Skogbruket er en viktig distriktsnæring med stor økonomisk betydning både nasjonalt, regionalt og lokalt.

NORSKOG mener: 

  • Det må åpnes for at skog kan eies i aksjeselskap i større grad enn det konsesjonsloven i dag tillater. Det vil gi økt aktivitet og investeringsevne. 
  • Formuesskatt på arbeidende kapital må fjernes. 
  • Merverdiavgiften på salg av jakt og fiske fra private grunneiere er i praksis et unntak. Dette gir uakseptabel diskriminering av privat eierskap. 
  • Skattefritaket for eiendomsskatt på landbrukseiendom må opprettholdes.  

Les mer om:

Spørsmål?

Om du lurer på noe om NORSKOGs syn på skatt, avgift og og næringsvirksomhet kan du kontakte vår næringspolitiske avdeling.

NORSKOG mener at et viktig grep for å tilrettelegge for skognæringen er å åpne for bruk av aksjeselskap som eierform.  Landbruket er i dag i stor grad bundet til personlig eierskap. Dermed avskjæres landbruket fra den gunstige skatteordningen som sikrer aksjeselskapene kapitalskatt på inntekter som skal investeres videre eller beholdes i selskapet. Dette gir ikke nøytralitet i skattesystemet. I stedet settes en hel næring på siden av de valgmuligheter som andre næringsutøvere har når det gjelder tilpasning av eierform til skattemodell. 

NORSKOG mener at det må åpnes for at skog kan eies i aksjeselskap i større grad enn det konsesjonsloven i dag tillater. Dette kan løses ved å åpne for en ny eierform – «enkeltpersonsselskap». Dette kan skattlegges som aksjeselskap, men behandles som et enkeltpersonsforetak i sammenheng med konsesjonsloven.  

Skogfondsordningen trekkes frem som skogbrukets mulighet, og selv om denne ordningen er svært viktig, er pengene låst til bestemte skogformål. Man kan altså ikke bruke disse midlene til kjøp av mer skog eller investering i annen virksomhet på eiendommen. 

Likestilte skatteregler innen skogbruket vil gi økt aktivitet og investeringsevne. Dette vil igjen gi dynamiske effekter i form av flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter, og økt bosetting i distrikter som ellers trues av fraflytting. Skatt er et bedre virkemiddel enn tilskudd da det favoriserer de med aktivitet.   

 Norge bør, på lik linje med Sverige og Finland, innføre mulighet for skogsavdrag. Dette er en ordning som gjør det skattemessig mer gunstig å avvirke. Den vil dermed være avvirkingsfremmende, og samtidig bidra til at ny skogeier forbedrer sin likviditet i starten av eierperioden. Likviditetsforbedringen vil også øke evnen til å investere i utvikling av eiendommen. 

Formuesskatt på arbeidende kapital må fjernes. Formuesskatt på kapital som er investert i verdiskapende virksomhet kan vanskelig forsvares. Formuesskatten stimulerer til privatforbruk fremfor investeringer som kan skape sunne arbeidsplasser og skattbar verdiskaping. 

NORSKOG mener at det er det overskuddet bedriftene skaper som skal beskattes, ikke den kapital som er nødvendig for verdiskapingen. Formueskatt på arbeidende kapital svekker norsk verdiskaping og bedriftenes konkurransekraft. Den tapper bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon og nye arbeidsplasser, og den gjør bedriftene mindre robuste for å takle økonomisk vanskelige tider.   

Arveavgiften bør ikke gjeninnføres. Den 1. januar 2014 ble arveavgiften fjernet. Tidligere måtte man betale opptil 15 prosent i arveavgift. Dette var en svært uheldig avgift, med lite proveny. NORSKOG mener en slik avgift kun bidrar til mye byråkrati og at skatt heller bør kreves inn på opptjente inntekter. 

På statens grunn og i bygdeallmenninger har man i dag fritak for merverdiavgift på omsetning av jakt og fiskekort. I prinsippet vil jaktkort som selges fra private næringsdrivende bli dyrere enn tilsvarende jaktkort på statens grunn eller i bygdeallmenning. Denne forskjellsbehandlingen er også utvidet til å gjelde jakt som kjøpes via en jeger- og fiskeforening. I tillegg gjelder det for jakt på de eiendommer staten har ervervet og som eies i et eget aksjeselskap. 

Lovverket har nå så mange unntak for statlig virksomhet og lignende at merverdiavgiften på salg av jakt og fiske fra private grunneiere er unntak fra normal praksis. NORSKOG mener dette gir en uakseptabel diskriminering av privat eierskap, og konkurransevridning i markedet for salg av jakt- og fiske- produkter. Merverdiavgiftsfritaket må derfor også gjelde for private aktører. 

Produksjonsdelen av landbrukseiendommer er i dag fritatt for eiendomsskatt. Bolighus og bygninger som benyttes til annet enn landbruk, er likestilt med andre bygninger i kommunen. 

Til tross for dette ser vi en uthuling av landbruksunntaket ved at bygninger som benyttes til utmarksnæring og andre integrerte deler av landbruket pålegges eiendomsskatt i enkelte kommuner. Dette uthuler effekten. 

Landbrukseiendommer binder en stor kapital med svært lav avkastning. Den avkastningen eiendommen gir, er beskattet fullt ut som næringsinntekt. En eiendomsskatt på toppen av all annen beskatning vil utgjøre en betydelig reduksjon i næringens lønnsomhet. Det er derfor svært viktig at dagens unntak i eiendomsskatteloven opprettholdes, og at uthuling motvirkes.