I går presenterte Motorferdsellovutvalget sin utredning til Klima- og miljøministeren. I utvalgets utredning innskrenkes grunneiers rettigheter, samtidig som jordbruks- og skogbruksbegrepet holdes på et restriktivt nivå.
Motorferdsellovutvalget er et offentlig lovutvalg nedsatt for å gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Siden utvalget ble opprettet i 2021 har NORSKOG vært en del av referansegruppen.
Se overleveringen av utredningen på regjeringen.no.
– Det har vært sentralt for utvalget å foreslå en lov som ivaretar hensynet til naturen og friluftslivet, blant annet ved å fastsette rammer for hvilken ferdsel kommunene kan tillate, tilrettelegge for at ferdselen kanaliseres og ved å kreve at den samlede belastningen på naturen vurderes, forklarte utvalgsleder Nordrum under presentasjonen.
Positivt med en grundig utredning av ny lov
Det er positivt at man nå har fått frem et forslag til en ny motorferdsellov som søker å klargjøre og rydde i uklare hjemler, og å tilpasse loven mer til dagens problemstillinger, påpeker fungerende næringspolitisk sjef i NORSKOG, Kristine Jacobsen.
– Motorferdselloven i dag er fra syttitallet, og utdatert hva angår en rekke problemstillinger, til tross for noe modernisering underveis. Det er viktig at utvalget har brukt lang tid på å gå grundig inn i problemstillingene, og også se på spenningsfelt og harmonisering med annet regelverk.
Innspill via referansegruppen
NORSKOG har i arbeidet sittet i utvalgets referansegruppe. Norges Skogeierforbund og Norskog har her argumentert for at jakt og fiske bør ses som en naturlig del av grunneiers landbruksvirksomhet og utnyttelse av egen eiendom, samt enklere adgang til barmarkstransport i næring. Organisasjonene har i arbeidet vært tydelige på følgende:
- Organisasjonene ønsker at det skal bli enklere for grunneiere å få kjøre i næringssammenheng, og er opptatt av behovet for forutsigbare rammebetingelser for å kunne utnytte utmarksressursene på eiendommen. Tillatelser med lengre varighet, adgang til motorferdsel på barmark utenfor traktorvei og å fjerne kravet til merverdiavgiftsplikt var blant forslagene organisasjonene kom med.
- (…)NORSKOG og Norges Skogeierforbund mener det bør være mulig å få tillatelse til å kjøre på barmark utenfor traktorvei for transport av proviant, brensel og lignende til utleiehytter. Ønske fra ulike næringsaktører om utvidet adgang til barmarkstransport kommer også til uttrykk gjennom en rekke klagesaker som Miljødirektoratet har behandlet, der Statsforvalteren i Trøndelag har omgjort vedtak om bruk av ATV på barmark for inn- og utkjøring av bagasje, våpen, ammunisjon og proviant i forbindelse med jakt. Meråker Brug har i møte med utvalget også påpekt behovet for motorisert transport ved drift av utleiehytter. De opplever dagens ordning med tillatelser som byråkratisk og at de ikke får tillatelsene de vurderer som nødvendige for å drifte og vedlikeholde sine utleiehytter.»
Ikke gehør for jakt og fiske som næring på lik linje med jordbruk og skogbruk
NORSKOG har dessverre ikke fått gehør for å se på jakt, fiske og fangst som en næring på lik linje med skogbruk og jordbruk, ei heller direkte adgang til motorisert ferdsel for utmarksnæring eller enklere adgang til barmarkstransport i næring.
Jakt, fiske, fangst og utmarksbasert reiseliv, forblir utenfor definisjonene, slik også dagens rettstilstand er. «Utvalget foreslår ikke å utvide hjemmelen til å gjelde annet enn jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring i tradisjonell forstand. Gårdsturisme og lignende næringsvirksomhet som kan tolkes inn i et utvidet landbruksbegrep, vil dermed ikke omfattes av denne bestemmelsen, men må behandles på samme måte som annen utmarksnæring, se kapittel 20.3. Det samme gjelder motorferdsel i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking, også dersom dette er med på å gi inntektsgrunnlag til et gårdsbruk.»
Utvalget diskuterte hvorvidt utmarksnæringer skal ha direkte adgang til motorferdsel for å skape forenkling og forutsigbarhet for næringsutøveren, forklarer Jacobsen.
– Utvalget har imidlertid landet på at dette fortsatt må være tillatelsesbasert, for å unngå problemer med å skille mellom næring, hobby og rekreasjon. I tillegg mener utvalget at direktetillatelse ville ført til mer motorferdsel i utmark, og at føre-var prinsippet, samt at kommunene har kompetanse til å vurdere behovet konkret gjennom søknad, gjør tillatelsesbasert motorferdsel nødvendig for å sikre natur, friluftsliv og samisk kulturøvelse.
Foreldet syn på næringens utøvelse i dag
NORSKOG hadde håpet på en rettsutvikling på dette området, med en endring i både motorferdselloven og gården som ressurs. At ordinære driftsmåter i dagens gårdsdrift, som er vesentlig utviklet siden syttitallet, ikke inkluderes i landbruksbegrepet, viser etter vårt syn et foreldet syn på næringen og næringens rammebetingelser.
– Når loven i tillegg legger opp til en ekspropriasjonsadgang for kommunene til løypetraseer for skuterkjøring, viser dette at annen bruk av utmark prioriteres foran nødvendig landbruksnæring i utmark, i tillegg til at grunneiers rettigheter svekkes, påpeker Jacobsen.
Innføring av gebyr for saksbehandling
Forslaget til ny lov foreslår også at kommunestyret skal kunne gi forskrift om gebyr for behandling av søknader om motorferdsel, og at gebyret ikke skal være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. I tillegg foreslås det at kommunen skal ha en hjemmel til å kreve brukerbetaling til dekning av kostnader med utredning, etablering og drift av snøskuterløyper. Gebyrregulativ for søknad om bruk av motorisert ferdsel i utmark som et ledd i næringsvirksomhet vil bli et fordyrende ledd, og taler etter NORSKOG sitt syn for at nettopp utmarksnæring burde hatt et direkte unntak i loven.
Følger arbeidet videre
NORSKOG vil nå foreta en grundig gjennomgang av utredningen.
– NORSKOG vil nå følge opp arbeidet med utredningen videre, og også se på andre relevante momenter i denne. Dette inkluderer eiendomsretten, næringsbegrepet, forvaltningspraksis, distriksthensyn, nødvendig kjøring for vedlikehold av infrastruktur, forholdet til plan- og bygningsloven, samt hvordan lovlig opparbeidede traktorveier skal forstås, avslutter Jacobsen.
NORSKOG tar imot innspill til den foreslåtte loven, og vil levere høringsinnspill til NOU’en innen fristen. Høringsinnspillet vil publiseres i sin helhet på våre nettsider.
Andre viktige punkter i NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov — Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) :
- Uforutsigbare tillatelser
Det vil i tillegg bli anledning for kommunene å endre eller trekke tilbake en tillatelse til motorferdsel gitt i medhold av kapittel 5, hvor kommunen kan åpne for motorferdsel gjennom særskilte tillatelser. Kapittelet inkluderer blant annet skiløyper og utmarksnæring. Dette kan potensielt skape liten økonomisk forutberegnelighet for de som mottar tillatelser, til tross for at adgangen til kommunens endring eller tilbaketrekking må følge av «så langt det er nødvendig». Utvalget skriver at «I denne begrensningen ligger det en viss terskel for kommunens mulighet til å endre gitte tillatelser. Begrensningen peker mot en forholdsmessighetsvurdering, der myndigheten på den ene siden må legge vekt på hensynene som taler for endring og på den andre siden de ulempene endringen medfører for den som har fått tillatelsen»
NORSKOG håper en slik tilbaketrekking av tillatelser får en høy terskel, og at det brukes særdeles restriktivt for motorisert ferdsel i utmark i næringsvirksomhet knyttet til skogbruk, jordbruk og utmarksbasert næring. Dette er marginnæringer med behov for forutsigbarhet.
- Ikke utvidet adgang til skjøtsel for kapitalskogeiere
Norskog og Norges Skogeierforbund har også tatt opp behovet for å drive skjøtsel i skogen for skogeiere som ikke driver næring. I møte med utvalget ble det vist til endring i skogbeskatningen i 2016, som innebærer at det nå er færre skogeiere som leverer næringsoppgave, og at eiendommer opptil 1000 dekar kan havne i kategorien kapitalskogeier – som altså er skogbruk utenfor næring. Norskog og Norges Skogeierforbund mener disse også bør drive skjøtel i skogen for å kunne ta ut virke på sikt, og at det er behov for å kunne bruke motoriserte fremkomstmidler i utmark for dette formålet. «Utvalget legger til grunn at behovet for skjøtsel først og fremst er relevant for de som driver aktiv næring, og ønsker ikke å gi utvidet adgang til skjøtsel for grunneiere som ikke driver virksomhet som kan betegnes som skogbruksnæring, se kapittel 20.2. For de som driver aktivt skogbruk, vil det være adgang til å bruke motoriserte hjelpemidler som er nødvendig for å utføre skogsarbeid.»
- Behov for konsekvensutredning
Utvalget foreslår at konsekvensutredning av planer om motorferdsel skal reguleres etter de alminnelige reglene om konsekvensutredning av planer etter plan- og bygningsloven og konsekvensutredningsforskriften. Utvalget vurderer at behovet for konsekvensutredning av løyper er stort, og foreslår derfor at løyper med lengde på over 500 meter tas inn i vedlegg I til konsekvensutredningsforskriften, mens kortere løyper tas inn i vedlegg II.
- Strengere krav til begrunnelse av vedtak
«Utvalget har merket seg at endel kommuner ikke begrunner vedtakene sine godt nok, og at kommunene i varierende grad anvender prinsippene i naturmangfoldloven. I saker som omhandler natur og miljø, er det flere hensyn som kan tilsi at det bør foreligge særlige retningslinjer og krav til begrunnelse. Natur- og miljøinteressene er ikke part i saken, og det er nettopp i saker der parten – den som for eksempel søker om tillatelse til motorferdsel – får innvilget søknaden sin, at det er særlig viktig at hensynet til natur og miljø er godt vurdert og begrunnet. Utgangspunktet er altså et ganske annet enn etter de alminnelige forvaltningsrettslige reglene, der reglene om begrunnelse først og fremst er ment å ivareta hensynet til parten.»
- Tillatelser på maks fire år og behandling etter pbl
Tillatelser bør etter utvalgets syn begrenses til et angitt tidsrom, og bør ikke kunne gis for en lengre perioder enn fire år. En avgrensning av tillatelsene til fire år gir kommunen anledning til å revurdere omfanget av motorferdselen i lys av ny kunnskap og prioriteringer, for eksempel basert på beskrivelsen av miljøutfordringer i den kommunale planstrategien. - Utvalget har foreslått at en del vedtak skal behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. For disse vedtakene – for eksempel om etablering av snøskuterløyper – er det plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler som gjelder. Samlet sett innebærer dette at det blir bedre samordning av ulike interesser i motorferdselsaker og at man får et bedre grunnlag for å ta hensyn til den samlede belastningen av motorferdselen. Etter plan- og bygningsloven kan vedtak om reguleringsplan påklages og endringene vil derfor ikke svekke natur- og friluftsorganisasjonenes mulighet til å klage på vedtak om etablering av snøskuterløyper.