Energi- og miljøkomiteen behandler nå fjorårets representantforslag om forbud mot all hogst av gjenværende naturskog i Norge. – Det vil ikke være optimal utnyttelse av skogvernbevilgningene å verne all naturskog, påpeker klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i sitt svar på forslaget.
Representantforslaget om umiddelbart forbud mot gammelskog ble fremsatt i Stortinget 19.12 i fjor. Forslaget ble fremmet av Venstre-representantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Ikke tilstrekkelig kartlagt
– En stor del av norsk gammelskog/naturskog er i dag formelt vernet som naturreservat, nasjonalpark eller landskapsvernområde. Likevel er det mange viktige gammelskog-/naturskogområder som hverken er tilstrekkelig kartlagt eller vernet, påpeker representantene i sitt forslag.
I tillegg til et umiddelbart forbud mot all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, ba man i forslaget også om kartlegging av all gammelskog/naturskog innen 2025, samt at all gammelskog/ naturskog i Norge formelt vernes innen 2030.
Frivillighet må være grunnlaget for vern
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sendte forrige uke sitt svar på forslaget til Stortinget. Her påpeker Statsråden at et hogstforbud med påfølgende vern vil kunne ha betydelige konsekvenser både for skogpolitikken og for frivillig skogvern. Budsjettmidlene til skogvern vil også måtte økes betydelig.
– NORSKOG vil berømme Statsråden for å gi et godt faglig og balansert svar. Statsråden ser den positive utviklingen i biologisk mangfold i skogen som har skjedd de senere år. Det har blitt mer av den eldste skogen. Dette viser at skogbruket er inne i en god utvikling, noe det er grunn til å tro vil fortsette, sier Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef i NORSKOG.
– Forslaget om vern av all gammelskog/naturskog i Norge innen 2030 vil bryte med prinsippene i samarbeidet mellom miljømyndighetene, private skogeiere og skogeierorganisasjonene om frivillig skogvern. Dette vil undergrave samarbeidet om frivillig vern av privateid skog, understreker Bjelland Eriksen.
NORSKOG støtter Statsrådens syn på konsekvensene av forslaget som her er fremmet, og mener dette i praksis vil medføre tvangsvern av skog.
– Vi spør oss også om hvorvidt all gammel/naturskog er verneverdig etter dagens kriterier for representativt vern. Vår erfaring med å bistå grunneiere med å tilby til vern tilsier at dette ikke er tilfelle, sier Anders Ringstad, leder av NORSKOGs konsulentavdeling.
Økende andel gammelskog
I sitt svar til forslaget påpeker også Statsråden at skogen med bestandsalder over 160 år har økt fra 1,3 prosent i 1996 til 3,8 prosent av den produktive skogen i Norge i 2016.
– Eksempelvis er over 13 prosent av den produktive skogen definert som biologisk gammel skog, mens 3,8 prosent har en bestandsalder over 160 år. Naturskog er definert på flere måter, men kan omfatte opp mot 30 % av det produktive skogarealet. Skal forslaget gjelde så store arealer vil konsekvensene for skogbruk og skognæring være betydelige, heter det i svaret.
NORSKOG er glade for at Bjelland Eriksen her minner om at andelen virkelig gammel skog øker, og at forslaget derfor vil ha store konsekvenser for skognæringen.
– Det er riktig at noe av den eldre skogen hogges. Samtidig vil det stadig være nye arealer som faller inn under denne kategorien. Det å ha en målbar definisjon av gammelskog er derfor viktig, sier Ringstad.
Etablerer meny av tiltak
I sin konklusjon til Stortinget understreker Statsråden også viktigheten av å gjennomføre tiltak som sikrer at vi bedre tar vare på naturen, samtidig som vi legger til rette for bærekraftig og langsiktig ressursutnyttelse.
– Dette blir en viktig del av arbeidet med ny stortingsmelding om natur. Regjeringen vil også etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand. En meny av tiltak skal først etableres for økosystemet skog.
– Regjeringen planlegger at man etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper vil ta stilling til hvilke tiltak som eventuelt skal gjennomføres for å opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden i økosystemet skog, og jeg mener dette er den beste måten å arbeide helhetlig med disse temaene, konkluderer Bjelland Eriksen.