge av skadeomfang og hvilke livsmiljøer som ligger til grunn for nøkkelbiotopen. Skogeier må ta kontakt med sertifikatholder for en vurdering av nøkkelbiotopen før eventuell avvirkning.
Vindfelt skog i verneområder
Generelt er det ikke ønskelig med hogst i vernede områder. Hvis det skulle oppstå en situasjon hvor hogst i vernede områder eller lignende vurderes skal det sendes inn søknad til Statsforvalteren. Se naturmangfoldloven Kap V §§ 33-37. Se også Miljødirektoratets infoside om forvaltning av vernet natur.
Vindfelt skog i kantsoner langs vassdrag
Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark skal kantsonens økologiske funksjon ivaretas, jf. bærekraftforskriften § 5, sjette ledd. Der det er nødvendig kan man hogge for så å reetablere kantsonens funksjon med tanke på å motvirke avrenning og som levested for dyr. Statsforvalteren skal ha søknad etter vannressursloven §11 dersom all trevegetasjon i kantsonen skal fjernes.
Følgeskader etter vindfall
Dersom vindfall utgjør en fare for skade på andre eiendommer (herunder personer og bygninger på eiendommene) kan grunneieren ha en naborettslig plikt til å fjerne trærne, jf. naboloven § 10, jf.§ 2
Det avgjørende er om det objektivt sett vil være forholdsmessig å kreve at grunneier fjerner vindfall som kan utgjøre en fare, når kostnadene for dette tiltaket sees opp mot størrelsen på faren. Forholdsmessighetskravet vil generelt være oppfylt dersom det reduserte skadepotensialet er større enn kostnadene ved å avverge faren. Dersom det er fare for liv og helse skal det mye til før grunneier kan unnlate å fjerne vindfall som utgjør en fare.
Hvis vindfallet ikke fjernes, og det f.eks danner seg propp i elv som fører til skade på andre eiendommer, kan grunneier være erstatningsansvarlig. Erstatningsansvaret kan etter omstendighetene inntre på ulike grunnlag. Dette er privatrettslige problemstillinger som i ytterste konsekvens avgjøres i rettssystemet, ikke av skogbruksmyndighetene.
Erstatning for stormskadet skog
Hovedregelen i naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd er at det ikke ytes naturskadeerstatning for skade man kan forsikre seg mot ved alminnelig forsikringsordning, herunder skog (Skogbrand).I naturskadeerstatningsforskriften § 19 finnes en unntaksregel. Den gjelder for skog som ikke er økonomisk drivverdig, og gjelder kun etter et pålegg fra skogbruksmyndighetene om opprydding med hjemmel i skogbrukslova § 10 eller bærekraftforskriften § 14. Vurderingen av hva som er økonomisk drivverdig foretas med utgangspunkt i skog som umiddelbart før stormen kunne vært avvirket med salgsverdi større enn vanlige utgifter til hogst og fremdrift. Det ytes ikke erstatning for skade den skadelidte faktisk får dekket av en forsikring, jf. naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd.Fristen for å søke om erstatning er tre måneder jf. naturskadeerstatningsloven § 12, og løper fra tidspunktet for vedtak om pålegg.
Erstatning for skade på annet enn skog som følge av vindfall
Det er et vilkår i naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd at skaden er en direkte følge av stormen. Det vil i utgangspunktet si at skade på annet enn skogen, så som veg, gjerde bro osv. (den indirekte skaden), som følge av vindfall (den direkte skaden) ikke er omfattet. I andre ledd finnes imidlertid en unntaksregel som sier at det i særlige tilfeller kan ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken. Det kan tenkes at noen tilfeller faller inn under denne unntaksregelen, vi anbefaler skogeier å søke dersom man er i tvil.
Generelt
Se Landbruksdirektoratets temaside om naturskadeerstatningFor mer informasjon om stormforsikring av skog, les mer på skogbrand.noDen generelle grensen for å kunne søke erstatning for stormskade er 20,8 m/s. Hvis du har fått en skade, men er usikker på hastigheten, anbefaler vi deg å søke erstatning heller enn å la være. Det er skader som direkte skyldes sterk vind med hastighet over 20,8 m/s som dekkes under naturskadeordningen.
